Kampen om grammeneDJI-sjefen snakker ut om politisk press og kamp om grammene

LONGYEARBYEN: DJI har europeisk hovedkontor i Rotterdam og Frankfurt, men selv jobber dansken helst hjemmefra i København.

Nå står 39-åringen på en strand i Longyearbyen. Det er iskaldt, men norsk bjørkeved på bålet varmer. Han er akkurat ferdig med UAS Norways arktiske dronekonferanse.

Polarvinteren er i ferd med å synke ned over Spitzbergen. Struwe er strålende fornøyd.

– Det er min første konferanse etter 18 måneders pandemi, og selv om det finnes andre samlinger i Danmark og Sverige, er det ingen som er så godt besøkte og interessante som disse hos UAS Norway. De har et unikt samarbeid med industrien, og stor oppbacking fra medlemmene, sier Struwe.

Struwe sa blant annet i sitt foredrag på Svalbard at det er for lite samarbeid mellom land når det kommer til harmonisering av regelverket. Foto: Anders Martinsen

Kinesisk milliardær som sjef

Etter nesten seks år i samme jobb i verdens desidert største dronesuksess, kinesiske DJI med hovedsete i Beijng, har Struwe stort kontaktnett og god oversikt over droneindustrien.

DJI eies av den kinesiske milliardæren Frank Wang, som fant opp selskapets elektroniske speed-kontroll – esc – som stabiliserer dronene.

– Speedkontrollen er Wangs største oppfinnelse, og har gjort våre droner til en suksess fra dag én, sier Struwe.

Og selv om DJI selger deler til andre deler av industrien, deler de ikke denne delen.

– Nei, det vår egen, hemmelige oppskrift.

Kritiserer USA for «grunnløse påstander»

– Angående hemmeligheter, så har Huawei blitt kritisert for å ha programvare som gjør at informasjon kan tilflyte kinesiske myndigheter?

– Det er i høy grad også et tema hos oss. Den amerikanske regjeringen vil ikke at offentlige myndigheter skal bruke våre produkter. Men jeg kjenner ikke til at noen har vist, noen gang, at det finnes noen slik kobling til våre produkter. Det er visst betenkelig bare at man er et kinesisk selskap i våre dager. Men dette er jo handelspolitikk som blandes med geopolitikk, og fører til at kinesiske varer ikke hilses velkommen, særlig i USA. Jeg opplever dette som handelspolitisk press. Nå er ikke konsumentmarkedet stengt i USA heldigvis, så vi er fortsatt i butikkene. Men ja, jeg mener dette er ubegrunnede påstander som fremmes av myndighetene i USA for å beskytte egen industri, og for å fremme sin egen industri. Nå kan man jo si at USA ikke har sin egen droneindustri for dette markedet, men de vil gjerne ha det. Det at et kinesisk selskap sitter med 80 prosent av markedet, det liker man ikke sier Struwe.

Helt annerledes ser Struwe det europeiske markedet.

– Europeiske myndigheter har en svært pragmatisk holdning. Landene lager egne risikovurderinger, og sier fornuftig nok at hyllevare skal man ikke bruke til hva som helst, om det er droner, telefoner eller hva det skal være. Og dét er jo en fornuftig og pragmatisk holdning sier Struwe.

Arbeider for harmonisering

Det internasjonale markedet opptar selvsagt Struwe. Selv om selskapet har 300 ansatte i Europa, gjelder det meste salg, markedsføring og service-avdelinger.

De er to personer som driver med myndighetskontakt for Europa, Midtøsten og Afrika. Sentralt for dem er kontakt med myndighetene, og målet er harmonisering av regelverket.

Struwe peker på at proffmarkedet, altså droner som skal frakte varer, mennesker og driver avansert flygning krever sertifisering.

– Våre mest populære modeller er under 250 gram, men vi er svært opptatt av harmoniseringer av regelverket. Vi er jo der markedet er, men når dette endrer seg, kan det godt være DJI vil produsere andre typer droner, fremtiden kjenner ingen sier Struwe.

I dag har Nord-Amerika, Europa og Asia sine egne sertifiseringsprogrammer. Men det stopper ikke der.

– Etter å ha gått gjennom en hard sertifiseringsprosess i Europa, må man starte om igjen i USA, Kina eller hvilken som helst annen region. Det er andre regler i India, og Japan, for ikke å snakke om Australia, Afrika eller Sør-Amerika – disse to har jo ikke en gang egne sertifiseringsprogrammer. Per nå er det ingen bevegelse mot felles sertifiseringer, vi håper i alle fall de legger seg opp mot en av de eksisterende programmene sier Struwe.

Hemmelig, hemmelig

Struwe jobber for et selskap som ikke vil snakke om verken omsetning eller antall solgte droner.

– Det finnes ikke pålitelige data om markedsandeler, men det ser ut som vi har mellom 70 og 80 prosent av markedet, kanskje over det noen steder, sier Struwe.

Flere på konferanser rettet indirekte kritikk mot droneindustrien for å være mer opptatt av egne tekniske løsninger, enn kundens reelle behov. Unicef vil ha droner som er robuste som Toyota-biler, og Equinor vil ha felles standarder og droner som kan levere 100 kilo tunge varer til havs uten at noen må stå og ta imot.

– Mange i bransjen fokuserer på detaljerte tekniske løsninger, uten å se hva markedet faktisk behøver og finne bra businessmodeller. Der ligger det et stort arbeid for bransjen, som har ufattelig mye læring å gjøre: Når vi snakker med kunder eller myndigheter som ikke driver med transport, så vet de jo i realiteten ikke noe om verken droner eller hva mulighetene er. Dette må bransjen ta inn over seg, sier Struwe.

En hard kamp

Arbeidet med myndigheter og regelrett lobbyvirksomhet er hovedjobben til Struwe.

– Lobbyarbeid er hovedgeskjeften min. Når vi jobber for verdens største dronefabrikant har vi en unik mulighet til å skape reglene som avgjør hvordan droner blir brukt i fremtiden, sier Struwe.

Han aner ikke hvor mange timer han la inn i det felles, europeiske regelverket som ble innført fra nyttår, men det var ingen dans på roser, såpass kan han si.

– EASA får mye input fra oss i hvordan reglene bør være. De nye reglene har sine skjønnhetsfeil, men vi fikk et felles regelverk. Det viktigste for oss er at både virksomheter og hobbypiloter kan fly droner uten store vanskeligheter, og det er jeg veldig tilfreds med, sier Struwe.

– Måtte du jobbe for det?

– Det har vært en hard kamp gjennom fem år. Andre deler av droneindustrien trakk i andre retninger, og bemannet luftfart prøvde i høy grad å begrense hvor droner kan fly. Ja, det har vært mange andre deltakere som har trukket i all verdens forskjellige retninger. Men til slutt fikk vi et kompromiss, sier Struwe.

Fra venstre Christian Struwe i DJI og UASN leder, Anders Martinsen. DJI og UASN har jobbet aktivt sammen for å fremme trygg og sikker integrajson av droner. Foto: Ole Dag Kvamme

Ville hatt tyngre droner

– Vår Mini veier 249 gram. Det er et godt sted å ligge, siden 250 grams-grensen gjelder både i USA så vel som Europa og andre steder i verden. Men det er ingen hemmelighet at vi har angrepet vektgrensen hardt, for vi synes det er altfor lett, sier Struwe.

Årsaken er særlig at vektgrensen er basert på studier fra 1960-tallet, som skal vise hvilke skader fragmenter fra sprengstoff kan gjøre. Dokumentene er interessante, og man kan stille mye spørsmål til dem. Men uansett er det der vi endte, og jeg synes selv det er imponerende at vi klarte å produsere en så god drone under 250 gram.

– Det er mye drone for pengene?

– Det er i alle fall mye drone for grammene, sier Struwe.