Forsvaret skal ha droner til 300 millioner kroner – Plikter å handle norsk
Når Forsvaret de neste årene skal handle droner for inntil 300 millioner kroner, mener Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned at Norge plikter å handle fra norsk industri.– Så lenge norske leverandører tilbyr hva Forsvaret har behov for på en kosteffektiv måte, mener jeg Forsvaret plikter å kjøpe norske produkter, sier daglig leder Knut Roar Wiig hos droneprodusenten Nordic Unmanned i Sandnes.
De siste årene har Norge brukt unntaksbestemmelser fra regler om åpen konkurranse for både å velge norsk og ikke velge norsk til Forsvaret.
Forsvaret forbereder nå innkjøp av rundt 400 droner av ulike typer til mellom 150 og 300 millioner kroner. Innkjøpene er det største dronekjøpet i Norge noensinne, og omtales som en mulig gamechanger for dagens, relativt lille, norske droneindustrien.
I utgangspunktet skal alle offentlige innkjøp av en viss størrelse ut på internasjonalt anbud. Likevel åpener EØS-avtalens artikkel 123 for at man på enkelte områder kan velge nasjonalt på grunn av vesentlige sikkerhetsinteresser og forsvarsformål.
Spørsmålet er da når dette treffer inn. Stortinget svarte i 2016 med å legge frem Nasjonal forsvarsindustriell strategi.
«Regjeringens formål med denne meldingen er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.» heter det.
Åtte strategiske områder
På den ene siden ønsker norsk industri å kunne levere til utenlandske forsvar. På den annen side ønsker man å være foretrukket i eget hjemlands nasjonale forsvarsleveranser. Den internasjonale trenden har også vært utfordrende for norsk industri.
«Forsvarsanskaffelser har i praksis vært ansett å falle utenfor EUs indre marked, med bakgrunn i den tradisjonelle unntaksbestemmelsen i EUs grunnleggende traktater.» heter det i meldingen, som samtidig peker på muligheten, viljen og evnen til å velge norsk når det er mulig:
«Regjeringen vil videreføre trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien. Samarbeidet har historisk vært vellykket, og er et nasjonalt komparativt fortrinn som fortsatt bør utnyttes, spesielt ettersom utviklingskostnadene generelt er økende.», het det i meldingen.
ÅTTE SATSINGSOMRÅDER: Særlig disse åtte områdene skal bestemme om Forsvarsdepartementet skal velge norsk industri. Faksimile Stortingsmelding 9 – Nasjonal forsvarsindustriell strategi.
Den vektlegger åtte strategiske områder, som gir muligheten til å bruke unntaksbestemmelsene om åpen konkurranse.
- Kommando-, kontroll- og informasjonssystemer
- Systemintegrasjon
- Autonome systemer
- Missilteknologi
- Undervannssensorer
- Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff
- Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål
- Levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luftsystemer
Når det bør velges norsk
Da Stortinget la frem sin strategi gjennom stortingsmeldingen i 2016, opprettet man også anskaffelsesinstitusjonen Forsvarsmateriell.
Forsvarsdepartementet laget samme år en nærmere tolkning av unntaksbestemmelsene, i et dokument kalt «Operasjonalisering av Nasjonal forsvarsindustriell strategi».
I den legger Forsvaret opp til en nærmere kontakt mellom Forsvaret og industrien, med møter, organer, erfaringskonferanser med videre.
I operasjonaliseringsdokumentet skrev Forsvaret direkte at man burde velge norsk der man kunne:
«Ved anskaffelser av materiell der norsk industri har forutsetninger for å levere kosteffektive løsninger som møter Forsvarets behov, og som er relevante for å opprettholde industriell kompetanse innenfor de teknologiske kompetanseområdene, som er et av hovedelementene i strategien, bør imidlertid Forsvaret benytte nasjonal industri.»
Vurdering og analyse
Det er Forsvarsdepartementet som bestemmer dette, gjennom en såkalt forsvarsindustriell vurdering tidlig i prosessen. Hvis den indikerer at norsk industri kan levere, skal den følges opp med en grundigere forsvarsindustriell analyse.
En av faktorene som skal vurderes, er om satsingen på å velge norsk kan føre til økt eksport, heter det i operasjonaliseringsdokumentet:
«Ved valg av nasjonal utvikling er det viktig å satse på områder der forsvarsindustrien i Norge har en reell mulighet til å lykkes, også på det internasjonale markedet. En nasjonal løsning der man ikke lykkes på eksportmarkedet, kan føre til økte levetidskostnader for forsvarssektoren, samt at forsvars-industrien i Norge får ensidig avhengighet av investeringer fra den norske forsvarssektoren.»
Kraftige reaksjoner
Bruken av unntaksbestemmelser er ikke alltid åpenbart.
Forsvarsindustrien raste og opposisjonspolitikere reagerte da Dronemagasinet i februar i fjor avslørte at det norske Forsvaret i 2018 hadde inngått avtale om å handle droner for 152 millioner kroner fra amerikanske AeroVironment. Siden kom det også frem at Forsvaret hadde omgått konkurranseregelverket også i 2010.
REAGERTE: – Forsvaret har omtrent solgt seg til djevelen. De kjøper billig, men oppfølgingen er svært dyr, sa salgsdirektør Niklas Nyrot hos Robot Aviation. Faksimile nyhetssak.
Forsvarsmateriell svarte da at man brukte unntaksregelen fordi man mente AeroVironment var eneste som kunne levere. Norsk industri repliserte at man var ikke en gang spurt.
På den annen side valgte Forsvarsdepartementet bort alt annet enn norsk, da man i juni 2018 inngikk kontrakt med verftet Vard Langsten om bygging av tre nye helikopterbærende kystvaktfartøyer med isforsterkede egenskaper for 5,2 milliarder kroner.
Kun norske verft fikk delta i konkurransen, av hensyn til Forsvarets forsyningssikkerhet og beredskap.
– Regjeringen har […] dessuten sørget for at fartøyene skal bygges ved et norsk verft for å sikre nasjonal beredskap og sikker forsyning innenfor det maritime området. Og ikke minst sikrer regjeringen arbeidsplasser for norsk verftsindustri, sa forsvarsministeren Frank Bakke Jensen til regjeringen.no.
Hva med dronene?
Spørsmålet er dermed åpenbart: Vil Forsvarsdepartementet gå for en norsk løsning i kontraktene som de neste årene skal inngås om kjøp av 400 droner?
Forsvarsmateriell ba i fjor høst Forsvarsdepartementet gjennomføre de omtalte forsvarsindustrielle vurderingene og eventuelt analysene for droneinvesteringen.
I et dokument fra 4. september etterlyser Forsvarsmateriell svar.
– Etter Forsvarsmateriells kunnskap er det ikke gjennomført forsvarsindustriell vurdering, og eventuelt forsvarsindustriell analyse, heter det i brevet.
«Det er dermed ikke gitt føringer fra FD på om disse er materiellanskaffelsesprosjekter hvor det er ønskelig å benytte norsk forsvarsindustri.» skriver Forsvarsmateriell.
Tilbake til Nordic Unmanneds Knut Roar Wiig, har han svaret klart. Av de åtte punktene som er sentrale for å velge norsk, mener han norsk industri oppfyller seks av åtte punkter, og at svaret er gitt.
MÅ VÆRE NORSK: – Så lenge norsk droneindustri kan levere, så plikter Forsvaret å handle dronene fra norske leverandører, sier daglig leder Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned. FOTO: Hanne Rebecca Nilsen
– Dette er faktisk ett spørsmål om vi skal ha eller ikke ha en droneindustri i Norge, sier Wiig, og utdyper:
– Norsk industri har forutsetninger for å levere droneløsninger som tilfredsstiller det vi har sett av forsvarets behov så langt på en kosteffektiv måte og jeg mener at det må velges en konkurranse kun blant Norsk industri i denne anskaffelsen. De internasjonale mulighetene som potensielt skapes for norsk industri vil kunne opprettholde og videreutvikle vår nasjonale kapasitet og kompetanse, sier Knut Roar Wiig.
Lyst ut til alle
Men foreløpig tyder lite på at man velger å gå til norsk industri. Da Forsvarsmateriell lyste ut markedsundersøkelsen før jul, og ba mulige leverandører oppgi på kort varsel hva man kan levere, og til hvilken pris, gikk den til hele verdens godkjente industrier, gjennom den europeiske basen Ted.
Det er imidlertid lite tvil om at Forsvaret tar droneindustrien mer på alvor. Forsvarets forsvarsinstitutt håndterer på oppdrag for Forsvarsdepartementet kontakt med relevant industri, og inviterte bransjen 13. november i fjor høst til en diskusjon om hva norsk droneindustri kan levere.
Programmet er åpent tilgjengelig, og det er tydelig at Forsvaret her informerer bransjen inngående om hvordan man skal bli vurdert som seriøs partner, ved å redegjøre for de forsvarsindustrielle vurderinger og analyser Dronemagasinet har gjennomgått.
10. desember 2019 oppdaterte Forsvaret retningslinjene for investeringer, og her understrekes muligheten Forsvarsdepartementet har til å gi klare føringer om å foretrekke norske leverandører.
NASJONALE INTERESSER: Fra 1. januar 2020 er forsvarets Retningslinjer for investeringer i forsvarssektoren oppdatert. FAKSIMILE rapport.
«Med utgangspunkt i nasjonale sikkerhetsinteresser skal FD vurdere behovet for å opprettholde, videreutvikle og eventuelt utvikle ny teknologisk kompetanse i forsvarsindustrien.»
Dronemagasinet har spurt Forsvarsdepartementet og Forsvarsmateriell om forsvarsindustrielle vurderinger, og vil følge opp når svar foreligger.
