Eksperter skyter ned Forsvarets argumenter: Dokumenter avslører Forsvarets taktikk
Eksperter skyter ned Forsvarets argumenter for hemmelig kjøp av droner utenfor konkurranse. – Med to års foreldesfrist kan konkurrenter gå til sak innen desember for å heve Forsvarets kjøp, sier advokatekspert i offentlige anskaffelser Marianne Dragsten.UAS Norway kan i dag avsløre hvordan Forsvarets interne dokumenter viser at Forsvarsmateriell var klar over at dronekjøpet fra USA i 2017 var helt på kanten av norsk regelverk.
– Forsvarets argument mot å unngå konkurranse leser jeg som en veldig dårlig begrunnelse. Juridisk sett holder det ikke, sier advokat Marianne Dragsten ved advokatfirmaet Synch i Oslo.
Hun er ekspert på anskaffelser i det offentlige, og er også nemndsmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Forsvarsmateriell vil ikke kommentere saken.
LES OGSÅ: https://www.uasnorway.no/forsvaret-kjoper-droner-til-152-millioner/
LES OGSÅ: https://www.uasnorway.no/glemte-gjenkjop-for-152-millioner-kroner/
LES OGSÅ: https://www.uasnorway.no/forsker-trist-at-man-ikke-tar-det-mer-alvorlig/
Unngikk norske regler
UAS Norway har i en rekke artikler vist hvordan norske myndigheter omgikk Lov om offentlige anskaffelser, da Forsvarsmateriell inngikk en stat til stat-avtale (Foreign Military Sales FMS) med USA for å skaffe seg to dronesystemer fra den private leverandøren AeroVironment til Hæren.
Kontrakten for de to amerikanske dronesystemene Wasp og Puma til Hæren ble inngått 19. desember 2017. Disse skal leveres innen juli 2019.
Kontrakten er kritisert for å unngå norsk industri, samt at man ikke inngikk gjenkjøpsavtaler.
Onsdag la Forsvarsmateriell kortene på bordet, innrømmet feil, og medgikk at man valgte å handle fra den amerikanske staten for å få det utstyret og leverandøren man ønsket i fred.
Selv om man innrømmet at bekvemmelighet med kjent leverandør var vesentlig, sto Forsvaret fast på at argumentasjonen man brukte for å unngå konkurranse var riktig. Underdirektør Per Arne Johnsen hevdet at å handle med det amerikanske forsvarsdepartementet var eneste måte å skaffe seg militær GPS med antijamming-utstyr på.
Dokumentene
UAS Norway har nå den såkalte anskaffelsesprotokollen fra kjøpet fra 2017, samt vurderingen Forsvarsmateriell gjorde i 2015. Her medgir Forsvaret at man kun ville gå til én leverandør, nemlig AeroVironment, og fant at FMS var måten å gjøre det på.
Det norske regelverket om offentlige anskaffelser må man likevel forholde seg til. Dokumentene viser overraskende argumenter for å unngå norske konkurranseregler.
I «Vurdering av anskaffelsesmetode av UAS» datert 10. september gjør Forsvarsmateriell en vurdering for å se om «en FMS-anskaffelse er i tråd med norsk lovgivning og hensiktsmessig».
Vurderingen – ord for ord
Under punktet Hjemmel for anskaffelsen skriver Forsvarsmateriell følgende:
«Spørsmålet blir om en FMS anskaffelse med «soul sourcing» (anskaffelse rettes mot én leverandør) er i samsvar med de grunnleggende kravene i anskaffelsesregelverket. Det er særlig konkurranseprinsippet som må vurderes i dette tilfelle.
Forsvaret har gjennom P2555.39 anskaffet Puma AE fra leverandøren AeroVironment (USA). Det er ønskelig fra P5436 (kampvognprosjektet, red, anm.) at det samme system anskaffes. Dette er et system som også er under innføring i US Marine Corps og US Special Operations Command. Med bakgrunn i dette kan det antas at det har blitt gjennomført en konkurranse av amerikanske myndigheter, noe som tilsier at konkurransekravet er oppfylt.» (vår utheving, red. anm.
– Holder ikke
Advokat Marianne Dragsten mener denne argumentasjonen ikke holder.
– Det stemmer at man kan påberope seg at det har vært konkurranse hos en annen oppdragsgiver, som gjør at man kan slippe konkurranse selv. Men det forutsetter at amerikanske myndigheter har kunngjort konkurransen i TED, som er EUs database, og gjennomført konkurransen i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. I den kunngjøringen skal også det norske forsvaret være nevnt som mulig oppdragsgiver. Man kan ikke bare som her slutte seg til andre avtaler som det «antakelig» har vært konkurranse om, sier Dragsten.
UAS Norway har ikke funnet tegn til at en slik kunngjøring foreligger hos TED (Tenders electronic daily).
At Forsvarsmateriell viser til en mulig konkurranse om en annen Puma enn den man kjøpte, gjør saken verre.
– Skal det være konkurranse om noe, skal det jo være konkurranse om det man i ettertid anskaffer, sier Dragsten.
Unntaksregelen
Dermed skulle man tenke seg at Dragsten ville anse kontrakten som ulovlig etter norske regler. Men hun tar forbehold, for i Forsvarsmateriells anskaffelsesprotokoll kommer kronargumentet for å unngå konkurranse:
Det finnes nemlig unntak for å omgå norske lover om anbud i anskaffelser. EØS-avtalens artikkel 123 åpner man for unntak for artikler som omhandler nasjonal sikkerhet.
Dette viser seg også i Forsvarsmateriells «Vurdering av anskaffelsesmetode av UAS» datert 10. september 2015.
«Specifically Military (XX, sladdet område, red. anm.) materials specifically designed, developed and installed in each UAV. These material subcomponents for the UAV are not available on the open market and more importantly, are subject to stron export controls of the US Government through ITAR.»
ITAR (International Traffic in Arms Regulation) er de amerikanske reglene for kontroll med eksport av militært materiell.
– Hele regelverket er laget for at man ikke skal gå til ønsket leverandør, slik Forsvarsmateriell ønsker, men at man skal ha en fair konkurranse. Så har man særbestemmelsen i EØS 123, fordi man mener at at sikkerhetshensyn vil være vanskelig å gjennomføre en konkurranse, for eksempel at man i konkurransegrunnlaget må opplyse om forsvarshemmeligheter eller andre opplysninger som kan skade Norge. Da skal man selvfølgelig slippe å ha konkurranse, sier Dragsten.
Kan skaffes på annet vis
Det sladdete området fra anskaffelsesprotokollen har Forsvarsmateriell overfor UAS Norway, og i andre dokumenter, forklart handler om GPS med antispoofing-utstyr, altså en amerikansk militær GPS som er egnet til å takle jamming. Som det også skriver i vurderingen to år tidligere: «Videre skal materiellet inneholde militær GPS (SAASM), som bare kan anskaffes ved FSM.»
Foreign Military Sales-case må altså til for å skaffe en militær GPS med anti-jammeutstyret (Selective availability Anti-Spoofing Module (SAASM) .
Ser her wikipedia-omtale av GPS med SAASM.
Flere eksperter har overfor UAS Norway avvist at slike militære GPSs kun kan anskaffes gjennom et hemmelig, lukket kjøp gjennom den amerikanske staten. Ikke nå, og heller ikke på mange år.
– Det finnes ingen egen militær GPS
I Østerrike fant vi Andreas Desch. Han har jobbet med droner og GPS-teknologi i en årrekke, og driver nå firmaet Stromkind.
Han sier at det ikke er noe offisielt militært GPS som sådan, men GPS klargjort for militær bruk, etter frekvens og koder.
– Det finnes ingen dedikert, separat militær GPS. Det er bare forskjellig maskinvare satt opp for å håndtere militære GPS-koder, sier Desch.
GPS Ekspert, Andreas Desch i firmaet Stromkind
Han peker på Novotels GPS OEM625-modeller eller nyere 7xx-serien, som har disse funksjonene, er kjent i markedet og kan oppnås uten noen spesiell gjennomgang gjennom utenriks militærsalg.
– SAASM-utgaven, altså utgaven merket for SAASM, er dekket av US ITAR-forskriftene, og man må søke om å bli godkjent som sluttbruker for produktet. Men dette er ingen hokus pokus, det innebærer bare en del tid og papirarbeid. Selv jeg som østerriksk kan kjøpe en GPS (hardware) med SAASM-funksjonalitet. Men jeg måtte registrere meg som bruker og ville ha en sivil lisens knyttet til bruken min, sier Desch.
Kan gå til domstolene
Tilbake til Dragsten, tar hun altså forbehold om denne GPS-delen.
– Om Forsvarets argumentasjon stemmer, så gjelder ikke det norske regelverket om konkurranse om offentlige anskaffelser. For meg er det vanskelig å vurdere dette, sier Dragsten.
Hun viser til at berørte leverandører har mulighet til å gå til norske domstoler, og få kontrakten kjent ugyldig innen to år etter kontrakts-inngåelsen,
– En leverandør som mener seg forbigått, kan anlegge sak for domstolen, med påstand om at kontrakten skal kjennes uten virkning, altså kjenne kontrakten ugyldig. Alternativt kan Forsvarsmateriell bli ilagt et overtredelsesgebyr, altså en bot, opp mot 15 prosent av kontraktens verdi, hvis Forsvaret ikke får medhold, sier Dragsten.
