Konklusjon etter Interpols store antidrone-øvelseJakten på sølvkulen mot droneangrep fortsetter

– Vi testet ulike leverandører som hadde utstyr for å oppdage og stoppe droner. Vi så hvordan utstyret fungerte. Det viste seg at det finnes ingen silver bullit – det finnes ikke noe system som tar hånd om alt, sier politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet.

En unik øvelse i 2021 med Interpol, Avinor, UAS Norway og norsk politi samlet 170 deltakere fra ulike land. 17 leverandører av antidrone-systemer var til stede for å teste ut sin teknologi over tre dager.

Nå er rapporten klar. Les hva den sier om de ulike systemene og teknologiene som ble testet på Gardermoen i september i 2021. 

RAPPORTEN: Den 72 sider lange rapporten sier det enkle faktum at det er rimelig enkelt å gjenkjenne hyllevare-droner med kjente signaler, enn droner fra mindre kjente produsenter.

– De som ikke vil bli sett…

Haugen sitter i sola utenfor Kongshavn videregående skole, og kjenner varmen av sola etter tre dagers dronekonferanse med Interpol. Per Øyvind Haugen har ansvaret for implementering av droner og mottiltak mot droner i Politidirektoratet (POD).

Sammen med den indiske dronesjefen Madan Oberei i Interpol har han akkurat forklart om spesialrapporten, som den kommende tiden vil leses av myndigheter verden over, som forsøker å finne en måte å hindre galninger å sende inn droner for å ødelegge for sivil luftfart, eller andre som både med og uten hensikt flyr på områder det ikke er lov til. Eksempelvis i nærheten av kritisk infrastruktur, eller områder som har såkalte no-fly soner, enten permanente – eller ad-hoc i forbindelse med arrangementer.

ENDELIG RAPPORT: Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet (t. v.), Interpols dronesjef Madan Oberoi og daglig leder Anders Martinsen i UAS Norway diskuterer rapporten. FOTO: Trygve Indrelid, UAS Norway

– De kommersielle dronene kan ofte oppdages. De kan til en viss grad kan detekteres og gjøres noe med. Men de som ønsker å unngå problemer og ikke bli sett, er det vanskelig å finne systemer som håndterer, sier Haugen.

HYLLEVARE: De seks dronene som ble testet var alle umodifiserte hyllevarer. FOTO: Faksimile rapporten.

På spørsmål om ikke det bare er å bruke forsvarssystemer, er svaret foreløpig kort: Systemene politiet skal bruke må fungere ofte i urbane områder, og da møter man andre utfordringer som det sivile samfunnet må forholde seg til. Ja, mange av systemene som finnes i dag, er nedskalerte forsvarssystemer, men de er gjerne brukt i områder utenfor befolkede områder, nærmest sukker Haugen.

Det kan synes rart for noen: På Interpols tre dager lange konferanse i Oslo var det høyt fokus fra politifolk på å fortelle hvilket fantastisk verktøy droner kan være til å jakte kriminelle. Israelske droner er så stille at de knapt kan høres når de dropper CS-gass over demonstranter. Noen amerikanske droner sender ut lyder som automatvåpen for å skremme.

TESTET: Disse 14 systemene ble testet på seks droner.

På samme konferanse foregår det en nær motsatt diskusjon, den omhandler droner som en trussel. Og for mange er den like viktig å diskutere: Hvor oppdage og stoppe droner som ikke skal være der? Særlig har problemet vært definert som en utfordring for flyplasser, men i løpet av det siste året har problemet også blitt aktualisert i Europa og Sverige hvor droner har blitt observert oftere i nærheten av kritisk samfunnskritisk infrastruktur.

Fra 19. til 21. desember 2018 ble hundrevis av flyvninger kansellert på Gatwick lufthavn i London, etter rapporter om droneobservasjoner nær rullebanen. 140.000 passasjerer og 1000 flyreiser ble berørt i den største forstyrrelsen på Gatwick siden vulkanutbruddene på Island i 2010.

TESTKRITERIER: Dette er kriteriene de ble testet etter.

Antidroner-arbeid, også kalt CUAS – Counter-Unmanned Aircraft System. Begrepet betegner løsninger for å oppdage, spore og til slutt forstyrre og ødelegge ubemannede luftfartøyer. Flyplasser har installert systemer for å stoppe innkommende droner, men det er vel kjent at effekten er middelmådig for mange. Problemet er å finne systemer som er både effektive og ikke gir for mange såkalte falske positive – altså at de gir utslag, eller en alarm på at det er droner som er i området når det faktisk ikke er de. Det kan koste eksempelvis flyplasser dyrt å stenge ned hver gang de får en slik alarm. Samtidig har det også vist seg for flere flyplasser å være krevende å bemanne slike systemer hvis man skal sikre en optimal sikring av flyplassen. Det hele er altså en krevende øvelse for de som velger å gå til en anskaffelse viser det seg.

Fra 2019 i Singapore

Dermed er bakgrunnen satt for arbeidet Det internasjonale politibyrået Interpol satte i gang på sin forrige ekspertkonferanse i Singapore i 2019. Etter to års planlegging satte man i gang verdens største live øvelse på Gardermoen, uten å stoppe flyplassen, for å kartlegge ulike systemer som kunne fungere mot droner. Mer enn 2000 bevegelser ble utført på flyplassen samtidig som testene ble utført og samtidig som det ble utført droneflyvning rundt flyplassen. Det har aldri skjedd før i verden på en sivil flyplass.

Resultatene fra passiv-testen.

Dronemagasinet har allerede skrevet flere reportasjer om øvelsen, som var unik i sitt slag:

Les også: Slik ble den unike antidrone-øvelsen på Gardermoen en realitet

Les også: Unik antidrone-øvelse på Gardermoen

Aftenposten dekket også testen. Det samme gjorde NRK.

Lagt frem for 300 deltakere

Onsdag ble rapporten fra øvelsen lagt frem for 300 deltakere på Interpols ekspertkonferanse om droner i Oslo, og Interpols dronesjef Madan Oberoi var stolt:

Results multisensor test

– For det første fordi det vil hjelpe medlemslandene til å forstå hvordan slike tester kan gjennomføres, og hvordan de kan være i stand til å evaluere disse anti UAS-systemene, sa Oberoi i denne reportasjen i Dronemagasinet.

Fire områder

De 61 testene vurderte fire områder: Passive deteksjonssystemer, radarer, multisensor-systemer og mottiltak.

TESTOMRÅDE: Under den tre dager lange testen fløy man i dette området. Alt innenfor 5 kilometer sonen til Oslo Lufthavn Gardermoen. FOTO: Faksimile

For å evaluere brukte man loggene fra de ulike CUAS-systemene, logger fra dronene samt notater og opptak fra observatører.

Sammen med metadata laget man video som ga en visuell fremstilling med relevante beregninger fra dronen. Dermed kunne man i sanntid ser hva dronen gjorde og hva C-UAS-systemet identifiserte.

Results jamming test

Gjennom å benytte mottiltak var målet å gi nok informasjon til å avgjøre om deler eller hele flyplassen måtte stenges.

Lettere å finne de kjente

I testen brukte man bare hyllevare-droner.

Sannsynligheten for å oppdage droner produsert av de mest populære produsentene i verden, var som forventet høyere enn sannsynligheten for å oppdage droner produsert av andre mindre populære selskaper, slår rapporten fast:

«Dette er fordi alle C-UAS-systemer som bruker radiofrekvens (RF)-basert deteksjon har de mest populære drone-signaturene i deres biblioteker. Testresultatene kan ha vært annerledes hvis spesialbygget eller modifisert kommersiell hyllevare (COTS) droner ble brukt.», heter det.

Resultatene fra aktiv sensor-testen

Beslutningstakere må også finne ut av om man ønsker mobile eller stasjonære systemer. Trolig bør man vurdere å ha begge typer.

Farlige mottiltak

Mange drone-mottiltak kan være farlige. De kan føre til at doner faller ned eller flyr av sted. Jamming-systemer kan forstyrre legitime kommunikasjonskoblinger, og altså rett og slett forstyrre eksisterende kommunikasjon. Til og med kinetiske mottiltak som skyter et lite nett utstyrt med fallskjerm for å bringe den fangede dronen til bakken kan være risikabelt hvis fallskjermen ikke utplasseres riktig eller hvis avlyttingen skjer på et lavt nivå. Derfor var også Nasjonal Kommunikasjonmyndighet (NKOM) på plass under hele øvelsen for å monitorere og følge med på at frekvenser.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet var på plass for å sikre at avtalte frekvenser ble benyttet under øvelsen. Foto. Anders Martinsen

Mottiltaks-systemer bruker generelt et bredt spekter av forskjellige frekvensbånd. Disse frekvensbåndene er ofte delt av forskjellige andre kommunikasjonssystemer og brukes også kommersielt, fører til økt risiko for forstyrrelser.

Oppsummering teknologi fra testen.

For å unngå problemer med annen kommunikasjon gjennom interferens, tillot man kun å forstyrre 2,4 GHz og 5,8 GHz frekvensene. Forstyrrelser med de globale posisjoneringssystemene GPS, Glonass og Galileo ført til diskvalifisering.

Ingen felles standard

Rapporten slår fast at det ikke finnes internasjonale standarder for design, evaluering og bruk av C-UAS-systemer på flyplasser.

«… selv om leverandørene av C-UAS-systemer har en tendens til å markedsføre produktene sine som egnet for enhver bruk eller applikasjon, realiteten er at det er stor forskjell i både krav og utfordringer for de ulike brukstilfellene av C-UAS-systemer.», heter det i rapporten.

TESTEN: Slik så det ut på en av kontrollskjermene under testen med antidrone tiltak på Gardermoen. FOTO: Faksimile

Testene ble gjennomført under ulike scenarier, men alle tok utgangspunkt i at dronen man skulle stoppe ikke hadde onde hensikter, men skapte farlige situasjoner gjennom ulovlig og uvettig flyvning.

Systemene måtte takle både enkeltdroner og droner som kom i par, og droner som kom like etter hverandre.

Siden man antar fiendtlige droner ville slippe gjennom gjorde politiet en forundersøkelse juli 2021 med Avinor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å gjenspeile et aktuelt trusselbilde.

Gjennom bruk av en rekke dronedeteksjon-systemer ble 32 ikke-autoriserte droner oppdaget av totalt 125 ulovlige flyvninger innenfor 5-km flyforbudssonen på Gardermoen.

Ulike tester

I den tre dager lange testperioden skulle leverandørenes systemer utføre ulike øvelser. Navnene deres ble kodet og dermed anonymisert.

De ble utsatt for en passiv test, en aktiv test, multisensor-test og den fjerde var en jammetest. Alle foruten ett av de fjorten systemene klarte å jamme dronen. Ett system ble diskvalifisert, fordi det også jammet gps-signaler.