Gikk på dagen, vil inn i styret i Nordic Unmanned
I en egen erkjennelse av at han er bedre til å gründe enn å drifte, gikk Knut Roar Wiig av etter 8,5 år som ubestridt leder i Nordic Unmanned. Men aksjene sine selger han ikke.– Jeg beholder aksjene. Hvor mye de er verdt akkurat nå vet jeg ikke. Men jeg ser frem til å bli en aktiv aksjonær, sier Knut Roar Wiig (44) dagen derpå.
Om han beholder aksjene, høres det i alle fall ut som det gikk hardt for seg i Nordic Unmanneds hovedkontor i Havneparken i Sandnesvågen i helgen. Det er bare tirsdag, men Wiig forteller at han kjører med en Heckler & Koch HK416 maskingevær i bilen. Han har håndfri kontakt med telefonen, og vi hører ham rulle ned vinduet og snakke om våpenleveringen.
– Kjører du rundt i Stavanger med maskingevær, ammunisjon og sluttstykke?
– Ha ha, nei! Jeg har bare blitt så gammel at jeg leverer fra meg Heimevernsutstyret mitt, sier Wiig.
LES OGSÅ: Går på dagen
LES OGSÅ: Rekordoverskudd, men fortsatt tro
Tilbakeblikk
Knut Roar Wiig hadde overtatt farens vinimport, da han og kompisene fikk en ide i 2014 om å starte med droner.
De forsto etter hvert at det å lage droner ikke ga klingende mynt i kassen, det måtte heller handle om hva dronene kunne levere av tjenester. Fra Stavanger var det naturlig å tenke seg å jobbe for oljebransjen. Men det gikk ikke noe særlig. Så satset de på det militære. Det har heller ikke gått særlig bra. I stedet fant selskapet sin nisje i havovervåking. Mens det norske Kystverket har satset på egne kontrakter, har det felleseuropeiske Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) begynt å handle dronetjenester for maritim overvåking og grenseovervåking med droner i stedet for helikopter.
LES OGSÅ: Slik bygget de dronesuksessen
Wiig husker godt den første 14-millionerskontrakten i 2018, som startet det kommersielle eventyret. Siden satset selskapet enormt på vekst, landing av kontrakter og oppkjøp av selskaper. Men økt omsetning har ikke ført til økt inntjening. I stedet har tapene blitt større, og selskapet har hentet inn stadig mer penger gjennom utvanning av aksjene.
Etter at selskapet gikk på børs i 2020 så det lenge lyst ut, men på slutten av 2022 falt aksjen som en stein, og tapene ble tydelige for alle. Selskapet styrte mot underskudd på rundt 230 millioner kroner.
På den annen side har selskapet ordrereserver på rundt 1 milliard kroner de neste tre årene. Det har altså handlet om å få pengene til å renne den riktige veien, og mandag 13. mars ble resultatene av drakampen klar. Knut Roar Wiig går ut, og inn kommer omreisende kriseleder og såkalt «management for hire», sørlendingen Arne Roland.
LES OGSÅ: Går på dagen
LES OGSÅ: Rekordoverskudd, men fortsatt tro
Roland har 30 års erfaring fra industrilederskap. Han har 20 år i Aker-konsernet. De siste årene har han vært i valgstyret til Nordic Unmanned, og fulgt med fra sidelinjen. I en pressemelding sa han at selskapet har en stor fremtid.
– Jeg er ekstremt motivert for å bidra til selskapets suksess i rollen som midlertidig administrerende direktør, sa han.
Tirsdag formiddag svarte han ikke på telefon, men var ifølge styreleder Nils Johan Holte i Nordic Unmanned opptatt i møter.
– Han startet allerede mandag. Han kom alene, og er i full gang med å bli nærmere kjent med selskapet, sier Holte.
Altså kan man anta at prosessen har pågått en stund.
Tok selv initiativet
Men tilbake til Knut Roar Wiig. Han har levert fra seg utstyret til Heimevernet, og forteller gjerne om bakgrunnen for at han går av.
– Det er ganske udramatisk. Jeg har hatt jobben i 8,5 år, og bygget opp selskapet til der vi er nå. På et tidspunkt går selskapet over i fasen vi er i nå, med fokus på produksjon og drift, og levere på den kontraktsporteføljen en har. Det var naturlig å overlate dette til andre, som er flinkere på drift og den delen der.
– Hvem tok initiativet til at du skulle gå?
– Jeg gjorde det, det er noe jeg har tenkt på lenge. Siden selskapet er børsnotert, er dette meldingspliktig. Så beslutningen ble tatt like før tidspunktet for børsmeldingen mandag morgen.
– Fikk du et tilbud du ikke kunne si nei til – an offer you couldn’t refuse?
– Nei, det handler ingen ting om det, sier Wiig.
– Men du hadde vel fortsatt lyst å holde på?
– Jo, jeg er fortsatt en stor aksjonær, og kommer til å være aktiv aksjonær i en litt annen rolle enn jeg har hatt med det daglige ansvaret. Jeg beholder min store aksjonærpost, og vil jobbe til det beste for selskapet, og får aksjene til å yngle mest mulig. Det er planen.
– Utenfra?
– Ja, riktig. Eller, jeg har ambisjoner om å bli valgt inn i styret i generalforsamlingen i mai, sier Wiig.
Tar ansvar
Men han gikk altså på dagen. Slik må det være i et børsnotert selskap. Han har ingen planer om å legge seg på en strand eller ta noen lang pause. Men akkurat hva han skal bedrive tiden med vil han ikke si.
– Jeg er entreprenør og visjonær i forhold til det å bygge opp et selskap. Selskapet har 90 millioner euro i backlog, altså rundt 1 milliard kroner i ordrereserver. I en driftsfase finnes det flinkere folk enn meg. Det er hva dette handler om, sier Wiig.
Det er kanskje mager trøst at aksjeprisen har fortsatt å synke uten Wiig til å holde i rattet. Aksjen kostet 4,70 kroner fredag ettermiddag. Den har falt ca en halv krone siden det, og er i skrivende stund på 4,3 kroner tirsdag ettermiddag.
Det store spørsmålet er hvordan Nordic Unmanned skal tjene penger på omsetningen sin. Wiig mener selskapets posisjon er unik. Han synes det er feil å snakke om inntjening, og vil heller snakke om hvor bra selskapet er posisjonert i forhold til andre selskaper.
– NU har et kommersielt momentum som knapt noen andre i verden har. Sammenlignet med andre tjenesteleverandører globalt er ingen i nærheten av omsetningen vi har. Jeg ser at ingen taper så lite per omsatt krone som Nordic Unmanned. Det er mitt perspektiv.
– Men forventning på avkastning på aksjen har stupt, og inntjeningen per aksje må opp?
– Ja, det er åpenbart. Nå skal selskapet ha fokus på drift, og er i en annen fase. Jeg har hatt fokus på å bygge selskap og teknologi, operasjoner, systemer og alt som skal til.
LES OGSÅ: Går på dagen
LES OGSÅ: Rekordoverskudd, men fortsatt tro
– Når innså du at du ikke var rett mann til å lede selskapet over i en driftsfase?
– Det er en tanke som har modnet seg. Jeg har sett at man trenger folk til ulike oppgaver hele tiden, sier Wiig.
Som altså har stor tro på aksjen, og vil styre selskapet gjennom en plass i styret om han får det til.
– Jeg har mye å bidra med i forhold til strategi, og valgene som skal til. Jeg har ekstremt god bransjeforståelse.
– Hvor stort ansvar har du for at selskapet ikke har tjent penger på driften de siste årene?
– Jeg har stort ansvar. Det er jo ansvaret en daglig leder har, det. Men hvis du er sjef for en bank, kan du se på egne tall, eller sammenligne med konkurrenter og se om du leverer bedre tall enn de, og det er mitt perspektiv.
Selskapet har i dag rundt 150 ansatte, og veksten har vært god for Wiig. Han har hatt det moro.
– Jeg har mange gode minner. Det å sette seg høye mål som de færreste har hatt tro på, og så gjennomføre og lykkes er stort.
Vil ikke kommentere sluttavtale
I EMSA-systemet har Nordic Unmanned vunnet frem store kontrakter, men selv husker han best den første i 2018.
– Kontrakten på 14 millioner euro, mens vi hadde ti ansatte, det var det store gjennombruddet, og en av tingene jeg husker best.
– Men driften har vært dyr?
– Alt du gjør første gang er dyrere, man vil forbedre driftskostnadene etter hvert som du lærer. Nøkkelen er stabile leveranser med volum og ikke minst kunne holde minimumsaktivitet.
Arne Roland tar midlertidig over, og kommer fra helikopterbransjen. Wiig avviser at det er tegn i tiden.
– Vi har hele tiden hentet mye folk, og har mye å lære fra helikopterbransjen. Det er en konsolidert bransje hvor alt dreier seg om drift, og det er viktig kunnskap.
Wiig er ikke tilgjengelig for andre dronebedrifter, om noen skulle ha våte drømmer om involvering fra den visjonære lederen i vest.
– Nei, jeg er bare tilgjengelig for Nordic Unmanned i tiden som kommer.
– Hva sier sluttavtalen?
– Vi har inngått en avtale som jeg ikke kommenterer, avslutter Wiig.
LES OGSÅ: Går på dagen
LES OGSÅ: Rekordoverskudd, men fortsatt tro
LES OGSÅ: Slik bygget de dronesuksessen