Fikk dronedrømmen knust – dronelærlinger føler seg lurt
Lærlingene ble satt til å ringe mulige kunder for å skaffe oppdrag til lærebedriften. – Jeg følte vi ble utnyttet, sier Jørn-Einar Burud (20).– Jeg er ikke vant til å snakke så mye, og ikke med fremmede. Vi ble satt til å være salgspersoner. Jeg følte at vi ble utnyttet, fordi lærlinger er billigere arbeidskraft, sier Jørn-Einar Burud (20), om sin tid som lærling hos Proxpect Drones i Lier i Buskerud høsten 2023.
Dronemagasinet har satt søkelys på oppstarten av dronelinjen ved Bjørnholt videregående skole i 2022.
LES OGSÅ: Lærer, leverandør og lærebedrift – tok elever inn i eget droneselskap
Selskapet Proxpect Drones og dets daglige leder Dan Richard Isdahl-Engh fikk en sentral rolle som innkjøper, konsulent og lærer ved skolen.
Etterpå opprettet han også et eget opplæringskontor, og tok inn fem lærlinger fra høsten 2023, og fikk gjennom halvannet år rundt 320.000 kroner i støtte for lærlingevirksomheten.
Fulgte dronedrømmen
Tre av dem sluttet det første året. Dronemagasinet har intervjuet to av dem.
Jørn-Einar Burud (20) og Dominik Kurek (19) startet opp i Lier høsten 2023, for å følge dronedrømmen hos sin tidligere lærer.
Ifølge kontrakten ble de lønnet til 51 kroner timen. Arbeidsavtalen viser en månedslønn på 8.250,-
Allerede gjennom skoleåret før, ble de kjent med Isdahl-Enghs engasjement. Begge forteller at læreren drev sin egen bedrift fra klasserommet, samtidig som de hadde timer.
– Det var ikke så irriterende for oss. Jeg tror det var verre for ham, som tok jobbtelefoner, mens vi kanskje bråket en del, sier Dominik Kurek.
Etter første skoleår, fikk fem av elevene fra Oslo altså tilbud om lærlingeplass hos Proxpect Drones i Lier i Buskerud.
Flyttet til Drammen
Tre av lærlingene leide seg felles leilighet i Drammen.
De to forholdt seg ikke til opplæringskontoret EuroUAS, som de ikke har vært i kontakt med, opplyser de.
På grunn av manglende oppdrag, ble både Kurek og Burud raskt satt til å drive «kundeservice», som innbar å ringe til kommuner og offentlige instanser og tilby tjenester.
– Jeg hadde forestilt meg det annerledes, og ble overrasket over at jeg ble satt til kundeservice, når Dan allerede fra skolen visste at det var vanskelig for meg med sosial kontakt. Vi skulle selge inspeksjon av bygg med droner via 3D-modellering og andre programmer. Det var spesielt, jeg visste ikke hva jeg skulle si, og kravene var høye, sier Kurek.
Dro hjem igjen
Burud bekrefter i et eget intervju med Dronemagasinet det samme:
– Jeg gikk over til å være en salgsperson, og drev med ringing og eposter for å skaffe kunder. Jeg likte det ikke. Ingen av oss er vant til å prate så mye. Jeg følte at vi halvveis ble utnyttet, fordi lærlinger er billigere enn annen arbeidskraft, og jeg fikk ikke driver med det vi hadde lyst til, sier Burud.
Kritisk til læreplassen hos Proxpect Drones AS. Jørn-Einar Burud er kritisk til enkelte av arbeidsoppgavene som han fikk som lærling i selskapet. Foto: Privat
Både han og Kurek avviser at de fikk hjelp av opplæringskontoret som mottok pengene fra fylket, og oppgir å ikke kjenne til EuroUAS.
Eierne av opplæringskontoret EuroUAS har ikke svart på våre spørsmål, heller ikke Dan Richard Isdahl-Engh i Proxpect Drones. Styremedlem Per Martin Platou i Proxpect Drones AS har svart noe, på vegne av dem.
– Lærlingene fikk bred opplæring og arbeidsoppgaver innenfor vårt fagområde, inkludert salg, droneflyging og analyse, sier Per Martin Platou.
Ikke formelt sagt opp
Til jul ble begge satt på porten, fordi bedriften ikke hadde råd til å ha dem som lærlinger, viser dokumentasjon bedriften har sendt fylkeskommunen.
«Den primære årsaken bak denne avgjørelsen var bedriftens økonomiske utfordringer, som gjorde det vanskelig å opprettholde opplæringen som avtalt.», heter det fra fylkeskommunen.
Imidlertid ble ikke lærlingene formelt sagt opp, noe som skapte problemer for dem.
«Vi vil gjerne informere om at per dags dato har vi ikke mottatt noen formell melding om heving av lærekontrakten fra deres side.» […] Denne situasjonen har skapt utfordringer for Jørn-Einar Burud, ettersom lærekontrakten fortsatt er aktiv.» skrev fylkeskommunen til EuroUAS 30. januar 2024.
Begge reiste hjem. Kurek dro hjem til Lillestrøm, og tok en jobb og kurser, for å karre seg tilbake økonomisk, og etter hvert start på ny skolegang, i en annen retning. I dag sikter han mot et ingeniørstudium.
Måtte starte på nytt
Burud flyttet også hjem for å spare penger, etter å ha brukt skolestipend på tiden i Drammen.
– Jeg måtte flytte hjem og skaffe jobb, og tjene penger for å ta inn det jeg hadde tapt.
I dag er han i opplæring som elektriker, men har ikke gitt opp drømmen om å drive med droner.
– Jeg tok opp fag som privatist, og skal til høsten ut i lære som elektriker, sier Burud.
Buskerud fylkeskommune skriver i en kommentar som er signert seksjonsleder Cathrine Stensrud og rådgiver Svein Helge Nygard til Dronemagasinet:
«En kontrakt om opplæring i bedrift består etter normalmodellen av 2 år i skole og 2 år i bedrift. To år i bedrift består igjen av 1 år med opplæring i hht. læreplanen i faget og 1 år med verdiskaping for bedriften. Normalt går dette sømløst gjennom disse to årene og kan overlappe i tid og progresjon. Lærlingen skal ha en plan for sin opplæring i lærebedriften.
Om oppgaven «å bli satt til å ringe offentlige og private virksomheter for å skaffe arbeid til bedriften», er vårt svar at, om dette kan defineres som en oppgave relatert til læreplanen i faget kan det kalles opplæring og derav gjenkjennes i plan for opplæring i bedriften. Hvorvidt det er en oppgave som kan kalles verdiskaping, og dermed relateres til den delen av læretiden, tilligger nok bedriftsledelsen å vurdere litt utfra bedriftens egenart og løpende oppgaver.
Det er leit å høre utsagn om at «lærlinger føler seg utnyttet, fordi de er billigere arbeidskraft, samt at begge påstår å ha tapt betydelige beløp på å bruke dette året på en lærlingebedrift som ikke viste seg å ha økonomi/oppdrag til lærlingene man tok inn». Dette er personlige utsagn som for oss er vanskelige å kommentere og som ikke er kommet oss til kjenne tidligere.
Opplysningen fra begge at «daglig leder drev sitt firma fra klasserommet mens de gikk på Bjørnholt vgs, året før de ble tatt inn som lærlinger» er vanskelig å ha noe reaksjon i forhold til da det ikke er kjent for oss hvilken rolle daglig leder har hatt i forhold til at de to var elever ved nevnte skole. Under forutsetning at daglig leder også var deres lærer ved skolen, så er det en sak vi ikke kan uttale oss i forhold til da dette vil være et anliggende mellom skole, elev og lærer.»
Opplæringskontoret EuroUAS ved dets ledere Dan Richard Isdahl-Engh og Stian Fjeldstad og Proxpect Drones har fått oversendt uttalelsene for å kunne korrigere og kommentere. De har ikke svart på uttalelsene til de tidligere lærlingene.
Proxpect Drones har i eposter fra Per Martin Platou uttrykt at selskapet oppfatter informasjonen som spekulativ, rettet mot å skade de omtaltes omdømme.
