Flyforbud rammer medienes bruk av droner

Politiet og de andre nødetatene ønsker ikke at deres arbeid på et ulykkessted skal bli forstyrret av droner eller annen lufttrafikk. Meget forståelig. Det er da også årsaken til at det i droneforskriften er et generelt forbud mot bruk av droner «i nærheten» av et innsatsområde uten tillatelse fra politiets innsatsleder.

Så langt vel og bra. Ingen av oss som ønsker å drive seriøst i denne bransjen ser noe problem med det. Tvert i mot, i hvert fall jeg har sett frem til å samarbeide med politiet om bruk av Aftenpostens drone. Én gang har det latt seg gjennomføre, på en tragisk trafikkulykke der et oversikts.bilde fra luften var den beste måten å fortelle leserne om det som hadde skjedd. Deretter har det vist seg å være vanskelig, da de neste aktuelle hendelsene var luftfartsulykker.

Der ser jeg nå et mønster, trolig fordi politiet har lagt inn dette i sitt planverk for den typen hendelser: Politiet ringer Avinor, og Avinor gjør som politiet ber om: Flyforbud i en stor og større omkrets rundt et ulykkessted, flyforbud som åpenbart er ment å hindre medienes bruk av den nye kameraplattformen: Droner. Både etter helikopterstyrten utenfor Bergen og småflyulykken utenfor Halden ble flyforbudet satt opp til 1000 fot, i en omkrets av henholdsvis 3NM og 5NM (!). 5NM er nesten ti kilometer. Politiet i Østfold innførte dermed flyforbud (les; droneforbud) som gjaldt helt ned til Halden sen.trum, langt fra området der nød-etatene brukte helikopter og drone i lete- og redningsarbeidet.

Neste gang kan det kanskje bli et alternativ for flere medier å leie heli.kopter, da flyforbudet som er sendt ut som NOTAM altså kun gjelder opp til 1000 fot. Med helikopter kan vi henge rett over ulykkessteder og bru.ke de lange linsene for å få detaljerte bilder. Det er kanskje ikke det politiet og havarikommisjonen ønsker? Jeg tror at politiet ennå ikke har forstått hvordan vi i mediene ønsker å bruke dronene våre. Vi ønsker ikke å fly i lav høyde over ulykkesstedet, men å gå opp i trygg avstand til noen titalls meters høyde for å ta over.siktsbildene som kan fortelle leserne mest mulig om hva som har skjedd og hvordan det kunne skje. Kanskje også politiets og havarikommisjonens etterforskere kan ha nytte av slike bilder? Redaktørforeningen er godt kjent med pressens behov for bruk av droner på ulykke.steder.

Generalsektæretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen sier dette til Drone-magasinet:

-Det er naturlig at det ved enkelte typer ulykker eller an dre dramatiske hendelser vil være behov for å regulere luft trafikken over et hendelsessted. Samtidig er det viktig at disse reguleringene ikke er mer omfattende enn høyst nødvendig, og – ikke minst – at de ikke har andre formål enn å sørge for at rednings- og etterforskningsarbeid kan foregå uhindret.

Det er ikke politiets eller Avinors oppgave å drive indirekte redigering av mediene, ved å ilegge restriksjoner på bruk av droner hvor begrunnelsen reelt sett er at man ikke ønsker luftfoto fra et ulykkessted.

Det er også viktig at rutinene i forbindelse med tillatelse til droneflyginger gjøres så enkle som mulig. I pressen har man i mange år henvist til et rundskriv fra Justisdepartementet som klart sier at politiet skal tilrette-legge for at pressen kan utføre sin jobb på et ulykkessted. Jensen sier at de ennå legger dette dokumentet til grunn.

-Når det gjelder rundskrivet fra 1981: Ja, vi gjør jo det, selv om rundskrivet jo rent formelt delvis er erstattet av den nye politiregisterforskriften. Men det er vel ingen som bestrider de mer overordnede ønskene om at politiet skal ”legge til rette”?, avslutter Jensen.