Stort EU-prosjekt: Droner frakter leger til ulykkessteder om tre år?

Akutte medisinske tjenester ved hjelp av drone. Frakt av lege og/eller ambulansepersonell, samt medisinsk utstyr. Dette nærmer seg en realitet, og anses som noe av det viktigste og mest spennende innen ubemannet luftfart de nærmeste årene.

AiRMOUR er et forskningsprosjekt i regi av EU, som skal legge til rette for slike tjenester i urbane områder, og tre av de tolv aktørene som er involvert er norske.

– Det vi gjør er å bygge et grunnlag for å implementere dette i samfunnet. Byplanleggere, byadministrasjoner og kommuner vil få hjelp til hvordan de skal forholde seg til slik trafikk, hva de skal se etter, hva de skal godkjenne og hva de trenger å gjøre for å legge til rette for bygging av infrastruktur. Dette blir standardisert, slik at alle aktører får helt konkrete ting å forholde seg til, forklarer Steinar Normann Bjugn, som er administrerende direktør i det norske droneselskapet EHang Scandinavia.

– Det starter med å utvikle en modell, så gjøres simuleringer, og deretter flyr vi validering. Det innebærer at vi finner en lokasjon og gjør forberedende sikkerhetsanalyser med hensyn til bakkerisiko, luftrisiko og andre relevante forhold. Deretter utvikler vi modeller for dette, og legger inn ulike parametere som går på befolkningstetthet, topografi og annen trafikk, og så kjøres en simulering av ruten som skal flys. Når det er gjort flyr vi med maskiner, og gjør validering. Da starter vi med små droner til medisinsk utstyr og skalerer opp til store maskiner som frakter «mennesker» (dukker). Vi tester først oppsett og system i rurale strøk, før vi fortsetter i urbane områder, forteller Bjugn.

Tolv aktører

EHang Scandinavia fikk tilslag på EU-prosjektet som en del av et konsortium med tolv ulike aktører fra Norden, Tyskland, Nederland og Luxembourg. De øvrige norske aktørene er Stavanger kommune og forskningsinstituttet NORCE.

På bildet ser vi administrerende direktør Steinar Bjugn og operativ leder Stig Idsal med deres EHang 216-drone. Foto: Anders Martinsen

Det viktigste som skal komme ut av det tre år lange prosjektet som har en økonomisk ramme på 7 millioner euro, er følgende:

• UAM-verktøykasse for luftfarts- og bymyndigheter. Dette går blant annet på hvordan man utvikler infrastruktur for slike luftbaserte tjenester. (UAM = Urban Air Mobility)
• UAM-veiledning for operatører og andre interessenter. Tar for seg hva slags kompetanse og kunnskap som er nødvendig for å være en UAM-aktør.
• UAM-opplæringsprogram i samarbeid med den internasjonale organisasjonen Eurocontrol, som jobber med å bidra til god og velfungerende europeisk flytrafikk.

Det er også sterk fokus på å få aksept fra befolkningen gjennom informasjon og spørreundersøkelser.

Digital tvilling

NORCE sin oppgave i prosjektet er å sette opp simulatoren som simulerer dronens egenskaper, luftrom, interaksjonen med andre luftfartøy og hvordan aktiviteten oppleves for mennesker på bakken.

– Det blir som en slags digital tvilling, en virtuell flyvetur for den spesifikke dronen, med dens autopilot og egenskaper, for å observere hvordan den reagerer på ulike miljø, vindforhold og andre problemstillinger, forteller Rune Storvold, leder for forskningsgruppa Droner og Autonome Systemer i NORCE, og partner i prosjektet.

Denne delen av prosjektet varer cirka 18 måneder. De operasjonelle demonstrasjonene skal i gang etter to år.

Storvold mener prosjektet er et viktig steg på veien til integrering av droner i urbant luftrom.

– AiRMOUR har fokus på medisinske nødstilfeller, og det er et riktig og viktig sted å begynne. Det har en høy verdi for samfunnet, og det betyr at man er villige til å tilrettelegge i stor grad. Det er et veldig interessant prosjekt med dyktige partnere med ulike spesialiteter, som vi er glade for å være med på.

Sertifisert innen tre år?

En del år frem i tid vil vi altså se droner med stor kapasitet som frakter leger og ambulansepersonell til et ulykkessted. Men hva er et realistisk tidsperspektiv?

– Når det gjelder teknologi, trafikksystemer og autonomi, så er det langt utviklet. Droner har i dag faktisk bedre navigasjonssystemer enn mange aktører innenfor bemannet luftfart. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å sertifisere droner slik at de kan frakte folk – også kommersielt. Jeg håper at vi skal klare å få sertifisert maskiner innen tre år, sier Bjugn.

Storvold stiller seg bak dette estimatet.

– Så fremt man lykkes med dette, og får maskinene sertifisert, ligger det an til at man kan gjøre dette i praksis, sier han.