Droner til onde formål: – Trusselbildet berører mange

Droner er blitt et effektivt verktøy i en lang rekke bransjer, men det er også velkjent at de kan brukes til destruktive formål, som terrorisme, smugling, hacking og overvåking. Derfor har det også kommet ulik teknologi som har som formål å forhindre slik aktivitet.

– Markedet for antidrone-teknologi har hatt en enorm vekst de siste par årene, likevel finnes det ikke én enkelt løsning som effektivt kan stoppe det komplekse trusselbildet som droner skaper, sier forsker Andrea Silkoset ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo når hun oppsummerer rapporten Countering the Drone Threat som hun har vært med å avfatte. Rapporten kom i februar, og er utarbeidet av PRIO med midler fra Forsvarsdepartementet. Informasjonen i rapporten er hentet fra intervjuer med en rekke fagpersoner innen antidrone-teknologi, blant annet utviklere, brukere og aktører på ulike politiske plan i Norge og internasjonalt.

Lite oppmerksomhet

Det er Bombetjenesten som har fagansvaret for antidrone-problematikken i Norge, mens politiet som enhet kan gå inn med jamming, altså å forstyrre elektroniske signaler mellom drone og droneoperatør, forklarer Silkoset.

Andrea Silkoset, forsker i PRIO.

– Det er bare politiet som har lov til å gjøre dette, men heller ikke de har juridisk hjemmel til å bruke den teknologien, verken i ekomloven eller politiloven, de må påberope seg nødrett for å gjøre det. De mangler dessuten ressurser og kapasitet til å gjennomføre den type operasjoner, og vil eventuelt trenge bistand fra forsvaret. Et annet element er at forstyrring av sånne elektroniske signaler vil kunne påvirke andre kommunikasjonskanaler som opererer på den samme frekvensen, så det er et ganske komplekst bilde med mange involverte aktører, sier forskeren.

– Ble du overrasket over noe i arbeidet med rapporten?

– Jeg ble litt overrasket over hvor lite oppmerksomhet dette temaet har i Norge, også på politisk plan. Det er også overraskende hvor komplekst bildet faktisk er og hvor mange departementer, institutter og private selskaper som berøres og har en rolle i dette. Etter hvert som vi får smartere samfunns-strukturer blir det tettere bånd mellom det private og det offentlige, og mulige trusler av strukturene vil naturlig nok involvere en lang rekke ulike aktører. I dag er det gjerne private selskap som utvikler drone- og antidrone-teknologi, og også private aktører som drifter mye av norsk infrastruktur. Så det er ikke bare et problem blant offentlige etater, det berører også privat næringsliv, sier Silkoset.

Bombetjenesten har nylig levert en rapport til Politidirektoratet angående behovet for en antidrone-kapasitet, og Politidirektoratet har levert forslag om endringer til politiloven og ekomloven til departementene.

– Bør Norge ha en antidrone-strategi?

– Personlig mener jeg det. Blant annet fordi trusselbildet berører så mange ulike aktører, blant annet politiet, de som opererer i kritisk infrastruktur og de som arrangerer tilstelninger med store folkemengder. Det er mange berørte, og per i dag er det mangel på en tydelig klargjøring av ansvarsfordeling for hvordan denne trusselen skal møtes. Jeg tror en strategi med innspill fra sivilsamfunnet, private aktører og akademia – i tillegg til politiet og Avinor, hadde hjulpet med å tegne opp hva trusselen er, hvem som berøres og hvordan trusselen kan håndteres på best mulig måte, sier Silkoset

Smartere byer

Silkosets PRIO-kollega Bruno Oliveira Martins har også vært med å utarbeide rapporten. Han sier at tekniske utviklere og militæret har en tendens til å tenke angrep i stedet for forsvar.

– Målet er alltid å bli mektigere og mer ødeleggende, og dette betyr at det blir tenkt lite på ideen om teknologioverføring, det vil si at teknologien på et tidspunkt blir overført til nye aktører og gjenbrukt for nye mål og bruksområder. Derfor må defensive systemer følge med når offensiv teknologi utvikles, forklarer han.

Bruno Oliveira Martins, forsker i PRIO.

– I dag er samfunnet utvilsomt sårbart for dronetrusselen, og den sårbarheten vil øke etter hvert som byene våre blir “smartere”. Antidrone-teknologien er ikke på samme trinn i utviklingen som droneteknologien, og av den grunn er det relativt enkelt å utføre et improvisert angrep med en hyllevare-drone. Parallelt med dette er uvettig bruk av droner nær flyplasser et reelt problem, nesten 100 tilfeller ble rapportert i Norge i fjor. Likevel har det på samme tid vært bemerkelsesverdig få droneangrep i samfunnene våre, forteller Martins.

Han sier at kritisk infrastruktur og store begivenheter må beskyttes mot trusselen om droner, men at den samtidig ikke må overvurderes.

– Det å blåse opp sikkerhetstrusler har konsekvenser for samfunnet. Det kan føre til økt psykologisk stress i befolkningen, at økonomiske ressurser fordeles annerledes eller at andre viktige spørsmål blir nedprioritert. Det må være en forholdsmessig respons fra myndighetene, sier Martins.

Bør investere mer

PRIO-forskerne forteller at Norges situasjon ligner på situasjonen i de fleste land man kan sammenligne seg med. Finland og Danmark, ellers er teknologien og utfordringene stort sett den samme. Norge er godt integrert med sine partnere og deltar i de viktigste internasjonale fora som omhandler antidrone-spørsmål, som NATO og EU. De to mener likevel Norge bør bruke enda mer ressurser på dette feltet.

– En ting jeg savner og håper på er mer offentlig debatt og diskusjon om hvordan dette skal gjennomføres, og hva vi ønsker å oppnå, og at man også inviterer til innspill fra brukere av teknologien. Det gjelder særlig politiet, men også det sivile samfunnet, akademia og private aktører. Trusselbildet og en eventuell respons er kompleks, og jeg tror at innspill til en sånn strategi må samsvare med antall aktører som er berørt. Norge bør også fortsette å delta – kanskje enda mer aktivt – i de internasjonale foraene hvor dette diskuteres, og dessuten sette av ressurser til forskning og utvikling på dette feltet, sier Silkoset.

PRIO skal nå, som en del av et internasjonalt konsortium gjennomføre en studie for å evaluere forskjellige sårbarheter for dronetrusselen i storbyområder i Europa. Denne studien er finansiert av EU-kommisjonen og vil finne sted i løpet av de neste månedene.

Dronemagasinet følger opp antidrone-temaet