Droner i reindriftsnæringen:Vil telle rein med droner og AI
Forskningsinstituttene NIBIO og NORCE ønsker å utvikle en nettapplikasjon som kan gjenkjenne og telle rein basert på dronebilder og kunstig intelligens.Reindrift foregår i nærmere 140 av landets kommuner, og det er totalt cirka 250 000 tamrein i Norge. Å holde oversikt over de store flokkene er en stor utfordring.
Der kommer droner inn i bildet.
Forskningsinstituttene NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og NORCE (Norwegian Research Centre) har søkt Fylkesmannen i Troms og Finnmark om et tilskudd på i overkant av 400 000 kroner til å utvikle en nettapplikasjon som kan gjenkjenne og telle rein basert på dronebilder og kunstig intelligens.
– Det er stor interesse for bruk av droner i forbindelse med reindrift, både fra næringen, myndigheter og forskningsmiljøer. Reindriftsnæringen bruker allerede droner i forbindelse med leting av dyr og generelt tilsyn. Det er for eksempel mye lettere og tryggere å forflytte rein ut fra skredutsatte områder med en drone enn med en snøscooter, forklarer Gabriela Wagner, forsker ved NIBIO.
Mange bruksområder
Søknaden som Dronemagasinet har fått innsyn i gjelder en nettapplikasjon hvor kunstig intelligens vil kunne gjenkjenne og telle reinsdyr på dronebilder.
– Hvis vi lykkes med det, så kan det i fremtiden bli mulig å forbedre kommunikasjonen mellom drone og reineier, blant annet i form av en god skjerm og et program som gjenkjenner dyr som ikke kan ses med det blotte øyet under en droneoperasjon, sier Wagner.
Lignende teknologi er i bruk på andre områder, som for eksempel for å telle pingviner i Antarktis. Men reinsdyr er vanskelige å telle.
– De er ikke så ensartete som pingviner. Ulike kroppsposisjoner mot kamera og ulike farger, skygger og varierende bakgrunn kan gjøre det vanskelig å identifisere rein i et bilde. Programvaren må trenes opp til å gjenkjenne dyrene på best mulig måte. Algoritmene finnes, de må bare tilpasses til reindrift, sier forskeren.
Finner skadede dyr og kadaver
Vanligvis blir reinsdyr samlet inn to ganger i året til telling og merking. Dette er en arbeidskrevende prosess.
– Resten av året kan det være vanskelig å holde oversikt over antall dyr i et område. Her ville droner vært et godt hjelpemiddel, forklarer Wagner.
Forskeren legger til at man ved hjelp av en drone med infrarødt eller varmesøkende kamera kunne få bedre oversikt over hvor mange kalver som er i et område, samt en oversikt over dyr som har gått tapt.
– Med droner kunne man finne skadete dyr eller kadaver raskere, og dokumentere dette. Tap av dyr til rovdyr er i dag en av de største utfordringene i reindrift. Reineiere skal få støtte for dyr tapt til fredet rovvilt, derfor er det viktig både for myndighetene og næringen med en god oversikt over dette, sier hun.
Stort potensial
NIBIO reiste allerede i 2018 rundt i Nord-Norge sammen med NORCE og informerte om potensialet med droner, og hvordan de kan brukes lovlig i utmarksnæringene. Instituttet ønsker å støtte utvikling av teknologi som bidrar til mer effektiv drift, og ser i den sammenhengen et stort potensial i droneteknologi. Ikke minst for reineiere.
– Utviklingen skjer hurtig og det finnes allerede gode teknologiske løsninger, men næringen har ikke kapasitet til å drive frem denne utviklingen for deres behov. Det ønsker vi å bistå dem i, ved å finne gode forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med dronebransjen, og få frem best mulige løsninger som reineiere kan betale for. Da er det også viktig at vi får frem godkjente dronepiloter som kan utføre omfattende profesjonelle operasjoner. Det er viktig fremover, og vi prøver å støtte næringen i den prosessen, sier Wagner.
Fakta
Droner i norsk reindrift
Reindriftsnæringen bruker droner i betydelig grad, blant annet til leting, tilsyn, sanking og flytting av dyr.
Erfaringene tilsier at bruk av drone kan føre til økt effektivitet i driften, bedre dyrevelferd og redusert ulykkesrisiko for reineier. Det er også miljøfordeler ved å redusere bruk av snøscooter og helikopter for sanking og flytting.
Batterikapasitet og radioforbindelse (begrenset flytid og rekkevidde) anses som de viktigste begrensningene.
I tillegg til at dyr observeres ved hjelp av dronekamera, kan lyden fra rotorene, evt. påmontert lydenhet, drive dyrene i ønsket retning. Drone gir også større adgang til utilgjengelige eller farlige områder, for eksempel når formålet er flytting av dyr fra skredutsatte området.
Kilder: NORCE/NIBIO