Fra venstre dronepilot Kenny Åserud ved Nedre Romerike Brann og redning leverer dronebilder til geologene Graziella Devoli og Kjetil Indrevær. Ute er det minus 12 grader og 6-7 sekundmeter vind, men pilotene kan trygt operere inne fra bussen til Oslo Brann og redning mens en spotter følger drone under VLOS operasjonen. Foto: Anders Martinsen

Droner som sikkerhetsverktøy i Gjerdrum: NVE: – Dronedata var alfa og omega i overvåkingen etter leirskredet

Droner var et avgjørende verktøy når NVE fungerte som rådgiver for politiet i deres sikkerhetsarbeid etter skredet i Gjerdrum. Det sier senioringeniør i NVE, Toril Wiig.
Anders Martinsen og Jan Frantzen

I et innsatsområde er sikkerheten til de som deltar i arbeidet helt avgjørende. Derfor har alle etater i beredskap i Gjerdrum brukt dronedata de siste ukene. Det gjelder også Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Toril Wiig er senioringeniør i geoteknikk i NVE og forteller at de blant annet har brukt bildene til å gjøre sikkerhetsanalyser for politiet.

Helt siden skredet gikk ved 04-tiden natt til 30. desember har NVE overvåket området i og rundt skredet i Gjerdrum. Dronebildet her fra 14. desember viser dramatikken som har oppstått i det leirskredet gikk, men også behovet for å følge utviklingen tett videre. Foto: Anders Martinsen

– Politiet rekvirerte droner til å begynne med fordi de ønsket å få oversikt over gropa og lage terrengmodeller, slik at de kunne planlegge redningsarbeidet og vurdere sikkerheten til de som skulle inn i området. For oss var det viktig å ha oversikt til enhver tid over hvordan skredet utviklet seg, slik at man hadde muligheter for evakuering ved behov. Det var helt avgjørende for å kunne gjøre redningsarbeidet så trygt som mulig, forteller Wiig, som sier at enhver bevegelse i gropa innebar risiko.

– Da var dronene et viktig sikkerhetsverktøy, for med dronebilder kunne vi følge med på oppsprekkinger i terrenget bak skredkanten døgnet rundt. Dermed kunne vi operere som rådgivere for politi og kommune i forbindelse med sikkerheten. Det går på risiko for videre utvikling av skredet og når og hvordan de kan ta seg inn i søkeområdet. Vi har hatt folk som har sittet og overvåket bildene fra dronene kontinuerlig for å identifisere eventuelle sprekker, og mulig utvikling av skredkanten. De har sittet og sett gjennom både infrarødt kamera og vanlig kamera, natt og dag, for å vurdere bildene i sanntid, forteller Wiig.

Slik så det ut på skjermen til dronepilotene. Utstyrt med drone med 20-80X zoom kunne de observere store deler av rasområdet døgnet rundt. På natten brukte man termisk sensor som gjorde at man kunne oppdage temperaturforskjeller i leirmassene. Droner opererte i høyde fra bakkenivå og opptil 120 meter over bakken. I bakgrunnen av bildet, sentrum av Ask sentrum. Foto: Anders Martinsen

Se Dronemagasinets dronefilm fra skredområdet i Gjerdrum 

Fakta

Dronemagasinets reportasjeserie fra Gjerdrum 

Mange etater har vært involvert i søk- og redningsarbeidet etter leirskredet i Gjerdrum 30. desember, og droner har vært et essensielt verktøy for flere av dem. Dronemagasinet har besøkt Gjerdrum tre ganger siden nyttår, for å få et innblikk i arbeidet og for å fortelle historiene bak bildene. Vi setter også fokus på hvordan droner trygt og sikkert kan brukes i innsatsområder.

Svært nyttig

NVE hadde vakt 24 timer i døgnet så lenge det pågikk redningsarbeid i gropa. Dermed kunne de trykke på alarmen dersom de oppdaget sprekkdannelser som kunne føre til utrasing.

– Bildene hjelper oss til å tolke og forstå bevegelsene av skredmassen. Og så ser vi endringer fra dag til dag i hvordan skredmassen beveger seg. Det er en plastisk masse som ligger der, og det er viktig å observere hvordan den beveger seg for å skjønne hva som er risikomomentene.

Overvåkning av leirmassene etter skredet var sentralt for geologene ved NVE. Sør for det sentrale deler av rasområdet kunne man ved hjelp av drone følge leirmassene som hadde området dette huset. Hver dag dokumenterte dronene området, slik kunne man også følge med på eventuelle endringer. Foto: Anders Martinsen

– Hvis dere ikke hadde tilgang til drone, hvordan ville dette arbeidet blitt gjort da?

– Da hadde vi måttet bruke helikopter og da tar det lengre tid å få oversikt. Man må dessuten i lufta flere ganger daglig, og får ikke det kontinuerlige overblikket. Man kunne også brukt kikkert og avstandsmålere og fulgt med på punkter, men det hadde blitt mer omfattende. Da får man punktinformasjon i stedet for fullt overblikk hele tiden og muligheten til å styre som man vil.

Flere ganger etter skredet 30. desember 2020 har det gått nye skred i området. Her bilder fra et nytt mindre skred på østsiden av området som ble berørt. Droner i luften på oppdrag fra NVE fanget opp skredet med det samme. Fortsatt er det bevegelser i området. Foto: Anders Martinsen

NVE bruker selv droner til kartlegging, og er godt kjent med teknologien. I Gjerdrum var det imidlertid hensiktsmessig å bruke dronebildene fra Andøya Space Center.

– Dronedata har vært svært nyttig i denne operasjonen. Vi får god oversikt og kan styre dronen dit vi ønsker og har spesiell fokus. Det var alfa og omega for oss i den kontinuerlige overvåkingen, sier Wiig.

Se Dronemagasinets dronebilder fra skredområdet i Gjerdrum