Droneoperasjonen i Gjerdrum får internasjonal oppmerksomhet

Droneoperasjonen under redningsarbeidet i Gjerdrum var Norges største noen gang. Etter leirskredet 30. desember var det droner i lufta i to uker i strekk. Dronepiloter jobbet tidvis døgnet rundt, og var en viktig ressurs gjennom hele redningsarbeidet. Dronemagasinet har omtalt dette i en rekke saker, og nå har operasjonen også fått internasjonal oppmerksomhet. DJI Europe har skrevet en større artikkel, som blant annet er fanget opp av dronedj.com.

Erick Razon, Senior Regional Marketing Manager, Europe i DJI.

– Vi ønsket å dele denne historien fordi det er inspirerende å se hvilke løsninger som ble skapt gjennom et sterkt ønske fra beredskapsetater og frivillige om å redde liv. Det var et vanskelig oppdrag og nok et eksempel på at droner var viktige i redningsaksjoner, forteller Erick Razon, som har tittelen Senior Regional Marketing Manager, Europe i DJI.

– Vi håper denne historien kan inspirere «first repsonders» til å se mulighetene som ligger i droner. Tidligere var det luftovervåking som var bruksområdet, nå har det utvidet seg til å inkludere innsamling av termisk data og kartlegging i forbindelse med katastrofer. Vi vil forsikre oss om at dronene våre blir brukt til sitt ytterste potensial for å hjelpe redningsaktører med å redde liv, konstaterer han.

Norge langt fremme

Andøya Space leverte dronedata til alle beredskapsetater i innsatsområdet i Gjerdrum, og  produserte 3D-modeller til bruk i søk- og redningsarbeidet. De setter naturlig nok pris på omtale utenfor Norges grenser.

Mats Mikalsen Kristensen, VP Unmanned ved Andøya Space.

– Det er veldig bra at vi får internasjonal oppmerksomhet rundt dette, slik at vi kan vise hvilket nytte- og samfunnsverktøy droner kan være ved katastrofer, sier Mats Mikalsen Kristensen, som er VP Unmanned ved Andøya Space.

– Hva er det ved denne operasjonen som vekker oppsikt, tror du?

– Størrelsen på operasjonen, og det at den skjedde i et land som har en så stor utbredelse av denne type teknologiske verktøy. Norge er langt fremme, det er bare å se på antall droneoperatører. Andre steder ville ikke nødvendigvis droner blitt brukt på samme måte, spesielt så tidlig i prosessen. Norge har ligget i forkant i utnyttelse av denne teknologien, og nå fikk vi se resultatet av det – både med tanke på de regulatoriske rammene og viljen til å ta dette i bruk fra offentlige etater som forsvar, politi og brann- og redningsvesen, sier Kristensen, som berømmer ekspertutvalget som er oppnevnt av regjeringen for å undersøke ulike aspekter ved tragedien.

Slik presenterer DJI Europas største droneoperasjon utført av Norske piloter i Gjerdrum. Skjerdump: DJI

– De har blant annet sett på hvordan droner ble utnyttet, hvordan interaksjonen fungerte mellom bemannet og ubemannet luftfart, hvordan teknologien ga resultater og hvordan løsningen kan bli enda bedre neste gang. Dronens rolle er blitt tatt på høyeste alvor, og jeg opplever at det har blitt gjort et godt arbeid.

How drones were critical during the biggest landslide disaster in Norwegian history

Bør være naturlig verktøy

Ti mennesker mistet livet da leirskredet tok med seg ni hus på Ask i Gjerdrum 30. desember. Foto: Anders Martinsen

Kristensen håper at droner og dronedata nå kan bli en del av planverket for denne type hendelser.

– DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og politi- og redningsledelse bør trene på å utnytte dataen droner leverer. De bør finne ut hvordan droner kan bli et naturlig verktøy innen katastrofe og beredskap, hvordan dronedata kan utnyttes best mulig – og i hvilke tilfeller det er mest effektivt. Det vil gjøre at man får et bedre grunnlag for å ta avgjørelser, sier Kristensen, og påpeker at droneteknologien ikke nødvendigvis ville blitt benyttet på samme måte i en lignende ulykke i andre deler av landet.

– Droneressursene som raskt ble involvert på Gjerdrum var lokalisert sentralt på Østlandet. Dersom dette hadde skjedd andre steder i Norge ville vi nok ikke sett samme raske respons eller utnyttelse av droner som verktøy. Jeg håper droner nå vil inngå som en del av planverket for søk- og redningsledelse, slik at bruk og dataflyt blir mer kjent og standardisert.

Sparer tid og krefter

En av mange droner i aksjon i løpet av operasjonen i Gjerdrum i desember/januar. Foto: Anders Martinsen

Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) var tidlig på plass i Gjerdrum etter alarmen gikk om morgenen 30. desember, og var sammen med Andøya Space hoved-droneaktøren på området.

– Det er veldig bra at denne operasjonen blir omtalt internasjonalt, slik at aktører også i andre land kan se hvor effektiv denne teknologien er, sier NRBRs brannkonstabel og dronepilot Kenny Åserud, som deltok i operasjonen i Gjerdrum.

– I redningsaksjoner kan man sende dronen inn i områder hvor det er vanskelig å komme til, og innhente verdifull informasjon før mannskapet kommer seg til stedet. Vi så det i Gjerdrum, men har også sett det i andre tilfeller. Skogbranner er de hendelsene hvor vi har hatt aller mest nytte av dette verktøyet. Gevinsten ved å sende droner inn i skogen er stor, kontra at mannskap må traske rundt for å lete, for eksempel etter en liten skogbrann som er observert av et fly. Med drone får vi “eyes in the sky” veldig hurtig, og det sparer oss for mye tid og krefter, sier Åserud.

Brannkonstabel og dronepilot Kenny Åserud (i gult) i dialog med geologene Graziella Devoli og Kjetil Indrevær. I forgrunnen, innsatsleder og droneasvarlig hos Nedre Romerike brann og redning, Morten Helgesen. Foto: Anders Martinsen

NRBR logget over 300 flytimer i Gjerdrum, og brannkonstabelen slår fast at de lærte mye.

– Jeg sitter igjen med en veldig god følelse fordi det å ha droner gjorde operasjonen raskere. De gjorde også risikoen mindre, sammenlignet med å ta seg fysisk inn i rasområdet.

– Hva var den viktigste lærdommen?

– Jeg ser at vi har kommet langt, men det er fortsatt en vei å gå når det gjelder flysikkerhet. I Gjerdrum var det mange aktører på samme sted – i tillegg til helikoptre i lufta. Det kreves et apparat bak for å håndtere flysikkerheten, og en felles forståelse når det gjelder samhandling mellom ulike aktører. Den store fordelen var at alle pilotene samlokaliserte seg, for å ha mest mulig kontroll på hverandre.

Dronebilder ble sendt i sanntid til innsatsledelse udnerveis i søk- og redningsoperasjonen. Foto: Anders Martinsen

– Sånn rent menneskelig, hvordan opplevde du dagene i Gjerdrum?

– Vi er jo på jobb akkurat for slike situasjoner. Vi yter beredskap, og er på stedet til det er over. Det er ingen som kan være forberedt på slike hendelser annet enn at man har gode kunnskaper og øver godt på ulike scenarioer. Etter en slik hendelse sitter man igjen med mye erfaring som er viktig å dele videre.