Dronestudenter ønsker innspill fra bransjen

Droneingeniør-studiet ved Universitetet i Tromsø var verdens første i sitt slag da det startet opp i 2016. Så langt er 29 droneingeniører ferdigutdannet, og i 2021 skal 17 nye studenter få sine bachelorgrader. Disse ønsker nå en dialog med dronebransjen, for å få mest mulig ut av sitt siste år på studiet.

– Vi ønsker kontakt med bransjen, og det kan skje på to måter, sier universitetslektor ved UiT, Bernt Inge Hansen.

– Den ene er gjennom bacheloroppgaver som studentene skriver det siste semesteret. Det er veldig fint hvis de kan få problemstillinger som er relevant for det som skjer i bransjen, det er ekstra motiverende for studentene. Den andre måten er at det er mulighet for praksis som valgfag i femte semester, enten operativt, administrativt eller teknisk, forteller han.

Les også: Her er Norges første droneingeniører

Gratis arbeidskraft

Dette bildet er fra bacheloroppgaven Søk etter skredtatte ved hjelp av drone og skredsøker, som ble utført av Karine Borgerud, Hans Petter Heimro og Frida Xiang Nordås Årsandøy i 2019. Foto: Frida Xiang

Studiet i Tromsø er rettet mot studenter som ønsker å jobbe med ubemannede luftfartøy i for eksempel forskning og utvikling, media, kartlegging og prosjektering. Blant bacheloroppgavene tidligere år er «Effektiv utplassering av bakkekontrollpunkter», «Droner i søk og redning» og «Automatisk deteksjon av isdannelser». Dronemagasinet skrev dessuten i fjor om de tre UiT-studentene som på Svalbard testet ut hvordan drone kan brukes til å gi midlertidig mobildekning ved hjelp av en mobilmast.

– Oppgavene har forskjellig motivasjon. Oppgaven på Svalbard var motivert av Sysselmannens ønske om å jobbe med beredskap. Det har vært en stor økning av kommersielle ferdigprodukter de siste årene, men dette er også en bransje hvor ting skal utvikles, og det er der styrken til våre studenter kommer inn. De lærer hvordan de skal sette seg inn i problemstillinger og finne tekniske løsninger, sier Hansen.

Fra en virksomhets ståsted kan et samarbeid rett og slett bety gratis arbeidskraft, påpeker studiekoordinator Anne Mai Ersdal.

– En bedrift har ofte ikke ressurser til systematisk testing, slik studentene har. Det er jo ingen garanti for leveransen, men suksessen er avhengig av hvor mye bedriften legger i veiledning og oppfølging av studentene. Hvis man ønsker et bra resultat må man investere tid og informasjon når studentene trenger det. Samspillet er viktig. På automasjonsstudiet her på UiT har vi lang er faring med at studentene skriver oppgaver for bedrifter, og der er de ofte strålende fornøyd. De får produkter som de både anvender direkte og bruker til videre arbeid. Det er absolutt noe å hente for bedriften, og dessuten en god mulighet til å knytte kontakt med fremtidige arbeidstagere, sier hun.

De fleste får jobb

Daværende studenter Joakim Alsvik Pedersen, Mathias Haukås og Karl Fredrik Berg under sitt prosjekt på Svalbard i 2019. Foto: Anders Martinsen

Ingeniørstudiet i droneteknologi er et søsterstudium til automasjonsstudiet, som UiT har hatt i flere tiår. Studiet består, tillegg til matte, fysikk og kjemi, av fag som går på dronetekniske ting som systemoppbygging og praktisk flyvning.

I starten fikk dronestudiet mye oppmerksomhet, og det første året var det 73 søkere til 30 plasser. I sommer gikk det andre kullet ut i arbeidslivet, og Ersdal forteller at de aller fleste får gode jobber etter fullført studium.

– Av de som gikk ut i fjor fikk én jobb som antenneingeniør, én er dronedesigner i Sveits, én driver med programmering i Kongsberg Gruppen og én er operativ leder i et eiendomsselskap – for å nevne noen. Vi opplever at de fleste studentene får relevante jobber etter studiet. Vi får tilbakemeldinger fra de som går ut i jobb om at arbeidsgiverne er godt fornøyd og at kompetansen er ønsket i bransjen. Vi føler at vi er på rett spor, men vi har et ønske om at de ulike aktørene i enda større grad skal vite at vi fins og hva slags kompetanse vi sitter med, sier hun.

Nyskapning

Universitetslektor Bernt Inge Hansen og studiekoordinator Anne Mai Ersdal.

Det fins andre dronerelaterte studier rundt i Europa, men så vidt de to kjenner til er droneteknologi-studiet i Tromsø fortsatt det eneste av sitt slag. Og i et nytt studium må det gjøres løpende vurderinger av fagplanen.

– Vi har gjort en del en del erfaringer, blant annet når det gjelder fokusområder og struktur, og fra neste høst har vi en revidert studieplan. Vi tror vi har gjort noen grep som vi tror er veldig bra for utdanningen. Hittil har vi foksuert både på multirotor og fixed-wing parallelt, men fremover vil det nok bli mest fokus på multirotor – med fixed-wing som valgemne. Vi ønsker å også å utvide dronebegrepet til å innbefatte farkoster på bakken og under vann, sier Hansen.

Arbeidsperioden for bacheloroppgavene er fra nyttår og fram til sommeren. Aktuelle innspill og forslag fra bransjen bør leveres så fort som mulig – og senest i løpet av oktober.

– Oppgavene bør innebære en form for nyskapning, enten på metode, teknologi eller anvendelse. Drømmesituasjonen er at vi har en pool med oppgaver, som studentene kan vurdere, sier Hansen.