Bruker droner til håndtering og forebygging av flom og ras

Sommervarme og regn medfører som kjent fare for flom og ras, og droner er blitt et effektivt verktøy både i forbindelse med forebygging og krisehåndtering.

Sist onsdag ble flere bygninger feid på sjøen etter at det gikk et jordras ved Kråkneset i Alta. Senioringeniør og dronepilot i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anders Bjordal, brukte drone i kartleggingen av området i etterkant.

NVE brukte både egne og innleide droneressurser i forbindelse med raset i Alta. Foto: NVE

– Raset ligger sånn til at du ikke kommer til fra land, og da var det helt genialt å bruke drone for å få oversikt, sier Bjordal.

NVE leide i tillegg inn et oppmålingsfirma som blant annet gjorde ytterligere kartlegging av rasgropa med drone.

– Det er et område hvor det er ferdselsforbud og farlig å gå inn. Da er det hensiktsmessig å leie inn noen som lager gode kart for oss, fort og effektivt med drone. Dette har vi gjort i flere år nå, sier Bjordal.

Kommuner tar oppfordring

Senioringeniøren forteller at NVE har hatt beredskapsmøter med ulike kommuner, hvor direktoratet har anmodet om å dokumentere flomutsatte områder med drone.

– Vi har oppfordret alle kommuner til å dra ut med droner og ta bilder og ortofoto for å dokumentere vannstanden, slik at hvis noen politikere har glemt flommen om ti år og sier at området er trygt, kan vi faktisk dra frem dokumentasjon på at det har vært flomutsatt. Mange kommuner har tatt oppfordringen, fått tak i drone og engasjert piloter. Da bruker de håndholdt GPS for å måle hvor høy flommen er, slik at vi kan bruke det i saksbehandling videre. Hvis noen skal bygge hus en gang, for eksempel, kan man se at det har vært flom i området, sier han.

En ispropp på flere kilometer førte til evakueringer langs Glomma i 2018. NVE brukte droner i kartleggingsarbeidet. Foto: NVE

Bjordal har vært sertifisert dronepilot i cirka et år, og konstaterer at dronen allerede er blitt et nyttig verktøy. NVE i Finnmark ønsker også å bruke droneteknologi for å følge utviklingen i et område i stor endring i Tana kommune.

– Her kommer det vann inn i et område hvor det ikke har vært vann på seksti år. Da vil elva lage seg nye løp og det vil bli endringer i dyre- og plantelivet.  Dette har vi lyst til å dokumentere og lage en rapport på, og da er det er det veldig praktisk å produsere ortofoto, slik at vi kan sammenligne bildene fra år til år.

Verdifullt med droner

Simon Oldani er operativ leder og droneansvarlig i NVE. Han forteller at direktoratet har 8-10 dronepiloter nasjonalt som hovedsakelig bruker droner til å ta bilder og film, samt utarbeide 3D-modeller. Dette innebærer blant annet dokumentasjon av ras- og flomområder, fonn- og bremålinger og masseberegning. Drone ble eksempelvis anvendt for å gjøre gode og presise målinger av masse i forbindelse med raset på Veslemannen i Møre og Romsdal i 2019.

Noen av 3D-modellene av fjellet Veslemannen til sammenligning i programmet pix4D. Foto: NVE

– Droner er blitt veldig verdifulle for oss. Man kan få inn et kamera hvor som helst for å få oversikt, og dessuten er det et verktøy som gir god sanntidsinformasjon under hendelser, sier Oldani.

Han ser store muligheter for dronebruken i NVE fremover.

Simon Oldani, operativ leder/droneansvarlig i NVE.

–  Nylig simulerte vi en flomsituasjon hvor jeg var ute med drone i Sørkedalen og overførte live til en YouTube-kanal. Samtidig kunne 25 deltakere på et Teams-møte følge denne overføringen og instruere meg om hva de ønsket å se. Det er ganske heftig. Det er klart det er til stor nytte i forbindelse med beredskap, og i situasjoner hvor det er hensiktsmessig at fagpersonell har en dialog med droneoperatøren under flyvningen.

Høy nøyaktighet

Det fins en rekke bruksområder for droner i forbindelse med flom og flomforebygging, konstaterer daglig leder Roger Gildseth i det Oslo-baserte selskapet Senseloop AS – en datadrevet droneleverandør med hovedfokus på geodata, sikkerhet og inspeksjon.

–  Man kan utføre avanserte analyser som legges til grunn for vurderinger av flomsituasjonen, og på få timer kan man ha tilgjengelig oppdaterte kart som viser hvor flommen er i forhold til infrastruktur og elveløp. Man kan også gjøre analyser av vannstand ved hjelp av 3D-modeller eller andre modeller, samt prediksjoner av flomnivå. Man vil få svært høy nøyaktighet i dataen som samles inn med droner, forklarer han.

– Hvordan vil en slik operasjon fungere i praksis?

Laserskanning har den egenskapen at man kan gjøre klassifisering av data med god nøyaktighet, dvs. skille mellom typer informasjon som bakke, vegetasjon, vei, hus m.m. På bildet viser en DTM (Digital Terrain Model) terrenget slik det er under all vegetasjon. Dette gjør det mulig å lage modeller og gjøre analyser som viser hvor vannet vil drenere gjennom terrenget ved nedbør og overvann (som ved flom).Foto: Senseloop

– Ved hjelp av drone med kamera og laserskanner (LIDAR) kan man fly over et område og produsere video, kart, flyfoto (ortofoto) og terrengmodeller. Disse dataene kan videre kombineres med eksisterende kartløsninger, GIS-programvare, Google Maps, Norgeskart, m.fl. for å få et oppdatert situasjonsbilde. Geo-refererte bilder og data fra LIDAR danner grunnlaget for digitalisert informasjon som kan benyttes til å måle vannstanden. For eksempel kan dataene benyttes i analyser for å se om en jordvoll eller en barriere er i stand til å holde vannet ute, sier Gildseth.

Store og små områder

Til denne type oppdrag mener Senseloop-sjefen droner bør være en selvsagt sensorplattform for store offentlige aktører som jobber med kritisk infrastruktur.

– Hvis man har et elveløp man vet er flomutsatt, vil det være naturlig å kartlegge en normalsituasjon med drone hvis man ønsker høy detaljgrad, alternativt kan eksisterende data benyttes. En slik kartlegging kan benyttes for simulering, og for å gjøre monitorering og sammenligninger i forbindelse med beredskap, sier Gildseth.

Roger Gildseth, daglig leder i Senseloop.

Han påpeker at droner er en kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning , med høy grad av sikkerhet for de som er involvert i operasjonen og lav risiko for tredjepart. Og selv om bruk av droner i dag først og fremst er effektivt på små og mellomstore områder, mener Gildseth at teknologien også kan brukes i større omfang.

– Vi kan dekke noen kvadratkilometer på kort tid med de løsningene man har i dag. Over større områder må man bruke tyngre droneløsninger, og de finnes også. Droneindustrien har kommet så langt at man har plattformer som kan konkurrere med fly og helikopter, men det må være et marked for den type tjenester, og man må få regulatorisk aksept for dem.

Aha-opplevelser

Det er Fylkesmannen som har ansvar for å samordne ressursene i forbindelse med større naturhendelser. Yngve Årøy er fylkesberedskapssjef i Agder, og ser også betydelig nytte i bruk av droner i forbindelse med flom og flomforebygging.

– Dersom mulighetene er der for å bearbeide dataen, kan droner brukes til å følge med utviklingen av vannstandsforløpet i et vassdrag. Og i det øyeblikket man får en skadeflom, er det veldig relevant å få et oversiktsbilde som viser omfanget av flommen, sier han.

Yngve Årøy, fylkesberedskapssjef i Agder

Årøy så selv mange dronebilder i forbindelse med flommen i Agder i 2017, og fikk da flere aha-opplevelser.

– Slike bilder gir et umiddelbart situasjonsbilde, hvor man ser utfordringene mye klarere enn om man får dem beskrevet verbalt. De gir bedre forutsetninger for å anslå hvordan situasjonen vil utvikle seg, og bedre grunnlag for å prioritere hvor ressursene skal settes inn. Men droner alene er ikke løsningen. Situasjonsbildet er summen av data fra mange kilder som utfyller hverandre, sier Årøy, og påpeker også at Politiet i forbindelse med evalueringen etter flommen i 2017 meldte inn at «luftressurser bør brukes mer aktivt i forbindelse med etablering av situasjonsbildet».

Trenger opplæring

Årøy forteller at Fylkesmannen i Agder ikke har tilgang til droneressurser – og heller ikke kapasitet til å disponere det.

– Det er aktørene ute i feltet som skal ha dette, men vi kan spørre for eksempel Politiet om de kan stille deres ressurs til disposisjon hvis vi trenger et situasjonsbilde. Vi bruker i stor grad det som er åpent tilgjengelig i media, og supplerer fra de ulike aktørene, som kommunene, NVE og Politiet.

– Hva trenger dere hvis dere skulle ta i bruk drone som et effektivt verktøy hos dere?

– Vi må ha god kjennskap til ressursen, og vite hvor vi får tak i den. Ofte er det sånn at noen må opplyse deg om hvilke muligheter som ligger i ny teknologi. Det er ikke alle potensielle brukere som har fantasi nok til å se det for seg. Noen må gi oss en form for opplæring og fortelle oss hvordan vi kan benytte dette best mulig. Og så må vi eventuelt avklare internt i beredskapsapparatet hvem som skal disponere ressursen, sier Årøy.