Vil bli verdensledende på dronetransport:Får millionstøtte til dronefrakt av blodprøver

Frakt av biologisk materiale og medisinsk utstyr med drone er snart en realitet. Flere norske aktører har hatt prøveprosjekter på dette det siste året, og kanskje blant de mest ambisiøse prosjektene er det nylig Trondheims-baserte Aviant. Selskapet ble startet i fjor, av et knippe sivilingeniører-studenter fra NTNU. Startup selskapet har helt klare ambiasjoner for å lykkes.

– Ambisjonen er å bli det største dronetransport-selskapet i verden. Det er i den konteksten man må se det, for de fleste konkurrentene vil befinne seg i USA og Europa, sier daglig leder Lars Erik Fagernæs, som møtte sine med-gründere under utveksling ved Massachusetts Institute of Technology, et universitet/forskningsinstitutt i Cambridge, Massachusetts i USA. Han er en av studentene ved NTNU som stod bak selskapet da det ble stiftet høsten 2020.

– Foreløpig fokuserer vi primært på dronetransport i medisinsk sektor. Vi har en kontrakt med St. Olavs hospital om å fly mellom sykehusene på Røros og i Trondheim. Målet er at vi skal fly med blodprøver i løpet av kort tid, forteller han.

Gevinstene med denne dronetjenesten er velkjente. Biologiske prøver fraktes i dag mellom sykehus og laboratorier med bil og taxi, og dronefrakt vil kunne gjøre logistikken billigere og mer effektiv.

Stort marked

Aviants drone (en tidligere modell) under selskapets aller første flyvning mellom Røros og Trondheim i februar. Foto: Aviant

Aviant er tildelt 1,5 millioner kroner fra innovasjon Norge og fikk nylig tildelt én million fra Forskningsrådet til dette formålet, og har i tillegg innhentet betydelig privat kapital. Selskapet gjorde sin første testtur fra Røros til Trondheim i februar. Nå flyr de denne strekningen ukentlig for å validere teknologien – foreløpig uten nyttelast.

– Vi har en søknad om transport av farlig gods inne hos Luftfartstilsynet, og forventer å få den godkjent i løpet av et par måneder. Da vil vi teste ut frakt av for eksempel en Covid-prøve. Vi starter trolig med å fly medisiner, for det er mest praktisk, men målet er biologiske prøver, forteller Fagernæs.

– Hvorfor har dere valgt å satse på dette?

– Transport med droner er et stort marked, og det er det vi sikter oss inn mot. I første omgang er det snakk om helsedroner mellom sykehus, og det er ingen tvil om at det fins et behov for det. Vi har selv kontrakt med St. Olavs og jobber med å lande to prosjekter i Sverige – i tillegg har det vært et prøveprosjekt ved Oslo Universitetssykehus og Airlift Solutions har en satsning gående, så det er mange eksempler på det.

Sunn konkurranse

NTNU-studentene bak selskapet Aviant. Aviants COO Herman Øie Kolden (f.v.), CTO Bernhard Paus Græsdal og CEO Lars Erik Fagernæs. Foto: Aviant

Aviant har fem heltids- og to deltidsansatte, og planlegger å utvide ytterligere. Selskapet samarbeider med blant andre SINTEF, og har altså konkrete planer også i Sverige. Fagernæs mener det er sunt at flere aktører her hjemme har utviklet prøveprosjekter.

– Konkurransen viser at det fins et marked, og den gjør at man bygger hverandre bedre. Jeg tror uansett ikke at konkurransen først og fremst er norsk, den er internasjonal. Jeg tenker at man heller bør samarbeide i Norge, og se på konkurransen som et VM, hvor de største konkurrentene er de internasjonale aktørene. Spesielt etter det europeiske droneregelverket som kom i januar.

– Så dere vil samarbeide med for eksempel Airlift og Senseloop?

– Vi gjør gjerne det, hvis det er mulighet. Vi er ikke bestemt på at vi skal bygge dette selv fra bunnen av. Man kan ikke være best på alt, så jeg er veldig åpen for samarbeid, sier Fagernæs.

Tilpasser hyllevare

Vær og temperatur kan være en utfordring på denne strekningen. Her er Bernhard Paus Græsdal og Lars Erik Fagernæs under en testflyvning. Temperaturen er cirka 20 minusgrader. Foto: Aviant

Når det gjelder utstyr kjøper Aviant hyllevare-droner fra en kinesisk produsent, og modifiserer dem selv.

– Vi bruker en batteridrevet VTOL-drone med et vingespenn på 2,6 meter. Den har en hastighet på 80-100 km/t, og en rekkevidde på cirka 160 kilometer. Vi bytter ut noen av komponentene og setter inn vår egenbygde companion computer, som via 4G er koblingen til vår bakkestasjon. I tillegg bygger vi videre på en eksisterende kontrollstasjon med vår egen funksjonalitet. Dette gjør vi for å tilpasse dronen til vårt formål, og ikke minst til norske forhold. Vi har møtt noen utfordringer med vær, kulde og elektromagnetisk støy på Røros, og har gjort tilpasninger deretter, sier Fagernæs.

Operasjonene utføres fra en sentral på selskapets kontor i Trondheim.

– Dronen kjører en pre-programmert rute autonomt, med alle sikkerhetsrutiner ivaretatt. Operatøren får en livestream på sentralen, og kan ta over kontrollen hvis det er nødvendig, forklarer Fagernæs, som selv har praksiserfaring fra Lockheed Martin, mens de andre ansatte har bakgrunn fra forskningsmiljøer som FFI og SINTEF.

– Hva er utfordringene for dere akkurat nå?

– Den største utfordringen er at droner delvis blir sett på som en gimmick, og det betviles i markedet at man faktisk kan tilby operative tjenester. Det er derfor vi flyr ukentlig, for å vise at teknologien og regelverket er modent nok til å bygge tjenester. Det regulative kan være krevende, men vi har en person som jobber fulltid med å sørge for at vi opprettholder alle reguleringer og gjør alt på en sikker måte.

En positiv forskjell

Avstanden mellom Røros og Trondheim er 122 kilometer. Foto: Google Earth

En undersøkelse NRK gjorde i november viste at det i én tredjedel av kommunene i Norge ikke ble tilbudt koronatesting i helgene, fordi nødvendig logistikk ikke var på plass. Fagernæs mener det er et godt eksempel på at det fins et behov for dronetjenester.

– Pandemien har vist hvor ineffektiv logistikken tidvis er. Det er en stor flaskehals mange steder. Dronetjenesten kan utføres i hvert fall to ganger om dagen, og det er også potensial for å ha flere droner i luften samtidig, sier Aviant-sjefen, som har hatt en heftig og spennende reise siden virksomheten ble etablert i Massachusetts i fjor.

– Litt av grunnen til at vi startet dette selskapet var at vi hadde lyst til å bygge dronetjenester som faktisk utgjør en positiv forskjell. Vi kunne gått i en retning med militære applikasjoner, men vi har en intern retningslinje om å ikke gjøre noe innen militær sektor. Vi ser på det å effektivisere helsetjenester som noe svært positivt for samfunnet, sier Fagernæs.