Dom i Høyesterett kan få følger for droneflyging

Luftfartstilsynet utelukker ikke at denne avgjørelsen i fremtiden kan få følger for dronebransjen. Mer om dette lenger ned i artikkelen. 

Dommen fra Høyesterett, avsagt i midten av mai, setter punktum for striden mellom eierne av gondolbanen i Voss og 17 huseiere. Saken har versert i rettssystemet siden 2017, to år før gondolbanen åpnet i 2019. 

Huseierne har fått medhold i alle rettsinstanser, og nå også i Høyesterett. 

Gondolbanen går fra Voss stasjon til fjellet Hanguren. Toppstasjonen ligger 820 meter over havet. På vei opp og ned går banen blant annet over et boligområde. 

Banen er i drift hele året, på det meste 13 timer i døgnet. Ved spesielle anledninger kjøres den også på natten. I følge Høyesterett passerer vognene i høyder fra 10 meter til i overkant av 60 meter over husene. 

På det meste passerer en vogn over husene oftere enn en gang i minuttet. 

Allerede i 1894 vedtok Stortinget en lov om tvungen avståelse av grunn til anlegg for elektriske kraftledninger. Siden da er spørsmålet om eiendomsretten til luften vært behandlet mange ganger. 

Høyesteretts konklusjon er at grunneierne har et vern som følge av at gondolbanen krenker deres eiendomsrett. De skal da ha full erstatning for ekspropriasjon etter grunnlovens paragraf 105.

I fremtiden kan Høyesteretts dom om eiendomsretten til luftrommet over eiendommer få følger for droneflyging. Foto: Hans O. Torgersen

Dommen får i første omgang ikke følger for dronebransjen. Høyesterett bruker ordet «droner» bare en gang, i et avsnitt der man siterer fra juridisk litteratur: 

«…grunneieren ikke kan nekte overflygninger av eiendommen, men at dette vil kunne stille seg annerledes ved eksempelvis bruk av droner, som kan fly i lav høyde.»

Luftfartstilsynets jurist, Finn Owen Meling, har gått gjennom dommen fra Høyesterett. Han skriver i en e-post til Dronemagasinet: 

– Dommen er temmelig fersk, og vi har enda ikke fått gjort noen fullstendig analyse av dommens betydning for alle deler av luftfarten. Dommen er imidlertid ganske tydelig på at det ikke er grunnlag for å avgrense eiendomsretten oppover i en bestemt høyde i meter.

Meling i Luftfartstilsynet har merket seg at Høyesterett viser til juridisk litteratur som omtaler droner.

– Høyesterett oppsummerer dommen med at «videre kan overflygning som den klare hovedregel skje uten samtykke fra eierne av eiendommene under», uten at det her henvises eksplisitt til droner.

Luftfartstilsynets foreløpige vurdering er at dommen i seg selv ikke får noen direkte og umiddelbar betydning for droneoperatører, utover den reguleringen som allerede finnes. 

– Det kan likevel ikke utelukkes at dommen får innvirkning på hvordan fremtidig regulering av dronesegmentet vil bli utformet, eller hvordan enkeltsaker vil kunne bli bedømt, heter det i eposten til Dronemagasinet.

Du kan lese hele dommen på nettsidene til Høyesterett.