Droneåret 2024: Et krevende år for dronebransjen – men grunn til optimisme

– Flere bedrifter har turt å satse på droner, og mange deler av økosystemet har vokst. Samtidig opplever jeg at det ikke er en helhetlig og fornuftig diskusjon rundt sikkerhet fra alle aktører, sier daglig leder i UAS Norway Anders Martinsen. 

Han prøver å oppsummere droneåret 2024 fra sitt kontor i Kristiansand, og som vanlig har det skjedd mye. Det siste året har hatt brukt mye av tiden sin på det mye omtalte høringsforslaget som kom i sommer. 

I dag er det som kjent slik at droneoperatører må be om tillatelse når de skal fly innenfor fem-kilometers-sonen ved flyplasser. Det nye forslaget innebærer et krav om tillatelse for å fly innenfor hele kontrollsonen – som er et betydelig større område, og gjelder et stort antall av landets flyplasser. 

Tøffe diskusjoner 

Saken har vært svært ressurskrevende for bransjeorganisasjonen de siste månedene. 

– Det man foreslår nå er blant annet at ingen flyvning i hele kontrollsonen kan foretas med mindre man har fått klarering – uansett høyde. Så når «Frank» skal utføre en boliginspeksjon ti meter over et hustak så krever det tillatelse fra den aktuelle lufttrafikktjenesten. Det har pågått diskusjoner og høringer som kan ende med å begrense dronebruken på kort sikt. Vi er urolige for om vi greier å ta ut dronens potensial hvis forslaget som ligger på bordet nå blir vedtatt, sier Martinsen. 

Parallelt planlegger Avinor denne løsningen som en betalingstjeneste i den nye Ninox-appen, som er ventet mot slutten av 2025. Spørsmål har blitt stilt fra enkelte hold, om modellen handler mer om økte inntekter enn økt sikkerhet. 

– Vi er veldig bekymret for muligheten for folk til å etterleve dette. Vi tror at med å utvide sonen, gjøres et stort antall brukere til lovbrytere, og det er ikke slik vi oppnår den sikkerhetsgevinsten vi ønsker. Derfor stiller vi spørsmål om denne høringen er tilstrekkelig gjennomgått og vurdert. Man henviste til gamle tall for å belyse en risiko som man mente forelå hvis man viderefører dagens praksis. Så her er det i beste fall dårlig håndverk, men i verste fall er det direkte konkurransevridende. For vi opplever at ubemannet luftfart ikke blir likebehandlet der hvor den kan likebehandles. Og det er uakseptabelt, sier Martinsen, som understreker: 

 –Vi har ett luftrom og det må vi bruke i fellesskap. Dette forslaget kan jo bety en direkte innskrenking i tilgang til luftrom for den ubemannede delen av luftfarten.

– Urovekkende 

Ifølge tall fra Avinor har det vært en nedgang i antall ulovlige flyvninger den siste tiden. Men Martinsen slår fast at kampen er langt fra over.  

– Vi må tørre å snakke om dette. Det opplever jeg ikke at alle gjør. Derfor mener jeg at noe av det viktigste UASN har gjort i år – og i hele vår historie, er en pågående kartlegging hvor vi plasserer ut deteksjonssystemer for å innhente informasjon om hvordan flyvning ser ut over tid på ulike steder i Norge. Det gjør vi fordi vi ønsker at data som kommer fra disse systemene skal bli tilgjengeliggjort for forskning og for å få en mer transparent diskusjon om flysikkerhet. Det gjøres ikke i dag, og det synes jeg er urovekkende. 

– Hvordan er dialogen med Avinor rundt disse tingene?

–  Vi har jevn kontakt, og god kontakt, men er uenig om hva som skal deles, sier Martinsen.

Felles ansvar for de unge

Samtidig skjer det mange positive ting i drone-Norge. Flere store kontrakter har blitt signalisert og signert i løpet av året.

– Ikke minst ser vi at Teledyne FLIR forsterker posisjonen sin, og også andre selskaper får leveranser som styrker Norges posisjon til å produsere og utvikle droner. Det kanskje mest gledelige er at sterke aktører som Statsbygg går ut med det som er tidenes største kontrakter på inspeksjon med droner. I tillegg har Forsvaret inngått omfattende avtaler, minner Martinsen om. 

Noe av det aller viktigste for UAS Norway er å skape møteplasser for de ulike aktørene i bransjen. Det har de også gjort til gagns i år, med en rekke ulike konferanser. I høst arrangerte de blant annet «Drone as First Responder»-konferansen med Interpol i Texas, hvor også mange nordiske aktører var til stede.

–  Vi dro til USA fordi det var en unik mulighet for oss til å samle verdens ledende aktører og sluttbrukere til å dele og fortelle om sine erfaringer både innen teknologi, software og operasjonell bruk innen fjernstyrte droneoperasjoner. I desember hadde vi en minivariant av denne konferansen i Kristiansand, hvor vi overførte dette til norske og europeiske deltakere. Så dette er en kollektiv innsats hvor vi får veldig mye kunnskap som vi deler til alle som har en aktuell rolle, sier Martinsen. 

Organisasjonen engasjerer seg også når det gjelder fremtidens droneaktører i Norge, og Martinsen uttrykker bekymring for rekrutteringen. 

– Videregående skoler og utdanningsinstitusjoner som har valgt å satse på dronefaget, opplever en motbakke. Det har vært krevende å få læreplasser, og det bekymrer meg. Vi må rekruttere, og det er et felles ansvar for dronebransjen å bidra med læreplasser. Vi må tørre å satse på de unge, og vi må vise dem at vi ikke bare tror at dette er en industri for fremtiden, men at også vi er klare til å ta de imot nå. Så min klare oppfordring er at bedrifter som har muligheten ser til de mange gode ressursene som fins der ute. Gå i dialog med elevene, og hjelp dem med praksis og veiledning, sier han. 

Skal bli bedre

UAS Norway har utviklet seg til å bli Europas største bransjeorganisasjon for droner, men Martinsen er tydelig på at noe må gjøres bedre i 2025. 

– Vi må løfte oss på kundeservice. Jeg kjenner at jeg blir irritert over at vi enkelte ganger ikke greier å svare så raskt og utfyllende som vi burde. Det skyldes rett og slett at behovet fra både medlemmer og ikke-medlemmer har økt voldsomt. En av satsingene våre til neste år blir derfor å utvide kapasiteten på kundeservice, og ha flere tilgjengelige ressurser som kan svare på både telefon, chat og mail når folk har behov for det. Folk skal være trygge på at de kan få tak i oss – og at vi skal kunne hjelpe dem.