Kan droner revolusjonere landbruket?

Droner kan skaffe mer informasjon om avlingen. Fram til i dag har dette vært en man.gelvare, sier administrerende direktør i SlantRange Michael Ritter. Tidligere brukte bønder fly og helikopter for å få oversikt over landbruksområdene. Nå blir droner stadig mer vanlig. Ritter sier fordelen med droner er at oppløsningen er bedre. Ved hjelp av droner vil man lettere få oversikt over hvilken tilstand avlingen er i.

– Trenger man informasjon, tar man dronen opp med det samme. I sum ser vi at dette er viktig og effektivt, sier Ritter. Ulike utfordringer Gabriel Torres er grunnlegger og administrerende direktør i MicaSense, som produserer ulike typer sensorer.

– Vil teknologien deres være aktuell for Norge og nordiske land?
– Ja, men ikke i like stor grad som områder med hovedfokus på korn og matproduksjon. Innenfor landbru.ket er bruksområdet bredt, men det er viktig å ta hensyn til logistikken og være klar over de utfordringene teknologien har, sier Torres.

– Har du for eksempel et område med mye trær, spesielt høye trær, er det vanskelig med UAV. Man kommer også til et brytningspunkt hvor størrelsen på området som skal vurderes spiller inn. For veldig store områder lønner småfly seg, for mindre områder er droner perfekt, sier Torres.

Skaper trygghet

En annen utfordring er endring i lys, som må korrigeres underveis. Det samme gjelder vinkler. Så hvordan kan vi realisere den egentlige verdien av data?

– Presisjonen på data er varierende, fra satellitt med cirka 75 centimeter, til bemannet med cirka 20 centimeter, og ubemannet under to centimeter. Med så høy nøyaktighet er pixlene mindre enn bladene du skal fotogra.fere, forklarer Michael Ritter. Fordelen er at teknologien gir bon.den data som gjør at han over tid kan monitorere og vurdere endringer. Det skaper trygghet.

– Hvilke typer droner bør du bruke?
– Både kvadrakopter og fixed-wing virker, sier Ritter. Han påpeker at det mange steder er en utfordring at de som virkelig trenger droner i landbruket, ikke har tilgang til Internett. Dermed blir det umulig å sende data opp til skyen for prosessering.

– Vi jobber nå med å få til mer on-board prosessing av data frem.for å måtte behandle det etterpå via skyløsing, sier Ritter. Krever gode sensorer Gabriel Torres sier man må forstå hvordan lyset fra himmelen kommer fra solen og hvilke faktorer som påvirker resultatet ved bruk av hyper.spektrale sensorer.

– Det krever gode sensorer som både peker ned på avlingen og opp mot sola, slik at vi kan få korrekte data. Det handler om både synlig og ikke synlig lys, som våre sensorer oppfatter – ofte nær infrarødt, forklarer Torres.

– Hvordan kan dataene bli brukt?
– Med denne teknologien kan man enklere gjøre vurderinger av avlingen. Det er spesielt nyttig hvis man er på jakt etter endringer fra den ene dagen til den andre. Vi måler strålingen fra avlingen, og gir den en verdi. Når vi har kvalifiserte data som er korrekte, har det en betydelig verdi for å kunne ta korrekte beslutninger, sier Torres. Han bruker en fruktbonde med stor produksjon som eksempel. Ved hjelp av droner kan man se på tilstanden til både epler og plommer og eventuelt behandle kun de som trenger det.

– Så lenge man har etablert en arbeidsflyt hvor data både blir samlet inn og behandlet korrekt, får du verdifulle data, sier Torres. Inspisere frukttrær Selv om teknologien ikke er opti.malisert for fruktdyrkere, vil det på enkelte områder være nyttig å bruke droner til å inspisere frukttrær. Ritter forteller at teknologien blir brukt mye på sitrontrær i California, for å identifisere spesifikke skadedyr.

– På generelt grunnlag kan du si at vi vil identifisere og analysere stress-situasjonen til planten – om det er et tre eller en åker du flyr over spiller mindre rolle. Vi har lite forskning på eple- og plommeproduksjon, men vi kan tilpasse sensorene og algoritmene våre for denne type landbruk også, sier Ritter. Både han og Torres får støtte fra forskeren Alfonso Torres-Rua. Han påpeker at man også er interessert i det fremtidige behovet til det du produserer.

–Vi jobber nå med å utvikle modeller som er bedre enn dagens analyser til å fortelle hva som kommer til å skje med avlingen basert på dagens informasjon og nødvendige korreksjoner. Det er framtiden i landbruket, sier Torres-Rua.