Eiendom Norge vil ha strenge droneregler – bransjen reagerer

EUs personvernforordning, omtalt som GDPR (The General Data Protection Regulation), blir snart norsk lov. Det innebærer strengere krav til å opptre med ansvarlighet ved innsamling og bruk av personopplysninger. Bransjer oppfordres til å ha en bransjenorm for å etterleve dette regelverket.

Eiendom Norge er en bransjeorganisasjon for eiendomsmeglingsforetak i Norge. De har utarbeidet et utkast til en bransjenorm som er sendt til Datatilsynet for godkjenning. I utkastet heter det at det senest fire dager før et opptak med drone skal gis informasjon til alle eiere av eiendommer og eventuelt andre personer som vil bli berørt. Disse vil også ha rett til å motsette seg filming.

– Det er Datatilsynets forståelse og tolkning av regelverket som ligger til grunn for utkastet. Skal vi få en bransjenorm godkjent, må vi legge oss etter deres tolkning av regelverket, sier fagsjef i Eiendom Norge, Hanne Nordskog-Inger.

– Hvis du kjører en drone over verandaen på naboens hus, og kan se hva naboen driver med, så er det en utfordring. Et bilde eller en film kan inneha personopplysninger, og personopplysninger skal vi ikke bruke uten rettmessig grunn, sier hun.

Overrasket

Hanne Nordskog-Inger i Eiendom Norge.

I begrepet personopplysninger ligger at man kan sette en sammenheng mellom informasjon og et individ eller en liten gruppe – for eksempel en familie.

Nordskog-Inger sier at varselet på fire dager ikke omhandler fotografering med vanlige kameraer, fordi man da i større grad vil ha mulighet til å tilpasse seg omgivelsene.

– Det er ikke teknologien som avgjør, men om produktet ivaretar personvernet. Dersom man fotograferer ordinært og det kommer personer i veien, kan man snakke med dem og vente til de er utenfor kameravidden, sier Nordskog-Inger, som forteller at utkastet er utarbeidet av en gruppe bestående av blant annet Eiendom Norge, fagpersoner fra deres medlemmer, samt Norges eiendomsmeglerforbund. Ingen fotografer har vært med på utformingen.

– Hvilken respons har dere fått fra medlemmene?

– Noen er overrasket over at vi må ha det så stramt. Men hvis vi skal etterleve regelverket, må vi legge oss på den linjen, sier Nordskog-Inger.

– Trenger ikke aktivt samtykke

Jurist Elisabeth Krauss- Svensrud.

Elisabeth Krauss-Svensrud er UAS Norways personvern- og GDPR-ekspert. Hun er jurist, med personvern som fagområde, og har tidligere jobbet to år i Datatilsynet. I tillegg er hun en av bidragsyterne til fagboka «Droner i sivilsamfunnet». Krauss-Svensrud forteller at hvis man samler inn personopplysninger, har man informasjonsplikt overfor personen(e) opplysningene knytter seg til. Dette er uavhengig av om innsamlingen gjøres med droner eller på andre måter.

– I GDPR står det at man skal gi informasjonen på tidspunktet for innsamlingen. I utkastet fra Eiendom Norge fremskyndes tidspunktet for når informasjon skal gis ved bruk av droner, slik jeg forstår det. Det er antakelig gode intensjoner bak, som å gi en klar retningslinje og sikre gjennomsiktighet ved eiendomsfotografering. Det problematiske er at Eiendom Norge legger opp til en konkret frist som, så vidt jeg vet, ikke kan utledes direkte av ordlyden i GDPR eller annen veiledning fra EUs personverngruppe. Jeg er heller ikke kjent med denne fristen i Datatilsynets veiledninger. Det fremstår derfor som en tolkning av informasjonsplikten som er uten tydelig rettslig forankring, sier hun, og slår fast at denne tolkningen har kommet overraskende på dronebransjen.

– Gitt at informasjonsplikten etter GDPR skal praktiseres slik Eiendom Norge foreslår ved bruk av droner, mener jeg at dronebransjen som et minimum burde hatt en mulighet til å delta i arbeidet med utformingen av bransjenormen, sier Krauss-Svensrud.

Juristen forteller også at det ikke kreves et aktivt samtykke for å samle inn personopplysninger.

– Det finnes andre rettslige grunnlag som det er mulig å benytte. Et av disse er der man har en berettiget interesse – som for eksempel salg av eiendom. Da kan det være tillatt å behandle personopplysninger så lenge hensynet til personvernet ikke overstiger den berettigede interessen. Det avgjørende i denne avveiningen er da hvor private personopplysningene er for de berørte. I en eiendomsfotografs tilfelle dreier det seg gjerne om et avstandsbilde av et hus eller en bil, eller andre ytre kjennetegn ved en bolig, som kan knyttes til de som bor på eiendommen. Dette er ikke nødvendigvis veldig privat informasjon. Det vil derfor i mange tilfeller foreligge rettslig grunnlag for å behandle eventuelle personopplysninger som samles inn via drone. Utfordringen er hvordan man skal sikre at de berørte er kjent med behandlingen, sier Krauss-Svensrud.

Mer komplisert med droner

Stian Drevdal Kringlebotn i Datatilsynet.

Stian Drevdal Kringlebotn er seniorrådgiver i Datatilsynet, som overvåker overholdelse av personopplysningsloven. Han kjenner ikke til innholdet i det aktuelle utkastet, men sier på generelt grunnlag at informasjonsplikt i forbindelse med droner er annerledes enn når man står på bakken og tar bilde.

– Her har du et objekt som samler inn data fra avstand, og det er ikke forutsigbart for folk hva som skjer. Skal det være filming av eiendom, rundt objekter som ikke har bedt om det, må de ha en reaksjonstid. Det virker åpenbart. Eksakte tall vil jeg ikke gå inn på, sier han.

Kringlebotn mener at det ikke er prinsipiell forskjell på et vanlig kamera og en drone, men at det er en vesentlig forskjell i praksis.

– Fra et personvern-ståsted handler det om hva som genereres av data. Enkeltmenneskets mulighet til å vite hva som foregår i forbindelse med innsamling av personopplysninger, er mer komplisert når det brukes droner. Man vil kunne samle inn mer data med drone, enn med et vanlig kamera, og det er vanskeligere for folk å orientere seg. For de som befinner seg under dronen er det ikke klart hva slags data som samles inn, og om man blir filmet eller ikke, sier han.

Krevende øvelse

Krauss-Svensrud er enig i at det i mange tilfeller vil være forskjell på droner og andre verktøy. For eksempel der dronen samler inn data på områder som er åpne for alle, og på områder som er et stykke unna den som opererer dronen.

– I disse tilfellene vil det være vanskelig å gi riktig informasjon på tidspunkt for innsamlingen til alle berørte. Det vil være en vurdering i det konkrete tilfelle hvordan informasjonen må gis for å ivareta de grunnleggende personvernprinsippene om gjennomsiktighet og rettferdig behandling. Der det skal formuleres mer generelle retningslinjer for å sikre etterlevelse av informasjonsplikten, slik Eiendom Norge har foreslått, er dette en krevende øvelse med tanke på å dekke mangfoldet av droneoppdrag som fins, sier hun.

Anders Martinsen er daglig leder i UAS Norway, og uttaler seg slik:

Anders Martinsen, daglig leder i UASN.

– Jeg reagerer på at Eiendom Norge utvikler en bransjenorm uten å ta med brukerne eller bransjeorganisasjonen på råd. Et stort antall eiendomsmeglerforetak og eiendomsfotografer har organisert sin droneaktivitet gjennom medlemskap i UAS Norway, da ville det vært naturlig om vi hadde blitt inkludert i utviklingen av denne normen. Det har vi ikke blitt, og det synes vi er uheldig. I tillegg fremstår det i utkastet som at man går ut fra at droneoperatørene flyr ulovlig over mennesker eller annen eiendom, og det gjør de ikke. Vi vil ta initiativ til et møte og en dialog med Eiendom Norge, slik at vi kan bidra til at medlemmenes og brukernes erfaringer og kompetanse blir tatt hensyn til når bransjenormen skal utvikles – forhåpentligvis til det beste for alle parter.