Dronemagasinet avslører: Skulle utvikle dronesenter. Kjøpte flyplass uten penger
Fra et sykkelsete i Setesdal kjøpte Bjørn-Arild Woll (55) Dagali flyplass for 12,5 millioner kroner for å lage dronesenter for hjertestartere. Ingen sjekket at han hadde pengene. Det har mange tapt på.Det er fredag 1. mai, på Espa bensinstasjon langs Mjøsa. Woll parkerer en tung, sort metallic Landrover Discovery varebil. På hengerkula er to terrengsykler, i lasterommet står buret med hans Gordon setter fuglehund.
– Om jeg gir meg? Nei, nå går vi videre etter at det ikke ble noe med Dagali. Jeg har noen svært rike investorer som har troen på meg. Vi har etablert nytt selskap i utlandet, og etablerer snart et nytt selskap i Norge, og vi har en annen flyplass i kikkerten. En av de som er med meg er en utenlandsk mann som har et selskap som omsetter for 2 milliarder i året. Som meg mistet han også faren sin tidlig i hjertesykdom, sier Bjørn-Arild Woll (55).
Han har åpnet bildøren, for å forteller om drone-drømmen sin. Den krasjet på Dagali, men lever videre andre steder.
– Verdens største nettverk
– Jeg er vel av de i Norge med størst nettverk i droneindustrien internasjonalt, med kontakter med alt fra droneprodusenter til software-utviklere i hele verden, sier Bjørn-Arild Woll.
Drivkraften hans er å redde liv til mennesker som får hjertestans, og til opplyser han å ha utviklet en tre kilos drone som kan bære fem kilo last med fantastiske egenskaper.
– Hjertestarter er ikke nok, det kan vi ikke forsvare økonomisk. Dronen skal også bære en hjernescanner som skal kunne undersøke den skadde for blodpropp eller blødning. Den skal også ha en ultralydscanner, som skal finne brudd og sånn, og til sist er det også plass til et alminnelig førstehjelps-kit, så det blir en multipurpose ambulansedrone, sier Woll.
– Så om jeg ligger der på andre siden av Mjøsa, skal jeg få hjelp?
– Ja, gjennom en app på klokka eller mobilen, som klokka, du eller de rundt deg utløser, sier Woll.
Målet er å være hvor som helst i Norge på 3-4 minutter.
– Dronen må ikke fly saktere enn 220 kilometer i timen. Den siste prototypen fløy 220 km/t med en maksimal flytid på 25 minutter, altså kunne den fly nesten 100 km på den tiden. Men man har kun ti minutter ved en hjertestans. For å gi pasienten en sjanse må man være fremme på maks 3-4 minutter, sier Woll.
Døren går igjen med et sånn deilig knepp som dyre biler gir. Den er forresten tre år gammel, sier han. Han sier at han eier den, at han kjøpte den for rundt 600.000 kroner. Knapt noe av dette stemmer, viser det seg, men det kommer vi tilbake til.
Tapssluket på Dagali
I fjor vår skulle Hol kommune selge tapssluket Geilo Lufthavn Dagali. Småflyplassen fra 1982 avviklet kommersiell drift i 2003, men huser opplevelsessenteret Dagali Rafting AS, som betaler 250.000 kroner i årlig leie. kroner. Eiendommen har tårn, diverse bygg og 500 mål. Prisen ble taksert til 6,7 millioner kroner, få år etter at det ble taksert til 1,7 millioner kroner.
Megleren hadde hele 46 på listen over interesserte. Men den som trakk det lengste strået var Bjørn-Arild Woll, som på den tiden ifølge seg selv bodde på ei hytte på Geilo.
Uten bankgaranti og uten advokat, for ifølge Woll selv var han nemlig på sykkeltur da han bød.
– Ja, jeg bød alene på mobil mens jeg gikk og syklet Norge på Langs for å skape blest om manglende tilgang på hjertestartere der folk bor, sier Woll til Dronemagasinet.
Han sa at han ønsket å lage et dronesenter på Dagali, for å etablere sitt ønske om nasjonale redningsdroner over hele Norge. Da budrunden dro seg til tirsdag 30. april i fjor, ga Pål Gundersen seg på vel 10 millioner kroner, da Woll smalt til med å høyne til 12,5 millioner kroner.
Woll la selv ut bilder av seg fra Evje i Setesdal samme dag som han vant budet. Da var han intervjuet av NRK Sørlandet om sin sykkeltur og møte med andre mennesker.
Samtidig kjøpte han altså flyplass.
– Jeg hadde to prosent igjen på batteriet på mobiltelefonen da jeg la inn det siste budet på 12,5 millioner kroner. Det var veldig spennende, og det skjedde mye på få timer, forklarte Woll til Hallingdølen to uker senere.
Pengene han bød og vant med fantes ikke. Selskapet Spera Airpark AS som skulle eie flyplassen var ikke engang opprettet, og ble det aldri.
Men med seier i budrunden dundret Woll videre. Han fikk med folk til å investere ut fra planer om alt hyttetomter og ørretfiske – alt i selskaper som viste seg ikke å eksistere andre steder enn i hodet til Woll, og kanskje på nettsider som kom og gikk.
Det hele spant rundt dronesenteret Woll skulle etablere på den gamle flyplassen. Etter at budkrigen var vunnet, trodde kommunen at kjøpet var i boks.
Investorene som ikke fantes
Kommunen og Woll har to svært ulike versjoner av hva som siden skjedde. Woll sier han hadde folk som ønsket å være med og finansiere kjøpet, men at ting tok tid.
Etter budkrigen, ble kjøpet akseptert av kommunestyret 6. juni i fjor. Oppgjøret trakk ut, og ordfører Petter Rukke reise på ferie.
– Dagen før jeg skulle tilbake på jobb sjekket jeg med Brønnøysund, og så at selskapet Woll skulle opprette for kjøpet fortsatt ikke var registrert, sier Rukke i dag.
Han slo alarm, og kontaktet administrasjonen i kommunen. Ansatte kontaktet Woll, som skal ha beklaget sin trege regnskapsfører.
– Han pleide å skylde på han. Iettertid er jeg usikker på om denne «regnskapsføreren» har eksistert, men uansett fikk vi beskjed om at regnskapsføreren skulle ordne opp, sier Rukke.
LES OGSÅ – VIL UNDERSØKE SALGET TIL WOLL
Woll på sin side forteller at han holdt igjen oppgjøret fordi han fant at en bonde hadde en heftelse på eiendommen, som ga mulighet til å kjøpe deler av området.
– Det stemmer at det er en heftelse på grunnboka, men den betyr lite, sier bonden, som Dronemagasinet har vært i kontakt med.
– Han spurte ikke meg om denne, men brukte den for alt den var verdt da han ikke hadde midler til å gjennomføre kjøpet, sier bonden i dag.
Kommunen avsluttet i fjor høst salget av flyplassen til Woll, og gikk videre til nestemann på listen over budgivere – hotelleier Pål Gundersen.
Avisen Hallingdølen har i flere artikler omtalt salget, og hva som skjedde etter at Woll hadde vunnet budrunden. Avisen har avslørt at Woll ville selge hyttetomter han ikke eide, og at privatpersoner investerte flere hundre tusen i omkringliggende påståtte satsinger som hytteprosjektet Compact Dagali, og ørretprosjektet True Trout AS. Disse ble ikke realisert.
– Jeg har ikke tro på jeg får tilbake pengene. Det er et eneste stort luftslott, sa en som hadde gitt egne penger til Woll, til Hallingdølen 7. november i fjor.
To konkurser fulgte
Woll har gjennom flere år har samlet penger til hjertestartere og ønsket å utvikle droner som skal komme til trengende med hjerteproblemer over hele Norge. Til formålet har han utviklet flere nettsider og organisasjonen Et hjerte av gull, som har drevet med innsamling av penger til hjerte, som har gått til Woll. Det er ukjent hvor mye penger eller antall hjertestartere som har blitt resultatet.
Da Woll kom med sine investeringsplaner i fjor, drev han selskapet Ett aktivum AS, og Spera Holding AS. Begge er nå konkurs, med krav på flere millioner kroner.
Kemneren i Oslo kommune begjærte Ett aktivum konkurs i fjor sommer, og midlertidig konkursberetning foreligger fra 15. oktober, ved bostyrer, advokat Erling Opdal ved Advokatfirmaet Ræder AS.
Ifølge konkursberetningen forklarte Woll at selskapet måtte sette betaling av 30 millioner kroner på vent, fordi kjøpet av Dagali flyplass har trukket ut. Men når bostyrer sjekker med Hol kommune om dette stemmer, svarer kommunen at det var et nytt, ennå ikke dannet selskap, som skulle kjøpe flyplassen.
– Alt kokte ned til tull og tøys
Utover kravet fra kemneren på 202.000 kroner, har andre private aktører krav på til sammen 84.273 kroner. Blant dem er selskapet K8 industridesign, med et krav på 27.338 kroner. Daglig leder Marius Andresen bekrefter at selskapet hans hadde møter med Bjørn-Arild Woll:
– Alt kokte ned til tull og tøys, men det tok litt tid. Vi møttes i 2017, og ideen hans var å fly ut hjertestartere med droner. En skulle være koblet til et varslingsanlegg gjennom en klokke. Et nettverk av mennesker og helsepersonell skulle kunne varsles. Det hele hørtes forlokkende ut i begynnelsen, sier Andresen.
Etter flere møter, opplevde han at det hele fløt ut, og de sendte regning for å komme videre.
-Vi sendte regning på den tiden vi brukte i møter og reise til og fra møter. Han kom aldri tilbake til oss for å diskutere pris, timebruk eller annet.
– Jeg har møtt mange lystløgnere og dagdrømmere, som dikter opp historier, og sett i ettertid burde vi kanskje sett det tidligere. Men det er mange som har gode ideer og som gjennomføres med en god porsjon galskap. Vi tapte ikke annet enn tid, og skjønte at det ikke var hold i planene, og avsluttet. Han presenterte seg med navnet på ett selskap, men det fantes ikke, så da ba han oss sende til Ett aktivum. Vi meldte kravet til inkasso, og dermed er vi på den listen, sier Andresen.
Bostyrer: – Det er helt i tåka, bare tull
Det andre selskapet som ble slått konkurs, var Spera Holding. Selskapet ble registrert 18. september 2018. Den midlertidige konkursberetningen er datert 14. november 2019, et snaut år etter.
Her forklarer Bjørn-Arild Woll sammenhengen mellom selskapet, og formålet om droner.
Kravet til boet er ifølge den samme bostyrer Erling Opdal på rundt 1,4 millioner kroner. Bostyrer viser til andre selskaper i «Spera-sfæren» Woll har holdt på med, og krav fra et titall personer som skal ha overført over 4 millioner kroner til kontoer Woll disponerer, og at det reelle beløpet trolig er langt høyere.
Den samme bostyrer Erling Opdal konkluderer 14. november at Woll ikke gjennomførte planene sine.
«Etter boets oppfatning har styreleder (Woll, red. anm.) hatt et slags modus operandi der han selger inn ulike metoder for å forhindre at mennesker dør av hjertestans. På den måten skal han ha fått et hittil ukjent antall personer og selskaper til å investere betydelige beløp i ulike aksjeselskaper uten at disse noen gang har blitt eller var ment å skulle bli stiftet. Bostyrer finner dermed styreleders forklaringer lite troverdig.»
Mistenker økonomisk utroskap
Bostyrer legger til grunn at Woll fant opp selskaper, som han fikk folk til å investere i, uten at selskapene noen gang ble etablert. Det gjelder «selskap» som Spera Drones AS, Spera Group AS, Spera Airpark AS, True Trout AS, Spera International AS og Spera Help AS.
Bostyrer fortsetter:
«Ingen av disse selskapene er stiftet. Etter det opplyste er det foretatt kjente investeringer med til sammen om lag MNOK 4 av 12 ulike investorer. Det antas imidlertid at både antall investorer og samlet beløp er betydelig høyere. Av dokumentasjonen boet har mottatt så langt fremgår det at aksjene skal ha blitt kjøpt av Ett Aktivum AS/ Spera Holding AS, men at de investerte beløp er over overført til en konto som verken er eiet av Ett Aktivum AS eller Spera Holding AS. Basert på de opplysninger boet foreløpig har mottatt finner vi at det er grunnlag for mistanke om bedrageri, underslag og/eller økonomisk utroskap.»
Opdal understreker alvoret, på telefon overfor Dronemagasinet.
– Vi sender begge disse konkursene videre til politiet. Meg bekjent er det ingen ting som tyder på at pengene har gått til formålet Woll har opplyst om til investorene, sier Opdal.
Han oppfatter at Woll ikke har gjennomført planene.
– Det er helt i tåka, bare tull, alle disse planene som har vært fremsatt. Woll er da også anmeldt for bedrageri av betydelige beløp fra flere personer. Selskapene som er omtalt er enten ikke etablert, eller har ikke blitt brukt slik formålet ble opplyst. Sånn sett er dette bare luftslott, sier Opdal.
Satte investor-penger inn på egen konto
Parallelt med Dagali, foregikk rettslig krangel med en rekke andre private investorer, som fra 2017 til 2019 investerte og tapte 4,1 millioner kroner i Wolls påståtte selskaper.
Fra november 2019 foreligger kjennelse Hallingdal tingrett, etter at et elleve investorer opplevde seg lurt til å investere i selskaper som de mener ikke eksisterer. Det handler om droner, dronepark, luftsenter og et ørret-anlegg.
Ved siden av hytter, hevdet Woll også at han drev med ørret-opprett. Dronemagasinet vet ikke hvor mange som investerte i dette. Men det har aldri sett dagens lys, og selskapet ble aldri opprettet.
Felles er at de investerer på to kontoer: En som kontrolleres av Woll direkte. Den andre til en konto som tilhører et selskap Woll kontrollerer. De får ikke noe igjen for pengene. De føler seg lurt. Tingretten gir dem medhold, og skriver:
«Det vises her særlig til saksøkers redegjørelse for at saksøkte har solgt aksjer i selskaper som ikke eksisterer og mottatt kjøpesum for aksjer uten å overføre disse. Videre at flere at saksøkernes innbetalinger har gått til saksøktes personlige konto.»
Tingretten slår fast at de får ta arrest i 4,1 millioner kroner hos Woll, for investeringer i selskaper som ifølge Tingrettens oppfatning ente ikke eksisterer, eller de har ikke mottatt aksjene de skal ha betalt for.
Store deler av familien med på aksjonærliste
Hol kommune fikk en finansieringsplan for kjøpet foran det ekstraordinære kommunestyremøte 6. juni i fjor, hvor salget av flyplassen til Woll ble godkjent.
Dronemagasinet har kopi av deler av en liste over investorer. Her har tilsynelatende en rekke personer tegnet seg for relativt små beløp, som Wolls eget selskap Ett Aktivum, med 40.000 aksjer til én kroner stykket, altså 40.000 kroner.
Wolls tidligere samboer er også påført samme beløp. Det samme er hans tre barn. Også hans eldre mor figurerer på listen over aksjonærer som vil investere i prosjektet hans på Dagali. Det gjør også hans mors venn.
– Hva? Er jeg der? Jeg har aldri investert eller tenkt å investere. Han har vel ført meg opp siden jeg var sammen med moren hans, sier han.
Mannen ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken.
Også Bjørn-Arild Wolls søster i Oslo og hennes voksne barn er satt opp som investorer, hver med 5.000 aksjer til 15.000 kroner, altså er disse «aksjene» priset til tre kroner stykket. Vi skriver aksjer i anførselstegn, i det vi minner om at selskapet aldri ble en realitet.
– Det er nytt for meg at vi står på noen slik liste. Verken jeg eller min mor har investert i Dagali, sier søsteren, etter å ha sjekket.
Under intervjuet finner hun på telefonen en melding fra Woll fra juni i fjor, hvor han opplyser at han har gitt henne og ungene aksjer i et nytt oppdrettsselskapselskap True Trout One på Dagali som skal produsere 10.000 tonn regnbueørret i året.
– Vi har ikke på noen måte takket ja til dette eller mottatt noen dokumentasjon av at dette var en realitet, opplyser hun.
Søsteren beklager at hun og familien blir trukket inn i Bjørn-Arild Wolls forretninger, og hadde ønsket at kommunen eller de ansvarlige hadde sjekket ut navnene.
– Hadde vi blitt oppringt, så hadde vi kunnet avvise at vi var en del av dette for lenge siden, sier hun.
Etter det Dronemagasinet kjenner til, skal heller ikke de oppførte barna til Woll ha vært reelle investorer.
Airmap avviser å være med
Ved siden av familien, er også en stor drone-aktør oppført på listen. Det amerikanske selskapet Airmap Inc. selger såkalte UTM-koordinater, nødvendige posisjoner på jordoverflaten, som droner må ha for å fly i angitte områder. Selskapet har rundt 100 ansatte, med hovedsete i Santa Monica, Los Angeles.
På listen som gikk til kommunen, står Airmap Inc oppført med 250.000 aksjer til en verdi av 4.250.000 kroner, altså 8,5 kroner per aksje.
Den europeiske salgssjefen Olivier Quero steiler når han får rede på at Airmap er oppført som investorer. Han bekrefter at de hadde kontakt, nettopp fordi Woll ønsket å kjøpe tjenester av dem.
– Jeg hadde selv en venn som døde året før av hjerteproblemer, og ble rørt da han kontaktet meg på telefon direkte i april i fjor. Han fortalte om dronesystemet med hjertestartere. Jeg ble oppglødd og interessert i saken om at Dagali skulle bli et test-senter for redningsdroner, forklarer Quero, på telefon fra Spania.
Men å investere i utviklingen av Dagali var aldri aktuelt, kun å levere tjenester. De skrev en kontrakt med en ramme rundt 100.000 kroner, som skulle fullføres ved at Woll skulle komme tilbake med bestilling av koordinatene han trengte. Men Woll fulgte aldri opp, og kontrakten ble aldri noe av.
– Det kom ingen betaling, og vi gjorde ikke noe arbeid, så for oss er det slik sett ingen stor sak. Men han har brukt vårt navn overfor andre. Det bryter eksplisitt med forutsetningene, noe vi ser alvorlig på, sier Quero.
Den siste måneden tok Woll igjen kontakt med ham, og sa ifølge Quero at han planlegger ny droneflyplass på Røros i stedet, siden han fikk problemer på Dagali.
– Jeg var ganske direkte med ham da, og sa vi måtte ha bedre garantier, og at vi var lite interessert i å gjøre business med ham, sier Quero.
En historie fra Espa
Dronemagasinet har kommet over navn på en rekke personer og selskaper som utover de vi har nevnt, skal ha tapt penger på Wolls foretak før, underveis og etter selve Dagali-investeringene.
Men det er hjertestarterne som skal settes ut over hele Norge etter testing fra en småflyplass vi gjerne vil høre om, når vi setter oss inn i Landroveren, som Bjørn-Arild Woll sier er hans, fredag 1. mai.
Han forklarer at han og til sammen femten andre personer har jobbet med utvikling av akuttdroner de siste tre til fire årene, alle skal ha vært medeiere i Spera Holding AS. Stemmen er rolig. Han forklarer at Dagali kom opp som et godt sted å være, da de utviklet dronene.
Han vil ikke oppgi navn på noen andre som kan bekrefte hva han sier.
Han forklarer at de fikk utviklet to prototyper i Jacksonville, USA, den siste kunne fly 220 kilometer i timen, som er minimum, for å kunne nå raskt ut til skadde.
– Hva heter de som utviklet disse prototypene for dere?
– Det husker jeg ikke, svarer Woll.
Dronemagasinet har ikke sett dokumentasjon på dette.
Det siste året sier han at han gått videre til en fabrikk i Kerala, India, hvor ingeniører utvikler dronene videre. De har landet på tre akuttdrone-konsepter:
En søk- og redningsdrone og en branndrone i tillegg til spesialdronen som skal kunne bære 5 kilo utstyr og fly 220 kilometer i timen. For å dekke hele Norge trenger man rundt 3.000 droner, som skal være utstasjonert over hele Norge. De har utviklet tårn som skal kunne huse inntil ti og et annet som skal bære inntil 80 droner for utskyting ved behov.
– Man må ha en infrastruktur på plass for dette, og ideen var at Dagali skulle være et testsenter.
Hans fortelling om budet og finansiering skiller seg fra andres. Woll sier han bød, og underveis forsto at Pål Gundersen bød mot ham. Dermed tok Woll kontakt med Gundersen, og de gjorde en avtale under bordet, underveis i budrunden, opplyser Woll.
– Vi ble enige om at Hol hadde fått god nok pris, og vi avtalte at jeg skulle få budet, men at Pål Gundersen skulle være med å eie flyplassen. Jeg fikk en e-post samme dag som bekreftet dette, sier Woll.
Senere sender han kopi av eposten.
– Vi avtalte dette før jeg fikk tilslaget, sier Woll.
Siden presenterte han listen over investorer, men der holdt han Gundersens navn unna.
– Vi holdt unna Pål Gundersens navn. Det var en backup, men han sa han ville være med for halve beløpet, sier Woll.
På Gundersen avviser fremstillingen, og sier de ønsket å diskutere å gå inn, etter at Woll hadde vunnet budrunden, fordi Woll sa han kun trengte luften, og Gundersen kunne bruke bakken.
– Vi møtte ham, og han fremsto dønn useriøst, og gikk ikke videre med planene, sier Gundersen.
Woll sier han totalt hadde 57 navn på listen over investorer som forpliktet seg.
– Vi tenkte nesten som crowd-funding. Det var folk fra flymiljøet som ville være med, det var lokale folk, nasjonale og internasjonale miljøer. Vi hadde finansiert opp rundt 15 millioner kroner. Med Pål Gundersen som ville være med på halvparten av kjøpesummen, kunne vi legge til seks millioner kroner. De fleste av de 57 som investerte har fått tilbake pengene sine. 12-13 er fortsatt med, sier Woll.
– Kan jeg snakke med noen av dem?
– Jeg vil ikke opplyse hvem de er. Jeg er skeptisk til journalister, sier Woll.
– Familien skulle få aksjer som gave
Han sier familie var ført opp, fordi de skulle få aksjer i gaver.
– Min familie og tidligere samboere var ikke investorer. De skulle få aksjer som gave, som jeg betalte. De kunne selvfølgelig takket nei til gaven, sier Woll.
Når Dronemagasinet spør hvorfor Airmap avviser å være med, står Woll på sitt, sier han har en e-post som bekrefter forholdet.
– Jeg vet ikke hvorfor Airmap sier det ikke stemmer at de er med, sier Woll.
Han sier at han kan dokumentere det, men ikke ønsker sende e-posten videre.
Når det gjelder konkursene og anklagene fra folk vi har snakket med, og penger de krever fra ham, avviser han det aller meste.
– Noen har fått pengene tilbake, men det meste er grunnløst. Marius Andresen i K8 skrev regninger med gaffel, og vi skylder ham ingen ting. En rekke av de ansatte som krever penger, investerte selv, og var med på turer. Du kan ikke først bruke opp pengene, og deretter kreve dem tilbake. Det går ikke, sier Woll.
Konkursene forklarer han med kravene fra kemneren, og at Dagali-investeringen trakk ut, og at planene ble forpurret.
Uansett fortsetter Woll, i India.
– Vi skal ha prototype klar i løpet av høsten. Om to selskap går konkurs, går ikke ideene mine konk. Jeg har etablert et nytt selskap utenlands, og etablerer snart et nytt norsk selskap. Selskapet i India? Nei, det er en forretningshemmelighet. Det er mye konkurranse i dette markedet nå. Men vi utvikler tre akutt-droner: En for søk og redning, en for hjertestartere med nødhjelpsutstyr og en for brann, og så jobber vi videre med dronetårnet. I Kerala er det for tiden ingeniører som designer dronene. Men på grunn av korona har jeg dessverre ikke vært der nede, sier Woll.
Han røper likevel litt om planene:
Søk- og redningsdronen er liten fiks sak som kan fly i formasjon, med høy fart, og 25 centimeter i størrelse. Akuttdronen med redningsutstyr skal være 60 centimeter stor i diameter, og kunne bære fem kilos last.
Og de skal altså kunne undersøke hjerteproblemer, bruddskader i kroppen, hjerneblødninger – og ha annet medisinsk utstyr.
For ordens skyld har ikke Dronemagasinet sett slike prototyper.
På Facebook lå det inntil onsdag formiddag en opprettet side for Spera India, som viste til samarbeid med et selskap i India og et oppgitt telefonnummer, til utviklerselskapet Pace Hitech i Kerala, India.
Når Dronemagasinet tar kontakt med selskapet samme formiddag, bekrefter administrerende direktør Geethu Sivakumar kontakt med Woll, men avviser å drive med utvikling av droner for ham eller selskapet.
– Bjørn-Arild Woll kontaktet meg for å kunne produsere droner i Kerala, India, bekrefter Geethu Sivakumar, i e-post til Dronemagasinet.
Hun sier diskusjonen startet for et år siden, men at lite har skjedd.
– Selskapet Spera India har ikke blitt registrert ennå, og det har ikke blitt iverksatt noe. Vi har bare diskutert, det gjør vi ennå. Ingen penger har blitt overført mellom oss, opplyser Geethu Sivakumar.
Hun ber oss kontakte Woll for svar på andre spørsmål.
En halv time senere er Facebook-siden Spera India borte.
Bjørn-Arild Woll sender like etter en sms til Dronemagasinet, hvor han anbefaler journalisten å være «forsiktig med hva du antyder når du kontakter folk. Du har ikke dekning for dine påstander. Du kommer ikke til å bli besvart på noen form for fremtidige henvendelser».
Woll er forelagt uttalelsene, og svarer at verken Spera India eller selskapet Pace har jobbet med utvikling av droner. Det skal være et annet selskap, som ennå ikke er etablert.
Fortsetter å satse
Woll sier han fortsetter prosjektet uten Dagali. Han jobber for andre med forretningsutvikling, og tjener også penger,
– Jeg prøver også å rydde opp etter konkursene. Jeg har gjort feil, jeg stolte på feil folk. Nå har jeg med meg noen svært rike investorer som har troen på meg. Den ene eier et selskap som omsetter for to milliarder kroner i året. Han deler også min historie, om at han mistet faren tidlig på grunn av hjertesykdom, sier Woll.
For dette er viktig for ham: Drivkraften i arbeidet for droner som flyr med hjertestartere kommer av at han mistet sin far, og han igjen mistet sin far, da de var unge, på grunn av hjertefeil.
– Jeg kan møte mye motstand, men jeg gir meg ikke.
– Har du selv problemer med hjertet?
– Jeg har høyt kolesterol, sier Woll.
– Flere sier du bygger luftslott?
– Det må de bare mene, sier Woll.
– Vi skulle gjerne snakket med noen av dem som du sier støtter deg, og som kan bekrefte dine investeringer og utvikling av droner?
– Jeg får prate med noen av dem og høre, sier Woll.
Heftige heftelser
Vi snakker om bilen igjen, som han sier han har kjøpt. Han sier at bilen er tre år gammel, at kjøpte den for 500.-600.000 kroner for egne midler.
– Jeg klarer å skaffe midler når jeg trenger det, sier Woll.
Senere sier han pengene kom fra venner og familie.
Etter intervjuet sjekker vi registreringsnummeret på bilen som førstegangsregistrert høsten 2018, Woll sier at bilen er eid av foreningen Et hjerte av gull, stiftet av Woll 1. april. 2018.
Den driver Woll. En nettside med samme navn ber om penger til hjertestartere.
Det er registrert to heftelser på til sammen 5,3 millioner kroner i motorvognregisteret, den siste registrert i Brønnøysund så sent som 17. april i år: