Dette er forbudt å filme fra luften med drone

Norge er full av steder du ikke har lov til å fly med drone. Oberstløytnant Tom Snedal i Nasjonal sikkerhetsmyndighet forteller hvorfor.

Med 16 egne forbudssoner under Cold Response har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) oppført 257 steder, hvor det ikke er lov til å fotografere fra luften.

ØKT SPIONASJEOMRÅDE: Under øvelsen Cold Response2022 har det kommet til 16 ekstra områder, hvor det ikke er lov til å fotografere eller filme fra luften. FOTO: Faksimile kart fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Oberstløytnant Tom Snedal er ansvarlig for fagområdet som nettopp handler om beskyttelse av skjermingsverdig informasjon på bakken mot spionasje fra luften.

Det første Snedal poengterer, er at kartet ikke egentlig ikke gir droneforbudsområder, for dét hører under luftfartsmyndighetene. Kartet er en oversikt over steder, hvor sensorer ikke har lov til å fange informasjon fra luften, og for de mer enn 400.000 eierne av en drone i Norge kan dette være informasjon de bør legge spesielt merke til før de tar med seg dronen ut på en liten flytur.

– Vi er opptatt av sensorene. Om de sitter på en drone, helikopter eller fly betyr mindre. Men i praksis blir droner veldig berørt, for alle droner har sensorer, så i praksis håndterer vi et droneforbud på disse stedene, selv om vi ikke regulerer luftrommet.

Altså snakker vi om 257 sensorforbudsområder.

– Dette er områder hvor noen har behov for å skjerme noe. I hovedsak gjelder det militære formål, og kan gjelde aktiviteten på bakken, personellet der, materiell eller andre ting.

– Hvem definerer hva som er skjermingsverdig?

– Eierne nominerer sine objektet, og så besluttes de av sektordepartementene. Det meste på kartet er militært, så da handler det om Forsvarsdepartementet. De melder så områdene til oss i NSM, som forvalter sonene.

FORBUDT PÅ JÅTTÅ: NATOs krigføringssenter på Jåtta i Stavanger er forbudt å fotografere eller filme fra luften. Forsvaret har selv publisert bilder derfra, offentlig tilgjengelig via Forsvarets medisenter, som her. FOTO: Forsvarets mediesenter.

– Er det reelle diskusjoner om hva som er skjermingsverdig? En kan tenke seg at Forsvaret vil ønske å ha forbudssoner over det meste?

– Det skal foreligge en vurdering, ut fra sikkerhetsloven. Bilder og informasjon som kan ha skadefølger for nasjonal sikkerhet, suverenitet eller skade nasjonale sikkerhetsinteresser, hvis informasjon blir kjent for uvedkommende, er det som bestemmer.

– Det er veldig mange røde felter på kartet deres. Er det virkelig så mye skjermingsverdig der som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser?

– Det kan være detaljer på området med skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Og der kan man ikke filme eller fotografere fra luften, men man kan ta bilder fra bakken? Mange områder er i alle fall fotografert?

– Ja, det er forbudt å filme eller fotografere fra luften på disse områdene. Normalt vil det være et sammenfall med forbudsskilt på bakken. Ved en militærleir vil det som regel stå skilter med fotoforbud og adgangsforbud.

– Hvorfor dekkes ikke dette av samme regler, det kan være forvirrende om noen steder fremstår som greit å ta bilder på bakken, men forbudt fra luften?

– Det har å gjøre med utviklingen av regelverket. Det er laget en forskrift om bilder fra luften, ut fra Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold. Det er ennå ikke laget en forskrift om forbudet på bakken. Dette var tidligere dekket inn av Loven om forsvarshemmeligheter fra 1914. Den ble opphevet i 2015, og ble erstattet delvis av ny sikkerhetslov. Vår forskrift fikk vi i 2018, og det er denne som regulerer vårt arbeid.

FORBUDT FRA LUFTEN I: Det er ikke lov å ta bilder fra Forsvarets anlegg på Kjevik i Kristiansand. Men Forsvaret har selv publisert bilder som dette. FOTO: Forsvarets mediearkiv.

– Hvor ofte blir kartet revidert?

– Kartet er dynamisk, så vi oppdaterer det fortløpende.

– Så det er ikke gamle, utdaterte opplysninger om forbud som ligger der?

– Vi oppfordrer sektorene til en årlig gjennomgang, for å sikre at det reelle sikringsbehov er gjenspeilet på kartet. Vi er opptatt av å holde kartet oppdatert, slik at det reflekterer et reelt skjermingsbehov. Dersom et skjermingsbehov bortfaller er vi selvsagt avhengige av at sektorene oppdaterer, for vi kan ikke ta dem bort selv.

– Har du inntrykk av at Forsvarets opplysninger er oppdatert?

– Ingen ting som er hundre prosent, det er sikkert områder som burde vært fjernet, men vår oppfatning er at det gjelder få områder.

I hovedsak gjelder forbudet militære anlegg, installasjoner og områder.

– Så det er ikke litt slapp oppfølging, slik at man av bekvemmelighetshensyn forbyr flere steder enn nødvendig?

– Nei, jeg tror ikke det. Vi ønsker å legge så lite begrensninger på foto som mulig.

– Hva med ambassader og fengsler?

– Nei, det faller ikke inn under våre regler. Da kan du se på droneforskriften i luftfartsloven, som regulerer luftromsbruken.

Den finner man her, og den heter «Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv». Her står det blant annet at det ikke er tillatt å fly ubemannet luftfartøy over eller i nærheten av militære områder og fartøyer, ambassader eller fengsler uten etter tillatelse fra stedlig leder.

Militære områder og skip, som etterretningsfartøyet MS «Marjata» er ikke lov å filme med drone, men hvorfor finnes så mange bilder da tilgjengelig på nett at det samme skipet?

– Det er forskjell på «Marjata» eller andre militære fartøy i normal drift eller mens det eksempelvis ligger til kai for vedlikehold. Det kan ikke være opp til den enkelte å avgjøre hva som er skjermingsverdig. «Marjata» i seg selv er heller ikke dekket av forskriften vår. Vi har kun ansvar for geografiske områder som ikke kan filmes eller tas bilder av. På en flyplass kan det for eksempel kanskje ikke være skjermingsverdig informasjon hele tiden, men til tider kan det være det. Det gjør at området anses som skjermingsverdig, selv om det som skal være skjermingsverdig kanskje ikke befinner seg på området hele tiden. Forsvaret kan som med «Marjata» selv ta bilder og eksponere, på tider når man vet man ikke eksponerer som er skjermingsverdig. Dette må være opp til Forsvaret. Et bilde av et fly på et stevne avslører ikke noe, men et fly med alle lukene oppe under vedlikehold, kan være annerledes.

Skulle dette skipet dukke opp i horisonten, eller for den saks skyld være i nærheten av hvor du har ønsker å fly drone bør du revurdere hvor du peker sensoren på dronen. Marjata som tilhører Forsvaret og etterretningstjenesten gjør du klokt i i unngå å peke kamera på dronen mot, med mindre du har innhentet tillatelse da. Her fotografert i Horten 31. mars 2016. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Kan jeg ta bilder, filme, eller fly med droner mot et militært kjøretøy som deltar i en øvelse, eksempelvis Cold Response 2022?

– Igjen er det droneforskriften som regulerer militært område. Vårt regelverk for sensorer, forholder oss til geografiske områder.

– Så dere legger dere ikke opp i fotografering av en stridsvogn på veien?

– Nei, det er droneforskriften som sier noe om flyging over militære områder, og slik virksomhet kan falle under den forskriften.

– Hva med et kaianlegg hvor det ikke ligger noe militært, eller jeg for den saks skyld ikke kan se noe som fremstår som «skjermingsverdig»?

– Noen steder har permanente skjermingsbehov. Andre steder har tidvis skjermingsverdig aktivitet.

– Hva med de som tar bilder ut fra vinduet på flyet?

– Regelverket har ikke unntak fra passasjerer i rutefly. Det er sensoren som avgjør, altså om man tar bilder, uansett hvor det tas fra.

– Gjelder de samme reglene for foto og filming som termiske kameraer eller andre sensorer?

– Regelverket åpner for at man kan skille, slik at man kan tillate foto og video selv om man har et forbud mot bruk av andre sensorer, for eksempel bakkepenetrerende radarer. Så langt har ingen meldt inn slike skiller.

I Oslo er verken Slottet eller Regjeringskvartalet meldt inn som skjermingsverdige. Derimot er Norges Banks hovedkvarter meldt inn, og Justisdepartementet i Nydalen.

I Nord-Norge er store områder for tiden dekket av forbudet, under øvelsen Cold Response2022.

– Våre områder er ganske stabile. Så har vi midlertidige områder koblet til øvelser som Cold Response. De sammenfaller med områder med luftromsbegrensninger i Nordland og Troms.

– Hvor store områder dekkes av de 257 områdene deres?

– Det teller vi ikke.

– Kan man få dispensasjon for å fly i forbudsområdene?

– Hvis man har behov for å hente ut informasjon, kan man søke hos oss. NSM er pålagt å gå i dialog med objekteier. Men det må være et reelt behov, vi går ikke videre bare fordi noen har lyst å fly i området. Forsvarsbygg, for eksempel, gjør bygningsinspeksjoner, og er relevant søker for dispensasjon. Ingen sivile droner er godkjent for å innhente sikkerhetsgradert informasjon.

– Så det er altså straffbart å bruke sensorer i forbud område?

– Ja. Overtredelser. Har hjemmel loven, og straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, om det ikke rammes av lov med strengere straffekrav. Er det snakk om spionasje, har den strafferamme på 21 års fengsel, sier Snedal.