Avinor tilbakeholder dronedata. Det truer flysikkerheten

Droner er blitt uunnværlige verktøy i mange bransjer, og bruken vil bare øke. For å løse de sikkerhetsutfordringene som følger med, trenger vi data og innsikt – og her spiller Avinor en nøkkelrolle. Som hovedaktør med ansvar for 43 flyplasser sitter de på et enormt “datavarehus” fullt av informasjon om droneflyvninger gjennom mange år. Disse dataene kunne vært gull verdt for å forbedre flysikkerheten, både for bemannet og ubemannet luftfart, men foreløpig ser vi lite til dem. Det er nesten som å ha en flight recorder full av verdifull informasjon etter flere hendelser, men nekte å la noen eksterne analysere dem.

Vi forstår at noe informasjon vil være klassifisert, og at enkelte data kan være sensitive. Men det er ikke disse dataene vi etterlyser. Vi er ute etter det som naturlig kan og må deles, på linje med annen luftfart som allerede gjøres i dag. Det er ikke de sensitive dataene vi er ute etter, men en likebehandling av informasjon som kan bidra til å styrke sikkerheten for alle aktører i luftrommet. Alt handler ikke om rikets sikkerhet; det handler også om å legge til rette for en trygg og effektiv drift av både bemannet og ubemannet luftfart.

Avinor har også brukt millioner på teknologi som kan detektere droner ved flere av landets flyplasser. Dette kunne vært et godt initiativ for å bedre den generelle flysikkerheten, men her kommer paradokset: Systemet brukes bare mot droner, ikke for dem. Denne teknologien kunne vært et kraftig verktøy for å varsle droneoperatører om potensielle farer og bidra til tryggere operasjoner. I stedet sitter systemet passivt og overvåker uten å dele denne viktige informasjonen med noen som flyr. Bemannet luftfart ville aldri akseptert å bli behandlet på denne måten. Tilgjengelig teknologi må tjene sikkerheten til alle, ikke bare én part.

Og så er det eksempelet mange husker godt: En turist fløy en mini-drone 16 meter over vannet ved Operaen i Oslo, innenfor flyforbudssonen. Resultatet? Stor bot på 10.000,- kroner, flere timer på glattcelle og kastet ut av landet. Samtidig kan man fly drone over folkemengder i Oslo uten reaksjon. Forskjellen? Bare noen få hundre meter. Det viser hvor uforholdsmessig reaksjoner kan være med dagens håndheving av dronereglene. Så langt har Norge utvist over 40 personer for ulovlig droneflyvning.

I en pågående høring foreslår Avinor å utvide droneforbudet til å gjelde hele kontrollsonen rundt flyplasser, noe som vil påvirke over 30 mindre flyplasser i hele landet. Men hvor er datagrunnlaget som bekrefter økt risiko? Til tross for at Avinor har tilgang til enorme mengder informasjon gjennom sine systemer og NINOX Drone, ser vi lite til denne innsikten. Litt mer åpenhet om hva som faktisk skjer i luftrommet ville uten tvil styrket diskusjonen om nye mulige regler og gitt regelverket mer legitimitet. Slik det er presentert i dag er det nesten umulig å ta på alvor – det vil rett og slett ikke være mulig å gjennomføre i praksis. Selv dagens regler følges ikke godt nok, enda mer kompliserte regler vil ikke bidra til at flere følger dem. Snarere tvert i mot, det vil føre til 1.1 millioner innbyggere i Norge kan bli lovbrytere over natten. 

Så er det spørsmålet om forholdsmessighet. Skal virkelig politiet rykke ut når en drone flyr 40 meter innenfor 5 km-sonen i 30 sekunder, 50 meter over bakken? Ikke alt som Avinor definerer som en risiko, trenger å være en politisak. På lik linje med andre forhold i luftfarten, må vi definere hva som er en alvorlig overtredelse, og hva som bør håndteres av Luftfartstilsynet og Politiet. Politiet kan ha viktigere oppgaver enn å jage små overtredelser med en drone som tar postkortbilder 16 meter over bakken. 

Avinor har i dag for mye makt til å definere hva som er en risiko når det gjelder droner, og ingen stiller spørsmål ved deres fremstilling. Hvorfor? Det er vanskelig å stille spørsmål når vi ikke får tilgang til dataene som historiene deres er basert på. Og som vi vet, sier du noe mange nok ganger, begynner folk å tro på det – selv om det kanskje ikke stemmer. Hørte jeg “ulv, ulv”? Det er på tide å stille spørsmål ved Avinors datavarehus og spørre hvor pålitelige deres risikoanalyser rundt spørsmål for droner egentlig er. Uten dokumentasjon bør vi være mer skeptiske til påstandene som gjentas igjen og igjen uten at vi kan etterprøve dem.

Historiene fra Avinor understreker behovet for mer åpenhet og samarbeid. Ifølge Norsk Luftfartøyregister var det i 2022 registrert ca 250 helikoptre som til sammen fløy 157.209 flygninger. Samtidig var det i 2024 ca. 25 000 registrerte dronepiloter/operatører som ifølge Opinion utførte rundt 1,1 millioner flygninger i Norge. Norsk Dronebarometer viser også at opp mot 565 000 nordmenn eier en drone, noe som sannsynligvis betyr at det faktiske antallet flygninger er enda høyere.

En rapport om en drone som har flydd inn i 5KM sonen på en flyplass betyr ikke det samme som at den setter hele lufttrafikken i fare. Det var eksempelvis ingen i 2022 som hørte noe om de 199 tilfellene hvor andre luftfartøy i løpet av året befant seg på feil sted uten tillatelse som resulterte i avvik og rapport til Luftfartstilsynet. 1/4 av disse var innenfor kontrollsonen og naturligvis alvorlige. Hvordan ble disse fulgt opp? Politi, glattcelle, utvisning av landet? Neppe. Min påstand er at dronepiloter straffes hardere.

Kort fortalt: Vi er klare til å ta vår del av ansvaret for å jobbe med flysikkerheten, men da må også aktører som Avinor – som sitter på relevant informasjon – komme på banen. Det føles som en konstant oppoverbakke, hvor det virker som det går mer prestisje i å finne juridiske smutthull for å holde tilbake data, enn å bruke flysikkerhet som den felles gulroten vi alle burde jobbe mot. Når informasjon holdes tilbake, taper alle. Manglende samarbeid og deling av data fra Avinor undergraver hele flysikkerhetsarbeidet og hindrer oss i å skape tryggere luftrom for både bemannet og ubemannet luftfart.