Ble gjennomført mens OSL var i full drift:Slik ble den unike antidrone-øvelsen på Gardermoen en realitet

Vanligvis er droner strengt forbudt i nærheten av flyplasser. I tre dager forrige uke var droner i lufta i flere timer på Gardermoen, mens flytrafikken gikk som normalt.

Hvordan lot det seg gjøre?

– Det har krevd nøye planlegging. Vi har jobbet intensivt med forberedelser over flere måneder, og etablert veldig gode kommunikasjonslinjer, sier Geir Skaftnes i Avinor, flyoperativ fagsjef ved OSL.

Et stort team bestående av representanter fra NKOM, Luftfartstilsynet, Politiet, Avinor og UAS Norway har planlagt til detalj gjennomføringen av øvelsen og et omfattende risikovurdering er blitt gjennomført for å ivareta sikkerheten.

Slik kan det se ut når en drone blir detektert av anti-drone systemet. Raskt får operatøren inn en melding om retning/antatt høyde og også informasjon om hvor piloten kan befinne seg. I dette tilfelle har leverandøren også i sitt “bibliotek” type og modell på dronen som blir identifisert.

Den unike øvelsen ble utført i regi av Interpol, Avinor, UAS Norway og norsk politi. Totalt var 170 deltakere samlet, og 17 leverandører av antidrone-systemer var til stede for å teste ut sin teknologi.

På forhånd hadde politiet og Avinor definert et stort område som var dedikert øvingsområde. Området sikret at dronene aldri var i nærheten av ordinær flytrafikk og nødvendig separasjon mellom droner og fly vare i varetatt. Egen NOTAM var også publisert i forkant av øvelsen for å informere alle luftromsbrukere.

Øvelsesleder Jan Otto Johansen fra politiet som hadde det overordnede ansvaret for gjennomføring av øvelsen. Foto: Anders Martinsen

Gjennom de tre dagene hadde kontrolltårnet en egen liaison på øvelsesområdet, sammen med øvelsesleder Jan Otto Johansen fra politiet. Partene var i tett kommunikasjon om hvem som til enhver tid eide området og dermed også klare rutiner for når droner kunne være i luften.

– Den kommunikasjonen er veldig viktig. Da er det slik at når øvelsesleder eier området, legger vi over trafikken fra rullebanen som er nærmest, og bruker én rullebane. Med det samme øvelsesleder gir tilbake området til tårnet, er vi tilbake på normal tobanedrift, forteller Skaftnes til Dronemagasinet underveis i øvelsen.

Mye jobb

Deltakerne kunne følge øvelsen og de ulike systemene som ble testet ut på storskjerm. Det gjorde at deltakerne kunne se live hvordan ulike systemer fanget opp droner som fløy innenfor et stort avtalt område på flere kvadratkilometer. Foto: Anders Martinsen

I normale tider er det opp mot 800 flybevegelser og 80 000 passasjerer på Gardermoen i løpet av et døgn. På grunn av pandemien er det roligere nå, men trafikken er likevel betydelig. Mest travelt er det på OSL mellom 0730 og 09 på morgenen og mens øvelsen pågikk var det daglig over 500 fly som tok av og landet på Norges største flyplass.

– Vi har lagt det opp slik at vi gir tilgang til området fra 0930. Siden vi har spesifisert disse tidspunktene, så klarer vi oss med én bane. Og vi skal ikke ha noen forsinkelser, sier Skaftnes.

– Har det vært en utfordring å få dette til?

– På en operativ lufthavn er det naturligvis utfordrende, med tanke på all infrastruktur som kan bli påvirket. Derfor er det mye jobb med å sjekke ut utstyret som skal brukes, og hva som kan påvirkes på lufthavnen, hvordan vi skal mitigere og hvilken plan B vi skal ha, sier han.

Trygg direktør

Lufthavndirektør ved OSL, Stine Westby og hennes team på Oslo Lufthavn ønsket å lære mest mulig om hvordan de eventuelt kan håndtere en hendelse hvor drone flyr ikke lovlig i nærheten av flyplassen. Foto: Anders Martinsen

Da Interpol ønsket å arrangere en antidrone-øvelse hadde de flere muligheter, men de valgte Norge på grunn av deres gode relasjon med norsk politi og UAS Norway. For lufthavndirektør Stine Westby på OSL er det alltid flysikkerheten som er lengst fremme i pannebrasken, så for å kunne gjennomføre øvelsen måtte Politidirektoratet, UAS Norway og Avinors egne folk overbevise henne om at dette var ivaretatt.

– Det gjorde de. Grundig. Ingen her er i tvil om at flysikkerheten alltid kommer først. Og kommer dronen i konflikt med flysikkerheten på noe tidspunkt, så er det stopp på øvelsen. Det gjør at vi er trygge på at det går fint, sier hun.

– Hva kan Avinor få ut av denne øvelsen?

– Droneobservasjoner kan gjøre at flytrafikken må stanses. Under normale omstendigheter lander det opptil 40 fly i timen og tar av omtrent like mange, da vil stans i lufttrafikken påvirke passasjerene og flyselskapene i stor grad. Så jeg håper vi lærer noe om alle leverandørene som er her, og hva som er mulig både når det gjelder deteksjon, og, til en viss grad, uskadeliggjøring. I tillegg håper jeg vi kan lære noe om hvordan droner eventuelt påvirker systemene vi har på flyplassen, sier Westby.

Mørketall

Dronehendelser er et voksende problem på Gardermoen, og en fersk rapport fra politiet viser at det er store mørketall.

Øvelsen på Oslo Lufthavn er unik. Aldri tidligere har man gjennomført en anti-drone øvelse og samtidig hatt ordinær på en sivil flyplass. I løpet av de fire dagene øvelsen pågått var det mer enn 2000 bevegelser på OSL og samtidig flere hundre flighter med droner. Foto: Anders Martinsen

– Vi har som kjent hatt hendelser tidligere, hvor vi har vært nødt til å stoppe trafikken. Det får konsekvenser. For oss er denne øvelsen en unik mulighet til å jobbe proaktivt med problemet, og se hvordan vi kan få bukt med det i fremtiden, sier Skaftnes.

Han meddeler at det største problemet hittil er fotografer som filmer fly på nært hold med droner.

–Det er en aktivitet som vi bare ser toppen av isfjellet på. Det er mer av det enn vi klarer å observere. Dette er et problem vi ønsker å finne ut mer av, for å lage bedre prosedyrer for hvordan vi skal håndtere det. Vi tror også det vil være et økende problem i fremtiden. Vi håper at øvelsen vil gi oss kunnskap om hvilket antidrone-system som vil være riktig for oss fremover, og at vi kan lage en sluttrapport som kan brukes oppover i systemet og bidra til at vi sikrer oss bedre.

Det ukjente

To av politiets dronepiloter på antidrone-øvelsen klargjør sine systemer. Et av stedene de tok av og landet fra var like ved gjerdet til flyplassen. Foto: Anders Martinsen

Lufthavndirektøren forteller at Avinor er interessert i droner på et strategisk nivå. Det er det flere årsaker til.

– For det første er det droneaktivitet rundt Oslo lufthavn som vi ikke vet om. Så i et sikkerhetsperspektiv er vi veldig opptatt av å finne ut hva som beveger seg her, og hva som kan komme i konflikt med flytrafikken. For det andre er vi spent på hvordan vi kan ta i bruk droner kan hjelpe vår egen virksomhet inn i fremtiden, for å effektivisere og forenkle vår egen drift med for eksempel inspeksjon av banedekke, overvåkning av gjerdelinjer og lignende ting. Det siste er at vi er  interesserte i den kommersielle siden av droner, og hvordan knutepunktet Oslo lufthavn kan samspille med kommersiell dronetrafikk i fremtiden, sier Westby, og påpeker at dette trolig er den første antidrone-øvelsen i stor skala på en operativ sivil flyplass.

– Jeg håper de som er her og jobber, både fra politiet og droneverdenen, setter pris på at vi åpner opp flyplassen og gir dem mulighet til å teste mens det er full aktivitet her. Det er fantastisk at det har vært mulig å få det til, sier hun, og erkjenner at det kribler litt ekstra de dagene øvelsen pågår.

– Det føles litt som om vi har invitert det ukjente inn i storstuen, og overlatt den til dem. Vi har laget regler for hvordan det skal virke, og det går veldig bra, men man er jo litt mer nervøs enn på en vanlig dag.