Det nye droneregelverket: Dette bør du vite om «spesifikk kategori»
Det er tre ulike alternativer hvis du skal operere innen spesifikk kategori. Her kan du bli litt klokere på hvilken bør du velge.Spesifikk kategori i det nye regelverket er kategorien for de som skal utføre droneoperasjoner med litt høyere risiko enn det som er tillatt i åpen kategori.
Regelverket tillater tre ulike muligheter for hvordan du kan operere innenfor spesifikk kategori, og Luftfartstilsynet utdypet dette i et webinar 17. juni.
De tre mulighetene er:
- Deklarer standardscenario (STS)
For å forenkle søknadsprosessen er det definert ulike standardscenarier. Disse inneholder operasjonsbeskrivelse og risikovurderinger for vanlige droneoperasjoner som faller utenfor åpen kategori.
– Her holder det at man sender inn en deklarering til Luftfartstilsynet. For å bruke et standardscenario må man ha en operasjonsmanual, og piloten må ta et kurs og skole og bestå en eksamen. Man sender inn deklarering til bekreftelse hos oss, og så kan man fly, forklarer Hans Petter Heimro, som ledet webinaret. Han er flyoperativ inspektør ved Seksjon for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet.
Hans Petter Heimro, flyoperativ inspektør ved Seksjon for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, her fra SID-konferansen i oktober.
Man må ha en operasjonsmanual, men man trenger altså ikke sende den inn. Det holder å sende inn et deklarasjonsskjema.
Det er publisert to standardscenarier så langt, men disse innebærer droner med C-merking – noe som fortsatt ikke finnes. Det er derfor ikke mulig å bruke standardscenarier foreløpig.
Angående krav for å fly standardscenario: Operatøren må registrere seg på flydrone.no, mens piloten må ha A1/A3-kurs og -eksamen. I tillegg vil det være et eget kurs ved en droneskole, før man til slutt tar en STS-eksamen ved en trafikkstasjon. Denne vil bestå av 40 flervalgspørsmål
– Dette er ennå ikke klart, men vi håper å ha eksamenen klar i løpet av året, sier Heimro.
R02- og RO3-eksamen vil ikke være gyldig for det nye regelverket
Luftfartstilsynet vil komme tilbake med info om hvilke skoler som kan brukes.
- Søk om tillatelse (SORA/PDRA)
Denne prosessen ligner tidligere RO2- og RO3-søknader. Søknad som beskriver operasjon, utstyr og kompetanse sendes til Luftfartstilsynet, sammen med en risikovurdering. Man kan bruke forhåndsdefinerte risikoanalyser (PDRA), eller eventuelt utarbeide egne risikoanalyser etter SORA-metoden (eller en annen godkjent modell).
Søknaden må godkjennes av Luftfartstilsynet før man kan begynne å fly.
Det finnes foreløpig fire PDRA-er du kan basere søknaden din på.
Illustrasjon: Luftfartstilsynet
PDRA-G01 og PDRA-G02 har samme krav som standardscenariene, bortsett fra kravet til C-merket drone. Dette gjelder for BVLOS-flyging over tynt befolkede områder.
– Forskjellen fra standardscenariene er at man på BVLOS kan fly lenger enn en kilometer fra piloten – og lengre enn to kilometer hvis man har en luftromsobservatør. Hvis du har tilstrekkelig mange luftromsobservatører kan du fly så langt du vil, så lenge du er innenfor radiolinkens rekkevidde, forteller Heimro.
Det skal være maks en kilometer mellom nærmeste luftromsobservatør og dronen.
Ønsker du å søke med en PDRA ligger det et søknadsskjema hos Luftfartstilsynet, som må sendes inn sammen med operasjonsmanualen.
Les Luftfartstilsynets veiledning til å søke om operasjonstillatelse i spesifikk kategori.
Det er flere PDRA-er under utarbeidelse, som blant annet er tilpasset den type operasjoner som finner sted under linjeinspeksjoner.
Man kan altså også søke basert på en SORA – en egen risikovurderingsmetode.
Illustrasjon: Luftfartstilsynet.
SORA-metodikken består av følgende ti steg.
1) ConOps (Concept of Operations)
Dette dokumentet skal blant annet beskrive dronesystemet og definere operasjonsområdet.
2) Intrinsic GRC (Ground Risk Class)
3) Final GRC
Punkt 2 og 3 handler om bakkerisiko for å beskytte folk på bakken. Dette defineres ut fra en tabell i regelverket. Risikoen bestemmes ut fra befolkningstetthet, dronens størrelse og om flygingen er VLOS/BVLOS
4) Initial ARC (Air Risk Class)
Dette går på luftrisiko og klassifiseres på fire nivåer, avhengig av luftrommet du flyr i og hvilken høyde du holder.
5) Residual ARC
Her kan du eventuelt legge frem bevis/oppfylle krav på at den faktiske lufttrafikktettheten er lavere enn kategorien du opprinnelig har falt inn i.
6) TMPR (Tactical Mitigation Performance Requirements)
Her identifiserer du krav for at dronesystemet ditt kan oppdage og unngå annen lufttrafikk.
7) SAIL (Specific Assurance and Integrity Levels)
SAIL-verdien er samlet risikoverdi og baseres på de forrige punktene. Den verdien brukes til å identifisere videre krav.
8) OSO (Operational Safety Objectives)
Disse «sikkerhetsmålene» baseres på SAIL-verdien i forrige steg. Detaljene til hver OSO står i egne tabeller
9) Adjacent area/airspace
Dette steget går ut på å identifisere risikoen for nærliggende områder ved tap av kontroll.
10) Safety portfolio (Sikkerhetsportefølje)
Sikkerhetsporteføljen settes sammen for å vise hvilke risiko man har identifisert og at operatøren oppfyller kravene som er knyttet til denne risikoen.
Les Luftfartstilsynets SORA-veileder
ConOps er altså grunnlaget for SORA-prosessen og består av to hoveddeler: Det som omhandler operasjonen og det tekniske om dronesystemet. Her kan det oppstå litt forvirring fordi noe går igjen både i ConOps-en og i operasjonsmanualen.
Illustrasjon: Luftfartstilsynet
– I fremtiden vil det bli bedre veiledning her, og litt endringer i regelverket. Inntil videre så må man sørge for at man oppfyller alle kravene som står i AMC-en, og vi i Luftfartstilsynet kan være fleksible på oppbyggingen av operasjonsmanual og ConOps. Man kan inkludere ConOps i operasjonsmanualen sin, slik at man slipper å gjenta informasjon, sier Heimro.
Engelsk mal for ConOps hos Luftfartstilsynet
- Godkjenn egne operasjoner med LUC (Light UAS Operator Certificate):
For større, erfarne operatører åpner regelverket for at man kan få autorisasjon til å godkjenne egne operasjoner. Søknadsprosessen her er mer krevende enn for en vanlig spesifikk-operasjon og kan sammenlignes med dagens RO3.
– Når man får en slik godkjenning kan man godkjenne egne operasjoner innenfor gitte rammer. Man kan utarbeide sine egne SORA-er, godkjenne dem, og begynne å fly uten ekstra godkjenning fra oss. Har stilles det strengere krav til organisasjonen, sier Heimro.
Følgende dokumenter skal da sendes til postmottak@caa.no:
- Utfylt søknadsskjema NF-1144
- LUC manual, inkludert SMM
- Operasjonsmanual
- SORA
- Fartøyliste
- Forsikringsbevis
Les: Luftfartstilsynets oversikt over det nye regelverket
RO-tillatelser utløper 1. januar 2022. Dersom man ikke kan fly på det nye regelverket må man ta kontakt med Luftfartstilsynet.
Til de som lurer på om de kan fortsette å bruke sin gamle operasjonsmanual når overgangsperioden er over, sier Heimro:
Illustrasjon: Luftfartstilsynet
– Vi vil anbefale alle å gå inn på den siste versjonen av Easy Access Rules og ta en gjennomgang på at man oppfyller kravene. Noen punkter som er nye fra RO2/RO3-malen kan være verdt å få med seg, blant annet innenfor sikkerhet og miljø.
