Dronen først på stedet: Politiet testet unikt droneprosjekt i Oslo

Det er tidlig fredag kveld når Dronemagasinets utsendte parkerer i en stor parkeringskjeller i sentrum av Oslo. Mens folk flest gjør seg klar for tv og taco, forbereder dronepiloter fra politiet i Oslo en ny, unik test av droner midt i hovedstaden. Formål: De skal teste ut hvordan drone kan brukes til å støtte i en tidlig innsatsfase – i forbindelse med innkommende oppdrag til operasjonssentralen.

I dette prosjektet skal ikke dronen sendes ut uten at det foreligger konkrete oppdrag.

Etter en grundig sikkerhetsgjennomgang, sjekk at NOTAM er utstedt for området, og annen lufttrafikk som kan bli berørt, samt Avinors sentral, er varslet, melder droneansvarlig Jørgen Lunde Ronge sine to Matrice 210-droner klar til tjeneste.

De er utstyrt med blant annet en 30x optisk zoom, termisk kamera, samt kraftige LED-lys.

Av hensyn til politioperative hensyn har Dronemagasinet ikke anledning til å identifisere øvrige dronepiloter og lokasjoner under utprøvingen.

Jørgen Lunde Ronge leder politiets dronebruk denne kvelden. Via en stor skjerm får de et unik perspektiv fra lufta. Det samme gjør politiets operasjonssentral.

– Vi ønsket å teste droner til bruk i den reaktive delen av politiarbeidet, sier politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge, som har fagansvaret for politiets droneprosjekt.

– Når det kom inn nødmeldinger til operasjonssentralen fløy vi umiddelbart ut hvor meldingen kom fra, for å skaffe til veie relevant informasjon til mannskapene som rykket ut til oppdraget. Det konseptet kan vi med godt belegg si at fungerer godt – med eksisterende teknologi.

Politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge, som har fagansvaret for politiets droneprosjekt.

Testen var altså vellykket?

– Ja, jeg er godt fornøyd med resultatet. Med to streker under svaret kan vi si at droneressurser satt opp på den måten ga god nytte i oppdragsløsningen. Man kan skaffe nyttig informasjon til patruljene, og tidlig avklare alvorlighetsgrad. Det var flere tilfeller hvor vi mye raskere enn tidligere kunne avgjøre at oppdraget ikke var så alvorlig som de innledende meldingene tilsa. Blant annet fløy vi ut etter melding om en brann, og kunne veldig raskt avgjøre at det ikke var noe alvorlig. Dermed kunne la være å sende de ekstra patruljene man normalt ville sendt. De kunne frigjøres til andre ting.

Dette paret ble bortvist fra Frognerbadet, etter at de mest sannsynlig hadde tatt seg ulovlig inn. Da politiet mottok meldingen, responderte dronen raskt. I løpet av snaue 90 sekunder tilbakela dronen over 3000 meter i luftlinje og var første enhet på stedet.  Foto: Anders Martinsen

Hva er status i politiets nasjonale droneprosjekt?

– Nå har vi pilotert siden september, og fått testet en stor bredde av oppdrag. Det har vært i overkant av ett oppdrag om dagen totalt, og jeg mener vi har et godt evalueringsgrunnlag for å vurdere hvorvidt politiet bør fortsette å bruke droner. Erfaringene til nå er at droner definitivt har sin plass i politiet, på tvers av mange ulike oppdragstyper. Men det er viktig å bruke de på områdene hvor de gir gode resultater, ikke bare innføre det som er verktøy uten tanke på hvor det er effektivt. Og så er det ting knyttet til personvern og opp mot etterforskning hvor det fortsatt er en vei å gå videre, før man eventuelt ruller ut i enda større omfang.

Hva er erfaringene fra de tre distriktene i testprosjektet, hvilke bruksområder fungerer best?

– De tre har vært ganske enhetlig når det gjelder tilbakemeldinger. Vi bruker droner mest til

1) Søk etter savnede personer

2) Søk etter gjerningspersoner på flukt

3) Dokumentasjon av åsteder

4) Statisk observasjon av gjerningspersoner (eksempelvis noen som har forskanset seg i et bygg

5) Branner og naturhendelser

Evalueringene viser at nytten i forbindelse med søk etter savnede er lavere enn andre oppdrag, men da må det legges til at de gangene hvor droner faktisk er nyttige, er de til gjengjeld svært verdifulle. Muligheten for at man da har reddet et liv, er høy.

Har det vært flere oppdrag som i Mandal, hvor dronepiloten lokaliserte en savnet person?

– Ja, det har vært to tilfeller. Men med litt lavere sannsynlighet for at dronen var den utløsende faktoren.

Bildet viser en eldre kvinne som ble funnet i Mandal i vår, ved hjelp av dronepilot og politibetjent Christian Ekra i Agder politidistrikt.

Vi har jo skrevet en del om dronesuksessen i Chula Vista i USA – hvilke erfaringer har dere hentet internasjonalt? Og i hvilken grad deler dere deres egne erfaringer?

– I Norden har politiet et veldig nært og strukturert samarbeid. Det viser seg også i bruk og organisering av dronebruk i de forskjellige landene. Det er mange likheter der. Så ser vi naturligvis til hvordan andre internasjonalt jobber også, men det er litt andre forhold i for eksempel USA.

Når skal avgjørelsene tas om veien videre for politiets dronebruk?

– Vi har levert en foreløpig evalueringsrapport, hvor vi ganske klart har definert nytten av droner. Så har vi en del å gå på når det gjelder intern organisering og opplæring, sånne spørsmål er ikke avklart ennå. Sluttevalueringen skal leveres innen 1. september. og så vil ledelsen i politiet vurdere hvorvidt dette er noe man skal satse på.

Hva tror du vil bli utfallet?

– Jeg mener vi har belegg for å si at droner har en plass i politiet. Vi har god dokumentasjon på at droner fungerer, så det det gir god mening å innføre dem fast. Vi har også levert et forslag til organisering, nemlig at en sentral luftfartsorganisasjon er ansvarlig for alle distriktene, slik som i dag. Det vil innebære å oppskalere denne organisasjonen, slik at man kan støtte flere distrikt. I tillegg vil vi starte med kursvirksomhet, slik at man gjør dette på en ordentlig måte på tvers av alle distriktene som eventuelt er involvert. Det er vanskelig å spå hva som vil skje, men det er i hvert fall dette vi har foreslått.

Hva vil dette kreve av ressurser?

– Det er et poeng for oss å fortsette å bruke droner uten at det skal være noen dedikerte ressurser som har som heltidsjobb å fly drone. Det vil alltid være et tillegg til andre funksjoner, sier Ronge.

Fordeler og ulemper

Innsatsleder og dronepilot Anne Birgitte Arras opererer  i Trøndelag politidistrikt – et av distriktene i pilotprosjektet. Hun sier til Dronemagasinet LIVE at det har vært spennende å få lov å være med.

– Vi har fått gode erfaringer fra forskjellige typer oppdrag i Trøndelag, og det er blitt veldig godt mottatt blant mannskapene. Vi har oppdrag som er akutte, hvor man skal ut og hjelpe mannskapet på bakken i hui og hast, og så har man oppdrag der man skal dokumentere i ettertid det som har skjedd – for eksempel åstedsundersøkelser, hvor man får fine oversiktsbilder som er et godt grunnlag for bevis i retten. Vi har også brukt drone til søk etter savnede personer. Litt av utfordringen vår er at i vinterhalvåret er det mørkt og mye vær, men det meste er gode erfaringer. Bruken er allsidig, sier hun.

Politiinspektør Per Øyvind Haugen har ledet prosjektarbeidet fra Politidirektoratet beredskapsavdeling sin side. Han sier at det er mange fordeler, men også noen ulemper med dronebruken

– Vi ser på dette om et verktøy, men det skal opereres, det skal gjøres sikkert og noen skal behandle informasjonen. Vi har bare et visst antall tjenestepersoner å velge mellom, og vi må se på om vi kan få større effekt av det vi driver med. I utgangspunktet er dette et verktøy som blir lagt til en verktøykasse som politiet har. Det blir en stund frem i tid før du har dedikerte dronepiloter som bare driver med dronetjenester i politiet.

– Hva skal til for at dere skal utvide dronebruken?

Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet

– Det er flere viktige elementer. De må tjene politiet, vi må kunne si at det hjelper oss til å bedre utnyttelsen av politipersonellet vårt. De må gi sikkerhet for tjenestemennene våre i oppdrag, og så må vi ha evnen til å omsette informasjonen som dronen tar inn i de konkrete oppdragene, sier Haugen.