Driftsoverskudd for Nordic Unmanned – slipper å betale renter og avdrag til 2025

– Vi noterer at markedsverdien er som den er. Selv har vi stor tro på at markedet er i vekst. Vi er godt posisjonert for å ta veksten som kommer, og har et solid fundament i flyselskapet vårt og selskapene vi eier. Vi jobber knallhardt dag ut og dag inn for å skape lønnsomhet, sier Lars A. Landsnes i Nordic Unmanned.

Så er det sagt. Landsnes er noe så sjeldent som en toppsjef i Nordic Unmanned, som ikke har blitt byttet ut de siste årene. Ja, faktisk en av to, når han selv tenker seg om.

Les også: 50 måtte gå

Les også: Landsnes ny finansdirektør

Les også: Slike bygget de suksessen

Etter høstens reparasjonsemisjon er det offisielle antallet antallet aksjer 199 millioner, til et pålydende på 35 øre stykket, altså nærmere 70 millioner kroner.

Markedsverdien til selskapet har vært dalende. Mandag falt den til nytt bunnivå. Tirsdag så aksjen ut til å ha satt seg fast på 47 øre.

Eller vent nå litt, onsdag omsettes aksjen for 45 øre, en verdi som er så liten at Norge faktisk ikke har myntenhet som dekker det engang.

Bakgrunnen for det nye fallet er at selskapet meldte børsen at de planlagte inntektene på rundt 23 til 25 millioner euro ikke holdt. Ikke at inntektene ikke ville komme, men rundt fem millioner kroner ville ikke komme før neste år.

Nordic Unmanned har vært gjennom en voldsom periode, og spørsmålet er igjen: Vil det klare seg? I en emisjon tidligere i høst hentet selskapet inn rundt 77 millioner kroner. Og nei, de er ikke brukt opp.

– Nei, de er ikke brent opp, og vi har ikke planlagt for det heller, sier Landsens.

Han er fortsatt ansvarlig leder overfor Luftfartstilsynet, men tok i høst også jobben som finansdirektør i selskapet. Han kom fra fly- og helikopterbransjen til Nordic Unmanned og dronebransjen i 2018, da selskapet vant sin første store kontrakter om å sniffe gasser på skip sørover i Europa.

Siden satset selskapet enorme summer på å vokse gjennom oppkjøp, og inngå kontrakter som krevde mye kapital. Selskapet kjøpte også AirRobot i 2021 i Tyskland, og året etter utviklingsselskapet Dronematrix i Belgia.

VILLE BLI LEDENDE: “Nordic Unmanned i Sandnes vil bli Europas ledende på droner, gå på børs for å hente inn kapital” skrev Dronemagasinet i en reportasje i 2020. FOTO: Ole Dag Kvamme

Bedriften måtte hente inn stadig mer penger, og inntjeningen var lav. Spørsmålet er fort om man gapte over for mye i stedet for å tjene penger på det man hadde.

– Rentene gikk opp og markedet snudde. Kapital ble dyrt. Vi hadde vekstkostnader for å ta det kommende markedet, og var ikke lønnsomme. Så snudde investorene også. Har vi blitt straffe for å ha fokus fra vekst i stedet for lønnsomhet? Ja. Burde man ha skrudd bremsene på tidligere? Det burde man kanskje, men det blir spekulasjoner. Nå er bremsene på, sier Landsnes.

Kapitalmarkedet tørket inn omtrent samtidig som Russland gikk inn i Ukraina. Nordic Unmanned ble tvunget til å klare seg selv. Dermed var det ut å hente mer penger ved å trykke opp flere aksjer, selge unna hus og hoteller som brant, og flere sjefer måtte gå.

I sommer ble det til og med kjent at selskapet hadde 13 inkassosaker hengende over seg. De er nå slettet, sier Landsnes.

Selskapet har fortsatt 140 ansatte, det samme antallet som i sommer, og antallet antas å være stabilt fremover. Med 45 øre per aksje er selskapets antatt verdi rundt 89,5 millioner kroner, omtrent verdien på kontoen altså.

Samtidig selger selskapet stadig unna eiendeler. Et titall Indago-droner og Camcopter støver ned, og selskapet prøver å selge eller få dem i drift. Foreløpig går ingen av delene.

Det er altså harde tider, men Landsnes har ingen planer om å legge seg ned. De har ikke mer å spare, og må heller tjene mer. De har klart å få høyere priser på nye kontrakter.

– Vi har kontrakter som har starter opp med høyere rater neste år. Vi prøver også å øke volumet,  spesielt på flyselskapet, sier han.

Og trekker knapt pusten før han, selvsagt, legger til:

– Og vi har en tight costcontrol.

GIKK: Mangeårig ildsjel, investor og gründer, Knut Roar Wiig gikk fra selskapet våren 2023, etter at rundt 95 prosent av børsverdien hadde forduftet.

De hentet altså inn 77,5 millioner kroner i opptrykking av flere verdipapirer. Inflasjonsjuster gikk derfor verdien av aksjene ned, men selskapet fikk pusterom med penger på bok. Spørsmålet er hvor lenge de skal vare?

– Vi har hentet penger for å kunne gjøre noen investeringer neste år, og for å ha nødvendig arbeidskapasitet. Vi har ingen planer om ytterligere kapitalinnhenting, understreker Landsnes.

Han svarer altså ikke på hvor lenge pengene varer. Men han sier at selskapet gikk i pluss i tredje kvartal. Men det er noen “men”. Først i fjerde kvartal skal selskapets totale overhead, altså selskapets utgifter, fordeles på de ulike avdelingene. Som kjent flyr Nordic Unmanned en rekke oppdrag i dronebransjen, men det er jo mest sommer og høst. Vinter og vår er markedet nesten dødt. Selskapene AirRobot og Dronematrix leverer derimot hele året. Kampen om hvor kostnadene skal legges kan bli interessant øvelse, for på andre siden vil det stå med svarte eller røde tall, hvordan de ulike avdelingene i selskapet egentlig klarer seg.

De som følger med, husker også at Nordic Unmanned skaffet seg en amerikaner med på laget. Fortsatt står USA-kontoret på kontaktlisten hos selskapet, men Timothy “T3” Tenne er forlengst utgått av sortimentet. Og for noen uker siden annonserte Ondas at de hadde satt Tenne som sjef for American Robotix.

Landsnes vil ikke si hva Tenne kostet, men det var mer enn det smakte.

– Det var en investering å gå inn i USA. Men vi stoppet det. Vi ønsket å fokusere på Europa og ha et litt tightere kostnadskontroll. Det kostet oss en god norsk lederlønn i halvannet år pluss kontor.

– Snakker vi mer 5 eller 1 millioner kroner?

– Noe midt imellom, svarer Landsnes.

Selskapet skal altså tjene penger, og gjør kanskje det, men det er altså før de gode avtalene med banken er innfridd. Det er ikke mange av oss med store huslån som ville takket nei til både rente- og avdragsfrihet. Det har Nordic Unmanned. Først i juni neste år må renteutgifter ut av kassa, og ikke før fra 2025 må selskapet også betale avdrag. Det er som kjent dyrt å være fattig, men kan passe godt ei stund.

– Nå skal vi ha lønnsomhet i bunn

Mellom linjene kan det også høres ut som et visst belgisk selskap kan begynne å telle knapper. Landsnes sier AirRobot og sin egen flyavdeling har godt volum og godt potensiale. Han er litt mer usikker på Dronematrix.

– Dronematrix er ennå i vekst, og har hatt positive resultater, men i litt mindre grad, sier Landsnes.