DOMMEN OVER DRONESTRATEGIEN
- Et steg i riktig retning.Regjeringens dronestrategi ble offentliggjort i påsken. Strategien er ment å skissere hovedutfordringene knyttet til bruk av droner, samt noen veivalg for fremtiden. Vi har snakket med et knippe aktører i bransjen om deres inntrykk av strategien.
Morten Hansbø er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som arbeider for at en styrket na- sjonal sivil satsing innen droner skal samspille godt med videre satsing militært. Hansbø mener at strategien tydelig signaliserer at myndighetene ser positivt på droner.
– Det er et solid arbeid som peker fremover og identifiserer tiltak som vil være positive for bransjen og nasjonen. Så avhenger det videre av hvordan regjeringen og de forskjellige departementene følger opp, sier han. I strategidokumentet står det at regjeringen vil utrede etablering av et nasjonalt kompetanse og testsenter for droner, som blant annet vil innbefatte testing, FoU og sertifisering av droner. Hansbø mener dette er positivt.
– Dette tegner til å bli et viktig nasjonalt tiltak, der en rekke sterke UAV-miljøer i Norge bidrar og får en felles arena. Andøya er meget godt egnet, og en utvidet UAV-virksomhet der vil være et godt og viktig supplement til økt aktivitet i Barduområdet, på Eggemoen, i Trondheimsregionen og ikke minst på Svalbard.
Forskeren forteller at han har fått positive signaler fra relevante aktører i bransjen, og at strategien totalt sett er omtrent som han hadde forventet.
– Strategien er et viktig positivt signal, og den vil spille en viktig rolle fremover. Den vil bli referert til i forbindelse med søknader til forskningsrådet og andre dokumenter. Med de aktørene som har vært involvert i utarbeidelsen, så synes jeg ikke den kunne vært så annerledes. Kanskje kunne det vært plassert et tydeligere ansvar for videre fremdrift noen steder. Det står hva regjeringen vil, men hva skjer når vi eventuelt får en ny regjering? Hvem skal følge opp dette?
Hansbø sier også at han er noe overrasket over at Kystvakten ikke er nevnt i strategien.
– Kystvakten er åpenbart veldig relevante når det gjelder droner, og spiller en svært viktig rolle i sivilmilitært samvirke for å trygge våre interesseområder og ivareta våre forpliktelser i nord.
UAV har fått en styrket relevans for Kystvakten, i lys av den senere tids utvikling innen helikoptersaken. Dersom NH90- helikoptrene ikke blir tilgjengelig for Kystvakten, kan UAV-er tas i bruk som delvis kompensasjon for dette, og i tillegg gi nye muligheter for forbedringer i løsning av Kystvaktens oppgaver, sier han.
Integrering
Rune Storvold, forskningssjef på droneavdelingen i forsknings og innovasjonsselskapet Norut, sier dette etter å ha lest det 64 sider tykke dokumentet:
– Det er en grei oppsummering, med positive signaler når det gjelder å legge til rette insentivmidler for forskning og utvikling. Det er også interessant at norske myndigheter åpner opp for at Norge kan bli et foregangsland når det gjelder fullintegrering av droner i normalt luftrom. Det er mulig å etablere et slikt pioneerområde i Norge – spesielt i Nord-Norge, hvor det er et oversiktlig trafikkbilde og lite konflikt med bemannet lufttrafikk. Så er det en del ting som er litt uklare, for eksempel hva som skal gå inn i et nasjonalt dronesenter og hvordan dette finansieres, sier Storvold.
Han mener strategien er lite spesifikk, men likevel et positivt initiativ og et godt utgangspunkt.
– Nå er det viktig at bransjen, forskningsinstitutter og politikere jobber sammen for å legge en fornuftig vei videre, og omsette strategien til handling.
Arrogant
Robert Dreier Holand er droneansvarlig i markedsføringsbyrået Inviso AS .
– Det er mange fine ord og gode tanker, men det er lite konkret – få insentiver til å gjennomføre i praksis, sier han, og presiserer at han ennå ikke har finlest dokumentet.
– Det er nok litt typisk for sånne meldinger at de er litt runde i formuleringene. Det står at de skal jobbe med sikker integrering av droner i luftrommet, men lite om hvordan de skal gjøre det. Det står også at de vil gjøre det lettere for Luftfartstilsynet å gjennomføre kontroller. Da forventer jeg at de følger opp med økt bemanning til droneavdelingen hos Luftfartstilsynet, sier Holand. Han mener også at strategien burde kommet ut på høring før den ble vedtatt.
– Det er en viktig melding, så jeg hadde forventet det. Det er litt arrogant av regjeringen at de droppet det. Holand sier det viktigste med strategien er at den setter fokus på bransjen, og at myndighetene forplikter seg til å følge opp initiativene.
– Det er utvilsomt et steg i riktig retning, slår han fast.
Fornøyd
Rune Schlanbusch er seniorforsker i Teknova i Grimstad, og jobber med teknologiutvikling. Han sier han stort sett er fornøyd med strategien fra regjeringen.
– Jeg føler at de har fått med seg de viktigste poengene som har vært tatt opp av bransjen. Det er gode intensjoner her, men det mest interessante er hvordan strategien skal implementeres, sier Schlanbusch.
– Det er positivt at de skal foreta en gjennomgang av regelverket. De lener seg en del mot det nye europeiske regelverket som er under utvikling, men de er også positive til nasjonal tilrettelegging i forbindelse med utvikling og testing av ny teknologi. Og der er det en del muligheter. Vi er et land med mye geografi og relativt lite folk. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det.
Forskeren er positiv til den planlagte etableringen av et nasjonalt dronesenter, men mener det er for tidlig å snakke om lokasjoner før det er gjort en god utredning. Han trekker også frem at det offentlige ifølge strategien vil bidra til teknologi og tjenesteutvikling ved å være en aktiv innkjøper.
– Det er bra, men hvis det er slik at de skal se på dette som en investering så må det også være en viss økonomi i det, slik at de ikke tar livet av aktørene, sier Schlanbusch.
Han håper at Forskningsrådet og Innovasjon Norge får med seg strategien, og handler i henhold til den når de skal vurdere utlysninger og prosjektforslag.
– Droneprosjekter skal vurderes på lik linje med andre. I strategien står det at dronebransjen skal ha samme tilgang til virkemiddelapparatet som andre bedrifter, men det står ikke noe om tilpasning av virkemidler til denne bransjen. Det er kanskje et savn.
– Forplikter regjeringen seg til noe i dette dokumentet?
– I utgangspunktet gjør de ikke det. Begrep som «tilrettelegge for» og «arbeide for» går igjen, og det er ganske uforpliktende vendinger. Men det er som forventet i denne type strategi, sier Schlanbusch.
