Dronemagasinet oppsummerer: Her er dommen over droneåret 2023

Hvordan vil du huske droneåret 2023, Anders?

– Dette ble året da vi fant frem «reset»-knappen i dronebransjen. I september og oktober 2022 var det 115 mulige droneobservasjoner, og det endret vanlige folks oppfatning og holdning til bransjen. Plutselig fikk vi se i hele Norge hvordan droner kan misbrukes og skape frykt, og hvordan dette kan begrense utøvelsen for noen som jobber lokalt. Det ble nok en øyeåpner for mange. Man så at alle droneflyvere, uavhengig av hvilken kategori man flyr i, må ta sikkerheten på alvor. Folk flest har ingen forståelse av kategorier og ulike operasjoner, vi oppleves som én bransje og må ta et felles ansvar.

Hva slags konkrete konsekvenser fikk denne perioden i 2022?

– Vi så på Norsk dronebarometer at folks holdninger til droner ble mer negative. Det var første gang siden målingene startet i 2015. Den bekymringen tror jeg mange tok med seg inn i 2023, og vi brukte mye tid på å formidle at den legitime dronetrafikken er trygg. Vi utfører viktige operasjoner til samfunnsnyttige formål. og det skal gjøres på en trygg og sikker måte.

Hvordan formidlet dere dette?

– På tre måter: Vi forsterket budskapet om at uansett hvor du flyr i Norge, skal du bruke Ninox sin droneapp. Vi fortsatte med å jobbe aktivt for et nasjonalt droneregister, et såkalt fartøyregister, for vi mener det er nødvendig med en oversikt over hvilke droner som flys av hvem. Og, kanskje aller viktigst, så jobber vi kontinuerlig at det skal reageres mot de som velger å ikke følge reglene.

Hva er status på dette?

– Her er det ennå en jobb å gjøre. Med fartøyregisteret er det fortsatt oppoverbakke, og når det gjelder kontroll ser vi at Avinor i november hadde 1500 deteksjoner nær flyplassene. Rundt halvparten av disse var ikke godkjente. Det er et alvorlig høyt tall.

Hvor lugger det?

– Vel, ifølge dronebarometeret er det over en halv million nordmenn som har tilgang til en eller annen type drone. Men kun 25.000 av dem har registrert seg hos Luftfartstilsynet. Blant de 500.000 dronene finnes naturligvis også leketøy og droner som ikke har registreringsplikt, men vår oppfordring er å registrere alle droner.

Er dette kommunisert ut for dårlig, eller er det bare at folk ikke bryr seg?

– Folk velger å ta høy risiko i mange sammenhenger i livet. Og når det i dette tilfellet fremstår som usikkert om de i det hele tatt kan bli utsatt for en kontroll, og om det kan komme en reaksjon, så blir det vanskelig. Det må bygges en kultur, et ønske om å ville være med på dette.

Dere har jo snakket om sikkerhetskultur i mange år, hvorfor er ikke den bedre?

– Vi har ikke klart å samle alle aktørene som må bidra til dette. Landskapet er for bredt og fragmentert. Man snakker om just culture, men man jobber ikke sammen for det. Luftfartstilsynet har en registreringsportal som kunne vært tilpasset til å ta imot data fra droner og lese ut statistikk. Men slik er det ikke i dag. Vi har heller ikke noen signaler om når det kommer til å skje. Så min påstand er at det ikke prioriteres høyt nok. Vi mener at det er mulig å gjøre enda mer for å løfte sikkerhetskulturen og sikkerhetsarbeidet. Og det irriterer meg at vi ikke greier å ta ut mer potensial, når det faktisk finnes.

Så hvilke aktører er det som må prioritere dette sterkere?

– Det er et samlet lag som må jobbe sammen. Avinor har sine KPI-er og mål, de vil ha ned antall flyvninger rundt flyplasser. Men de har ikke mulighet til å gjøre dette alene. Luftfartstilsynet har en del av løsningen. Det samme har politiet, bemannet luftfart og vi som bransje. Alle må bidra, og slik er det ikke i dag. Det finnes ikke en felles plan som involverer alle nødvendige berørte parter.

Hvor står bransjen nå, når vi skriver slutten av 2023?

UASN-leder Anders Martinsen.

– Vi ser at de samme store internasjonale utviklingstrekkene på bruk gjør seg gjeldende i Norge. Men vi ser samtidig at enkelte av de store operatørene har hatt betydelige endringer i både struktur og ledelse. I tillegg er det blitt vanskeligere å hente inn kapital. Når det er sagt, så er det veldig mange som satser. Og jeg må understreke at det har vært et utrolig bra år for dronebransjen. Vi har gjenvunnet tilliten i befolkningen. Det er politisk tro og vilje, og vi har hatt en av de aller beste medlemsvekstene noen gang. Folk vil satse på droner.

Er drone-Norge der de bør være i internasjonal sammenheng?

– Ja, det vil jeg si. Mange av møteplassene våre er internasjonale, og mange kommer til Norge for å se hvordan vi gjør ting. Gjennom samarbeidene våre har vi gjort noen strategiske valg hvor vi er veldig tydelig på å legge til rette for mulighetsrommene og utstillingsvinduene Norge har. Ikke for å teste, men for å operasjonalisere. Vi er ferdig med å bruke Norge som testsenter. Og da vil jeg skryte av både Avinor og Luftfartstilsynet. Det er på grunn av samarbeidet og delekulturen med dem, at vi får til disse tingene.

Du har tidligere sagt at dere i større grad vil inkludere alle som driver med droner, blant andre foto- og filmentusiastene. Har dere klart det?

– Ja, det synes jeg. Foto og film er viktig for oss, det var jo der det hele startet. Men jeg vil aldri være helt fornøyd med det vi gjør, vi har alltid noe å strekke oss etter. I år hadde vi en foto og film-dag, hvor vi også tok tak i problemstillinger som var spesielt knyttet til bransjen. Dette gjelder ikke minst verneområder. Resultatet ble at Miljødirektoratet kom opp med en egen nettside som gjør at det nå er lettere å finne hvilke steder og områder det er tillatt å fly drone. Når det gjelder å få økt dronebruken i naturen, er det en lengre vei å gå. Men vi gjør ting som skaper endring, og dersom man har en problemstilling som begrenser muligheten i en sektor, så skal vi hjelpe med å løse det.

Har du et personlig høydepunkt i 2023?

– Rådyr-prosjektet har alltid vært veldig meningsfullt for meg. Vi hadde 128 deltakere på vårt første seminar i februar, det sier noe om hvor mange som er berørt av den tematikken. Det gir stor glede å se resultatene og engasjementet det skaper hos så mange. Familier drar ut grytidlig for å være frivillige og løfte ut kalver fra åkre, det er et godt eksempel på dugnadsånd som støttes av teknologi. Neste år skal vi ta dette enda et steg videre.

Hva mer blir viktig på UASN-kontoret i 2024?

– 2024 kommer til å bli det året hvor vi virkelig ser at droneoperasjoner til samfunnsnyttige formål blir automatisert. Ende-til-ende-løsninger begynner å bli klare, og det er enklere og raskere å ta i bruk droner. Det er trygt og rimelig, og investeringer gir avkastning veldig raskt. Parallelt med det ser vi at de første dronehangarene (drone-in-a-box-løsningene) begynner å gjøre seg gjeldende i det ganske land. Det kommer til å endre fullstendig på dronebransjens bruk. Vi går veldig raskt inn i automatiserte droneoperasjoner nå, og man kan jo bare tenke seg hvilke besparelser det vil gi.

Dessuten: I november startet vi med fagkurs, hvor nettselskaper lærte andre nettselskap beste praksis. I 2024 skal vi ha det samme for skog og landbruk, for bygg og anlegg, for foto og film og for byggteknisk inspeksjon. Du skal kunne ta med deg dronen og lære av ekspertene. Vi skal fortsette å skape delingskultur. Det er viktig for bransjen vår, sier Martinsen.