Droner kan forstyrre dyrelivet

– Regjeringen har også i siste Stortingsmelding satt som mål at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Svalbardmiljøloven gir et forbud mot forstyrrelse av dyreliv, og har en egen bestemmelse mot å skremme eller forstyrre isbjørn. Det innebærer aktivitet som gjør at den endrer sin naturlige adferd.  Og det gjør den jo hvis den stopper opp med det den driver med fordi det kommer en drone flyvende.

Det sier Gunhild Lutnæs, naturvernrådgiver i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen på Svalbard. Jobben hennes er å forvalte miljøregelverket, behandle søknader, lage forvaltningsplaner og svare på generelle spørsmål.

Foreløpig kjenner hun ikke til at noen det har vært rapportert noen slike dronerelaterte forstyrrelser mot dyrelivet.

Har diskutert forbud

Lutnæs sier at avdelingen hennes de siste par årene har fått mange spørsmål om droner. De har derfor anskaffet seg kunnskap om temaet, og lagt ut informasjon på Sysselmannens nettsider.

65 prosent av Svalbard er verneområder, og det er strenge regler mot å forstyrre innenfor disse områdene. For øyeblikket fins det ikke noe spesifikt forbud mot droneflyvning i miljøregelverket, men dersom aktiviteten forstyrrer dyrelivet er det forbudt.

– Har et droneforbud vært aktuelt innenfor verneområdene?

– Det har vært diskutert. Det er Miljødepartementet og direktoratet som avgjør det spørsmålet.

– Hvorfor har det vært diskutert?

– Det var før min tid, men det er vel fordi det blir mer og mer utbredt, og at regelverket er litt uklart, sier Lutnæs.

Hun forteller også at enkelte aktører innen reiselivet har tatt noen grep. For eksempel har AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) innført et forbud mot droner på sine reiser.

Utfordrende 

Strenge regler til tross, man ser også nytten av droner hos Sysselmannen.

– I politiavdelingen brukes det en del, og til søk og redning. Og vi på miljøavdelingen har nytte av droner blant annet i forbindelse med overvåkning av ferdselsslitasje. Man kan følge med på utviklingen, for eksempel når det gjelder stidannelse, ved å ta bilder på samme sted fra år til år. Droner er også tatt i bruk når det gjelder kulturminner, blant annet i forbindelse med å dokumentere erosjon. Vi har en erosjonsproblematikk her, for havkanten eroderer inn og tar med seg kulturminner, og da er det fint å bruke droner for å få oversikt over hvor fort dette skjer.

Lutnæs er opprinnelig fra Rendalen i Østerdalen. Hun har jobbet i mange år i Finnmark, og har nå åremålsstilling hos Sysselmannen på Svalbard.

– Som naturforvalter er Svalbard et av de mest spennende stedene du kan få lov til å jobbe. Det er svære arealer med urørt villmark og store verneområder. Samtidig er turismen utfordrende.  Når det blir mindre og mindre is, vil isavhengige arter få mindre arealer å leve på. Og så ønsker turister gjerne besøke de på samme områdene. Og turister blir det bare flere av, sier Lutnæs.