Drone og redningshelikopter fløy samtidig i samme luftrom under Ulendt

Kirkestuen er prosjektleder for Ulendt, en samling for aktører i frivillig og offentlig redningstjeneste i Innlandet, som ble gjennomført i  Lom 20. – 25. september. 

Dronepiloter på øvelse i Jotunheimen under Ulendt. FOTO: Steinar Bleken/Totten Foto

Samlingen var et samarbeid mellom Norsk Luftambulanse Stiftelsen og en rekke andre aktører som er direkte eller indirekte involvert i redningstjenesten, både i og utenfor Innlandet. 

Dronen som fløy i samme luftrom som redningshelikopteret SASR Queen fra 330-skvadronen i Luftforsvaret hadde påmontert en transponder. Mer om det lenger ned i artikkelen.

– Ble dette så bra som du trodde det skulle bli?

– Jeg må vel si at det ble bedre enn vi hadde trodd. Alle smiler og det er veldig mye gode tilbakemeldinger.

Åge Kirkestuen fra Norsk Luftambulanse Stiftelsen er prosjektleder for Ulendt. FOTO: Espen Olsen / UAS Norway

– Hvordan gikk drone-delen av øvelsen?

– Det var en egen ubemannet seksjon som gikk parallelt. Samhandlingen mellom bemannet og ubemannet er veldig spennende. Vi fløy inn i Leirdalen med helikopter mens det, etter avtale, var en drone der. Det var helt uproblematisk, så lenge du har en god plan og kommunikasjon, sier Kirkestuen til Dronemagasinet.

Han tror at med gode systemer og kjøreregler vil det være mulig å samhandle i samme luftrom.

– Dette må utarbeides i dialog mellom miljøene i bemannet og ubemannet luftfart i tråd med regelverk og godkjennes av Luftfartstilsynet.

Espen Olsen, nylig tiltrådt leder for teknologi og utvikling i UAS Norway, var med på samlingen. 

Espen Olsen, leder for teknologi og utvikling i UAS Norway, var med på samlingen for frivillige redningsaktører. FOTO: Steinar Bleken/Totten Foto

– UAS Norway er ikke noen beredskapsorganisasjon, men var til stede for å se hva som er medlemmenes utfordringer, hvor teknologien står i dag og hva som er den beste måten å gjøre ting på, sier Olsen til Dronemagasinet.

– Hva er ditt inntrykk etter Ulendt?

– I redningstjenesten som bruker droner er kompetansenivået veldig høyt. Mange dyktige mennesker og ildsjeler som brenner for å bruke dette verktøyet. Men det vi ser er også at det er ganske like utfordringer. Teknikken har fortsatt noen begrensninger, for eksempel flytid og sårbarhet for vær, selv om utstyret er veldig bra, sier OIsen.

Et av øvelseselementene for dronepilotene under Ulendt var å finne denne dukken ned i et juv. FOTO: Innlandet droneberedskap.

Standardisere metodikk

Han mener at man fremover burde jobbe med å standardisere metodikken for for eksempel søk.

– Man må jobbe sammen for å standardisere hvordan man bruker verktøyet, og ikke minst hvordan man kan samhandle med bemannet luftfart. Ulendt var en fantastisk fin arena for å få trent samhandling med bemannet luftfart, spesielt siden Norsk Luftambulanse var så tungt inne. 

Innsatsleder Roger Haugen fra politiet bruker smartboard på dronebilen fra Trønderlag brann og redningstjeneste for å lede aksjonen under Ulendt. FOTO: Espen Olsen / UAS Norway.

Olsen mener det var viktig at man under Ulendt gjennomførte gode diskusjoner om sikker luftfart.

– Det er utrolig nyttig å ha diskusjoner sammen med folk som flyr helikopter til daglig. Jeg håper at under neste Ulendt kan integrering mellom bemannet og ubemannet bli en enda større del. 

– Se hverandre

– Det har vært en veldig positiv utvikling der bemannet og ubemannet har nærmet seg hverandre. Å bruke et system som gjør at bemannet og ubemannet kan se hverandre er måten Innlandet droneberedskap har løst det på, med å montere transponder på sin drone. De har vært veldig flinke, og det det kan være veien å gå, sier Olsen. 

– Jeg har montert en transponder på min maskin, og fikk testet ut den både på luftambulansen, Super Puma og SAR Queen, forteller Morten Hammeren i Innlandet droneberedskap til Dronemagasinet. Han hadde ansvaret for den ubemannede delen av Ulendt-samlingen. 

Slik ser helikopterpiloten dronen på skjermen sin når dronen har transponder. FOTO: Norsk Luftambulanse.

– Hva var det vanskeligste øvingselementet med drone under Ulendt?

– Den vanskeligste var da øvingsdukken lå inne på en bre på ca. 2000 meters høyde. Høydedifferansen mellom pilot og drone var på 1200 meter. Det er en del ting å passe på, blant annet hvor høyt du har dronen i forhold til terrenget, forteller Hammeren. 

Dronepilotene brukte da en laser avstandsmåler til å finne avstanden til fjellveggen foran dronen og til bakken under den. Høyden over bakken som leses av på kontrollenheten er i forhold til stedet der dronen tok av fra, ikke der den faktisk befinner seg.  

– Fasiten var at du finner en plassering på kanten av isbreen, lar dronen henge der og bruker sensorene for å finne øvingsdukken. Det var fysisk umulig å fly helt inn til dukken. Da ville vi ha mistet forbindelsen til dronen. 

Morten Hammeren i Innlandet droneberedskap. FOTO: Espen Olsen / UAS Norway.

 Mye å gå på i samarbeidet  

– Vi har mye å gå på i forhold til å kunne samhandle sammen som ubemannede enheter i redningstjenesten. Vi må dele kompetansen vår, sånn at vi gjør hverandre gode, sier Hammeren.

Under Ulendt ble det mange ganger påpekt at en redningstjeneste er ingen konkurranse.

– Alle har har løsninger og erfaringer som vi må dele med hverandre for å bli bedre sammen, sier Hammeren.