Dette er selskapet som flyr droner offshore for Equinor
Sikkerhet har første prioritet når britiske Skyports, med irsk operatørlisens, skal fly droner 180 kilometer mellom Mongstad på fastlandet og Gullfaks-feltet.– Dere er som et flyselskap?
– Ja, du kan se for deg oss som et flyselskapsoperatør. Vi kan gå ut i markedet, og vi kan velge all den beste teknologien for å bruke hvert enkelt oppdrag. Og det er det vi har gjort her med Equinor, fortalte Lewis Dickinson til Dronemagasinet.
Han var ansvarlig pilot for Skyports under Equinors lansering av de fjernstyrte droneoperasjonene for et par uker siden.
La oss spole litt tilbake.
Vi står utenfor Equinors første operasjonssenter for droner, der Skyports piloter styrer dronene ute på Gullfaks-feltet og mellom feltet og land fra Bergen. Inne på det splitter nye operasjonssenteret (ROC) har de full 360 graders utsikt over Gullfaks-plattformene, takket være et stort antall kameraer offshore.
– Hva med sikkerheten under operasjonene? Hva slags redundans har dere på maskinen dere bruker?
– Dronene har faktisk forskjellige redundans, både maskinvare og programvare. Når det gjelder maskinvarekomponentene i flyet, slik som GPS og autopilot, så er det er mer enn én om bord. Så hvis en del på flyet svikter, er en annen i stand til å overta. Så hvis en del svikter, er en annen del i stand til å ta over. Det har faktisk spilt en veldig stor rolle i samarbeidet med regulatoren, Luftfartstilsynet, for å demonstrere at vi har virkelig trygge operasjoner.
Det er ikke bare i VTOL-dronen som Skyports har backup systemer. En serie med systemer sikrer backup om noe skulle feile i løpet av en operasjon i det midlertidige fareområde som er opprettet og som skal vare ut oktober 2023.
– I ROC har de flere systemer. Hvis en av datamaskinene deres går ned, kan en annen datamaskin ta over. I tillegg har vi all treningen som vi gjennomfører, der pilotene går gjennom alle nødprosedyrene, sier Dickinson.
Flyr automatisk
Dronene flyr automatisk, ikke autonomt, og følger ruter som er planlagt på forhånd med betydelige sikkerhetsmarginer lagt inn.
– Hvis noen av systemene svikter, er det redundans, som vi snakket om tidligere, kan flyet utføre en kontrollert landing, selv på vann. Vår prioritet er alltid sikkerheten, sier Lewis Dickinson, som understreker at det alltid er en pilot på kontrollsenteret som kan gripe inn hvis uforutsett skulle skje under en av droneoperasjonene.
Skyports har lang erfaring fra fjernstyrte droneoperasjoner, og utfører i dag en rekke oppdrag i maritim sektor, blant annet i Singapore. Der gjør de såkalte ship-to-shore operasjoner mellom båter som ligger på vent før de kommer til kai. Dette medfører store besparelser i både kroner og tid.
Men tilbake til den norske satsingen. En av utfordringene for Skyports er at det ute på olje- og gassinstallasjonene er utstyr som kan forstyrre systemene om bord på dronen, slik som utstyret som gir dronen dens posisjonen, GNSS, eller GPS-mottakeren som de fleste omtaler den som.
Elektromagnetisk interferens
– Det er mye elektromagnetisk interferens på selve installasjonene. Det vi har gjort er at selve dronen har en backup GNSS. Og så har vi forhåndsprogrammert et kompass om bord med retningene som er trygge for flyet å bevege seg i hvis det mister GNSS. Hvis det ikke lenger vet hvor det er i rom og tid, har flyet fortsatt et fungerende kompass. Og den vet hvilken vei installasjonen er, og er derfor i stand til å orientere seg bort fra installasjonen og til et trygt sted.
– Hvor lenge har dere jobbet med å få godkjenningen? Én ting er kompleksiteten i luftrommet, men hva slags prosess gikk dere gjennom for å få flyoperasjonstillatelse?
– Innledningsvis engasjerte vi oss med IAA (Irlands luftfartsmyndigheter), men selvfølgelig kan ikke IAA diktere hvilken type operasjoner vi gjør i Norge. Så de må da samarbeide med Luftfartstilsynet, slik at vår tillatelse overholder eventuelle lokale forskrifter som nordmennene ønsket å pålegge oss. Faktisk ble det økt kompleksitet på toppen av det fordi man skal fly over internasjonalt farvann, hvor det ikke er klart hvem som har eierskap til luftrommet. Så den prosessen har vært ekstremt komplisert. Den startet vi i begynnelsen av året. Og det har tatt noen få måneder før både IAA og Luftfartstilsynet har godkjent det.
Komplisert godkjenningsprosess
Hvordan vil du på en måte beskrive den prosessen, i tillegg til at den var tidkrevende?
– Ekstremt komplisert. Jeg synes det er frustrerende for oss, fordi vi kan jobbe veldig raskt. Teknologien beveger seg også raskt. For oss kan det være krevende å jobbe med regulatorene, som kan på grunn av kapasitet ikke alltid respondere ikke raskt som vi ønsker, men vi forstår at dette er krevende prosesser og at det tar tid. Årsaken er at når vi begynner å gjøre virkelig innovative ting som å fly den lengste distansen som noen gang har vært fløyet mellom land og offshore, hvordan regulerer du det? Hvordan setter man sammen et regelverk for å kunne regulere det? Men når vi har jobbet oss gjennom det, er det utrolig givende, sier Lewis Dickinson.
– Når dere nå har denne godkjenningen, kan den dupliseres, så dere kan gjøre det samme i andre regioner i Nordsjøen eller under norske regler?
– Ja, absolutt. Nå som vi har gjort grunnarbeider, og har investert mye tid og energi på å få den godkjenningen, kan vi samle inn data fra operasjonene våre å vise frem hvordan vi da kan implementere det samme rammeverket i andre områder av Nordsjøen, eller andre steder rundt om i Europa.
– Er dette den første av denne typen fjernstyrt droneoperasjoner dere operere?
– Ja. Og flyvningen vi gjør fra kysten til offshore er den første. Jeg kjenner til det som ble gjort i 2022, da Equinor hadde flyvninger mellom installasjonene. Den store endringen nå er at vi gjør det ved å utnytte automatisering, altså at vi etablerer fjernstyrte droneoperasjoner, så ingen av våre ansatte trenger å være ute på installasjonene. Det er en vesentlig endring, og vil også være med på å kunne skalere opp satsingen, mener vi.
Ansatte i Equinor har fått opplæring i lasting og lossing av dronene, og bytte av batterier.
Så litt om dronen som Skyports har valgt til disse operasjonene. Det er en Kite fra Swoopaero i Australia. Det er en VTOL-drone, den har rotorer som får den i luften og bak er det monterte propeller som sørger for fremdriften.
I følge nettstedet til den australske produsenten har modellen Kite over 22.000 timer i luften så langt.
I følge produsentens nettside kan Kite fly opp til 175 km med 3 kg last, eller 130 km med 5 kg. Maks marsjfart er 200 km/t.
Under de lengste turene for Equinor fra fastlandet til Gullfaks gjøres det et batteribytte underveis på en av Troll-plattformene. Skyports har utdannet ansatte i Equinor til å gjøre dette.
Les også: