"Isbjørnen" fra Disney filmet på SvalbardHyllevaredroner brukt i store deler av opptakene

– Da vi gjorde «Frozen Planet» for BBC for ti år siden var det nesten ingen dronebilder. Vi la inn noen bilder med en hjemmelaget drone. På den nye Disney-filmen «Polar Bear» er rundt 70-80 prosent av opptakene fra luften tatt med droner, sier Jason Roberts (53).

Vinteren 2019 dro Roberts og teamet tonnevis av utstyr på kjelker dratt av store beltebiler 180 kilometer sørøst for Longyearbyen. I vår hadde den spektakulære filmen samt bakomfilmen «Bear Witness» verdenspremiere.

Australieren Jason Roberts gjorde filmen mulig. Se hans egne bilder, og les hvordan selskapet utviklet spesialutstyr for å filme isbjørn gjennom tre år for Hollywood-giganten.

BAKOMFILM

– Vi fortsetter å bruke helikopter. De kan fly inntil 300 kilometer av sted for å filme, og på grunn av gode telelinser med stor stabilitet passer de bra til en type bilder. Med droner må du være nær det du skal filme. Men de blir stadig bedre, og droner gjør det mulig å ta nærbilder vi ikke kunne ta før, uten å forstyrre isbjørnen. Uten droner ville det blitt vanskelig å plassere isbjørnen i deres eget element, sier Roberts.

30 års erfaring

Roberts har hele tiden jobbet med filmselskaper om dokumentar og fiksjonsfilm. Arbeidet med denne isbjørnfilmen fra Svalbard startet han med i 2008, da han lanserte ideen for Disney-konsernet. Innimellom arbeidet han med andre prosjekter, som den prisbelønte Pingvin-filmen. I 2018 ble han enig om isbjørn-filmen, og opptakene startet året etter. Da filmen hadde premiere tidligere i vår, var det altså fem år etter at Roberts signerte avtale med konsernet.

FOTOCAMP I ISØDET: PolarX satte opp camp 180 sørøst for Longyearbyen for flere måneder med isbjørnfilming for Disney nature. FOTO: Florian Ledoux

Opptakene har gått over tre år i februar, mars og april, samt juni, juli, august og september. Om vinteren hadde mannskapene base på faste steder, mens man i sommermånedene flyttet langt mer rundt. I filmene er opptakene klippet sammen så det ser ut som man har gått gjennom ett år.

TEST AV DRONER ble det også tid til. I løpet av produksjonen fikk også den prisbelønte fotografen Florian Ledoux teste DJI Air 2S ble ble lansert i april 2021. På den tiden bodde Florian i “landsbyen” som var bygget opp lang fra Longyearbyen. Foto: Anders Martinsen

– Filmen er en hyllest til isbjørn og Svalbard, og jeg tror den kommer til å stå som et monument i lang tid. Det er vanskeligere år gjøre en bedre film. Den er sinnsyk vakker. Bildene ser ut som de er malt av Rembrandt, samtidig som den formidler mye kunnskap og fakta, reklamerer Jason Roberts.

PolarX sørget for sikkerhet og logistikkansvaret for hele filmen. Selv var Jason Roberts også en av fire medprodusenter for filmen, som innebærer at han hadde stort ansvar for budsjett og gjennomføring.

UNIKE BILDER MED DRONER: Gjennom tre år fulgte Svalbard-teamet flere hundre isbjørner. FOTO: Jeff Wilson

– Filmen formidler noe viktig til barn som ser på Disney, sier Roberts, og forteller at det slett ikke kom gratis.

Bakomfilmen viser da også det enorme peset med sleping av utstyr og arbeid under skiftende, kalde forhold. Men dette er hva Roberts og PolarX kan.

– Fordelen med å arbeide med Disney+ er at man har ressurser, til for eksempel å vente. Er forholdene dårlige, så kan vi vente en dag.

Enormt byråkrati

Norge er ikke kjent for å være et enkelt land å filme i, og Svalbard med sine verneområder gjør det ikke enklere.

DRONER I ARBEID: Filmcrewet bak Disney natures “Polar Bear” og bakomfilmen “Bear Witness” ble organisert av Jason Roberts og hans PolarX AS. Filmingen gikk over tre år over store deler av Svalbard. FOTO: Florian Ledoux

– Jeg anbefaler ingen å forsøke seg igjen. Det er et enormt byråkrati. Du kan si vi møtte nesten bare motstand, sier Roberts.

Under filmperiodene hadde de tolv mann i felten og to på kontoret, og i tillegg leide selskapet inn mannskaper etter behov. Han har faktisk ikke oversikt over hvor mange årsverk selskapet brukte.

– Vi brukte sinnsykt mange årsverk, er oppsummeringen over en humrende telefonlinje fra Longyearbyen.

Den er likevel ikke den største produksjonen selskapet står bak. De var også mange da de filmet pingviner, men det var tross alt enklere, på noen måter…

– Ja, pingviner lukter dritt, det er ille. Men de er tross alt ikke kjent for å spise folk, sier Roberts, og understreker alvoret med å jobbe med isbjørner.

Flere hundre isbjørner

Selv om filmene fremstiller få isbjørner, er virkelighetens rolleliste langt lenger. Filmselskapet påtraff flere hundre isbjørner, men av flere grunner ble de ikke filmet.

TRE ÅRS FILMING: Gjennom tre år filmet Disney nature flere hundre isbjørner på Svalbard, tilrettelagt av PolarX AS i Longyearbyen. FOTO Florian Ledoux

– Vi har nulltoleranse for forstyrrelser, og siden isbjørnene er så forskjellige, aner vi ikke om de reagerer. Det var neppe over tusen, men vi traff flere hundre isbjørner underveis. Men de som blir forstyrret filmer vi ikke. Vi skal filme de i naturlig utfoldelse, og kan ikke ha å gjøre med dyr som reagerer på oss, sier Roberts.

Videre spørsmål blir raskt besvart på samme vis.

– Når du flyr i villmark, skal miljøet komme først. Vi må også ha folk som ser hva fotografen filmer, slik at vi kan se at annet liv ikke blir forstyrret.

– Men det blir vel å kompromisse, når man skal oppsøke å filme ville dyr?

– Nei, dette er ikke noe å diskutere. Er det forstyrrelse, lar vi være. Det er også en fordel med Disney+. De har mer ressurser, og vi kan gå videre til andre dyr.

Seks av ti isbjørner lar de dermed gå videre. I tillegg er det mange andre forhold som gjør at de fleste observasjoner aldri blir festet på teip.

Den første vinteren filmet teamet med DJO Inspire 2. Men etter hvert gikk man over til mest å bruke den langt enklere DJI Mavic 2 Pro, selv om kameraet har dårligere oppløsning.

UNIKE FOTOS: Med nulltoleranse for forstyrrelser, går fire av ti isbjørner fri for filming. FOTO: Florian Ledoux

– Inspire-dronen slet i kulden, og fikk også for lang rekkevidde. Mavic 2 Pro klarte seg langt bedre, sier Roberts.

I alt brukte de ti droner gjennom tre års filming. Ingen forsvant, selv om noen fikk skader.

– Vi hadde flottører på dronene, slik at vi kunne plukke dem opp om de havnet i vannet, sier Roberts.

På grunn av den store rekkevidden til et helikopter, brukes det fortsatt mye, mens Roberts altså anslår at i filmen er 70-80 prosent av bildene fra luften tatt med drone, som gir en unik tilstedeværelse, forklarer Roberts.

– Kun militært godkjente droner har telelinser vi ønsker i droner. For å ha kontroll på dronen, må vi være nær det vi skal filme. Droner blir stadig bedre, men i noen tilfeller er helikopter med telelinse og stabilisator fortsatt bedre, og til de store panorama-bildene. På den annen side er dronen med deg hele tiden, klar til bruk. Det er bare å hive den opp når anledningen byr seg, sier Roberts.

Droneføreren bruker elektrisk oppvarmete hansker, og styrer trygt dronen fra skuter eller båt. Verre er det med dronen selv. Den første vinteren slet teamet mye med effekttap på grunn av kulde. Dermed brukte Roberts midler på å utvikle en varmekasse i England, som de fra den andre vinteren trakk med seg på en egen slede til opptak.

– I England fikk vi laget en varmeboks med vifte, som holdt drone og batteri på 20 grader. Det kostet en god del, men vi tok det igjen i effektivitet under opptak, mener Roberts.

I tillegg til alle bjørner som ikke vil la seg forstyrre, gjør andre forhold at man ikke får filmet alt man ser.

– Ofte kommer man ikke i posisjon til å filme, selv om vi ser en situasjon med øyet. Vi rekker ikke frem, det er for mye vind, sjø, skråninger, alt mulig. Jeg tenker vi filmer 25 prosent av det vi ser. Resten er ikke tilgjengelig for kamera, sier Roberts.

– For the love and glory

Da han endelig kunne være til stede for premieren på filmene, var Roberts selv gått langt videre.

MR POLARX: Jason Roberts under filmingen av Disney-filmen “Polar Bear”. FOTO: Privat/Jason Roberts

– Vi er snart ferdige med arbeidet til Frozen Planet 2 for BBC. Det er nye prosjekter hele tiden, sier Jason Roberts.

Han avviser at han har blitt velstående etter arbeidet med selskapet, som han eier hundre prosent:

– Nei, det er «for the love and glory», ler Roberts.

Men selskapet har utviklet en ekstrem kompetanse, nettverk, og ikke minst en voldsom utstyrspark med alt fra containere til tråkkemaskiner og snøskutere.

– Når det blir mørketid på Svalbard, er lyset på hele tiden i Antarktis, så da reiser vi, sier Roberts.