DJI-sjef: Du får ikke automatisk godkjent geofence

– Det som er litt av en utfordring, er den nåværende europeiske droneforordningen. Den var  ment å gjøre ting enklere og harmonisere alt over grensene, men er enormt forvirrende. Ikke bare for amatører, som ikke vet hva A1, A2 og A3 er, men som det viser seg også for fagfolk, sa Stelzner, som er DJIs kommunikasjonsdirektør i Europa, til deltakerne på Security Summit 2022. 

DJI ser store utfordringer med implementeringen av regelverket for de profesjonelle brukerne, som ikke kan operere i åpen kategori. 

– Det ser ut til å være en kø med tusenvis av Sora-søknader som ingen jobber med fordi reglene er vanskelige. Og jeg tror ikke det hjelper for å nå målet om sikker bruk av luftrommet. 

Stelzner understreket at et overveldende flertall av dronebrukere er lovlydige.

– DJIs tall viser, og det samme har vi sett på tall fra andre også, at de aller fleste mennesker som flyr med droner, enten som hobby eller profesjonelt, ønsker å fly trygt og pålitelig. Og mange av dem gjør det.

DJIs europeiske kommunikasjonsdirektør, Barbara Stelzner, på scenen under Security Summit 2022 i Stavanger. FOTO: HANS O. TORGERSEN

Som ventet skrøt DJI-sjefen av tiltakene som den kinesiske droneprodusenten, verdens største, har gjennomført for å hindre ulovlig droneflyging. På scenen ble hun spurt ut av Anders Martinsen, daglig leder i UAS Norway. 

Ikke presset til å innføre sikkerhetsfunksjoner

– Kan du gi oss en oversikt over hva reguleringen har presset DJI til å gjøre av tiltak?

– Vel, faktisk har regulering ikke presset oss til å gjøre noe. Vi har presset reguleringen. DJI har vært en pioner med tanke på sikkerhet siden vi kom på markedet i slutten av 2012. Vi implementerte no fly-soner for første gang i 2013. Det var uten lovkrav og uten statlig mandat, ganske enkelt fordi vi fant ut, ved hjelp av observasjon og tilbakemeldinger fra brukerne, at vi måtte lage noe som beskytter luftrommet i visse områder som er av sensitiv karakter. 

Hun trakk også frem tiltak som hjempunkt, høydebegrensninger og systemer som varsler dronepiloten om bemannede luftfartøy i nærheten. 

Ingen selvfølge å få innvilget geofencing

– Så de presset oss ikke, vi implementerte faktisk dette før det ble regulering. Vi hjalp markedet og lovgiverne med å implementere disse tingene som virkelig gir mye mening. Og jeg tror det er et av spørsmålene du stilte i begynnelsen om tillit. Stol på oss, vi vil stole på deg. Vi må samarbeide, hver eneste interesseforening, piloter, lovgivere og droneprodusenter for å skape et rammeverk for en bransje som bruker et verktøy som er essensielt i mange sektorer.

– Noen tror at geofencing er sølvkulen som vil løse alle utfordringene. Kan jeg søke dere og få geofencing på et område?

– For å være ærlig, tror jeg ikke det er opp til droneprodusenten å bestemme hvor geofencing skal brukes. Vi kan gjøre teknologien tilgjengelig for å gi flyforbudssoner, og vi kan faktisk også låse opp for folk som trenger å fly i en flyforbudssone.

– Men hvis en kommune har en vannforsyning, eller la oss si at jeg har en privat havn og bare ikke liker droner. Jeg vil ikke at de skal være der. Kan jeg søke om geofence?

– Du kan søke, men jeg vet ikke om vi faktisk ville gitt deg det.

– Hva er kriteriene for å få geofence?

– Vel, kriteriene er ikke bare å være en lokal myndighet. Når vi tilbyr geofencing, vurderer vi to ting. Det ene er flysikkerhet og det andre er nasjonal sikkerhet. Dette er de to kriteriene vi bruker for å se om det du ber om faktisk er berettiget.

– Ville geofencing vært en måte å stoppe noe av misbruken av droner tror du?

– Vel, det er et helt annet problem. Du ser at DJI alltid er i en slik merkelig situasjon når folk snakker om misbruk av droner. Gatwick er et godt eksempel. Ikke bare ble aldri noen arrestert for det, men den dag i dag finnes det ikke bevis for at det var en drone. Men 99 % av nyhetsartiklene på den tiden viste en DJI-drone, fordi alle arkivbildene av droner er av DJI-droner. Vi prøver vårt ytterste for å forhindre misbruk av teknologien vår.

DJIs europeiske kommunikasjonsdirektør, Barbara Stelzner, svarer på spørsmål fra Anders Martinsen i UAS Norway under Security Summit 2022 i Stavanger. FOTO: HANS O. TORGERSEN

Stelzner forteller at DJI har forsøkt å få andre droneprodusenter med på å bruke deres system for remote ID. 

– Vi har laget systemet for remote ID og AeroScope. Vi åpnet det for markedet. Vi sa til våre konkurrenter «ta del i systemet». Det gjorde de ikke, så for øyeblikket kan du bare oppdage DJI-droner med AeroScope.

Tar sterk avstand fra bruken av DJI-droner i Ukraina

Det var uventet for flere i salen da DJI-sjefen også kommenterte bruken av deres droner er blitt av de krigførende partene i Ukraina.

En frivillig ukrainsk soldat trener med en DJI Mavic 3 drone utenfor Kiev i august i år. FOTO: AP / Andrew Kravchenko

– Situasjonen i Europa har vært en stor utfordring. Veldig ofte ser man på nyhetene at droner produsert av DJI har vært brukt, eller misbrukt, kall det hva du vil, under krigen i Ukraina. Påvirker det dere?

– Selvfølgelig har det påvirket oss dypt, fordi vi tidligere har uttalt at vi absolutt ikke vil at vårr  droner skal brukes til å skade mennesker. I begynnelsen av året ble vi klar over situasjonen, både på ukrainsk og russisk side, og det tok vi veldig tydelig stilling til. Vi stanset all vår forretningsdrift i begge land fordi vi følte at dronene våre ble brukt til ting de ikke er ment for, det vil si fredelige formål. Og vi var det eneste kinesiske selskapet som tok en offentlig holdning i den forbindelse.

Lukket konferanse

Security Summit er en lukket konferanse med fokus på droner som potensiell trussel, som for fjerde gang ble arrangert av UAS Norway. Konferansen hadde deltakere fra alle sektorer som har vært berørt av mulige dronehendelser det siste året. 

Blant foredragsholderne var blant andre Interpol, politiet, Avinor, Luftfartstilsynet, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Statnett. I tillegg deltok representanter fra berørte tilsyn og departement