Avinor-sjef: Riktig at politiet tar ansvar for dronetrusselen

– Vi fikk en oppvåkning av dronehendelsene på Heathrow og Gatwick. De hendelsene aktualiserte dette temaet for alle, sier Tarald Johansen, sikkerhets- og beredskapsdirektør i Avinor, det statlige selskapet som eier og driver majoriteten av Norges flyplasser.

Tarald Johansen, sikkerhets- og beredskapsdirektør i Avinor. Foto. Avinor

Hendelsene han sikter til skjedde i slutten av 2018 og begynnelsen av 2019, da uønsket droneaktivitet førte til at de to flyplassene utenfor London ble midlertidig stengt. Bare ved Gatwick ble nærmere tusen avganger kansellerte og 140 000 passasjerer berørt.

– I etterkant av de hendelsene startet vi en dialog med luftfartsmyndigheter, politi og en del internasjonale aktører om hvilket trusselbilde som kunne oppstå. Dette arbeidet har fortsatt siden den gangen, forteller Johansen.

Et skritt frem

En av forskerne bak PRIO-rapporten Countering the Drone Threat, Andrea Silkoset, sa nylig til Dronemagasinet at det er mangel på en tydelig klargjøring av ansvarsfordeling for hvordan dronetrusselen skal møtes.

– Det er nok riktig at dette var status for en tid tilbake, men vi erfarer at politiet i den seneste tiden har  tatt et skritt fram og sagt at de er ansvarlig for å forhindre og håndtere ulovlige dronehandlinger. Det er et ansvar de skal ha, og det er sammenfallende med de juridiske vurderingene vi og andre har gjort. Men selv om det er deres formelle rolle, blir ikke resultatene bedre enn det vi klarer å skape sammen. Vi er mange aktører som har en rolle i å skape et trygt og godt system.

Jan Otto Johansen (t.v.) er prosjektleder for politiets antidrone-arbeid, mens Jørgen Lunde Rogne leder Politiet droneprosjekt. Foto: Anders Martinsen

Etter dronehendelsene i London ble det også opprettet en prosjektgruppe i det internasjonale flysikkerhetsbyrået EASA. Oppgaven var å utvikle en handlingsplan for å sikre luftfarten mot uønskede dronehendelser. En av hovedpunktene i planen er å sikre at antidrone-tiltak raskt blir vurdert og implementert fra et globalt sikkerhetsperspektiv.

– Politiet har tatt det ansvaret gjennom å etablere et senter under FNB (Felles enhet for nasjonale bistandsressurser). De anskaffer teknologi og utstyr, blant annet for å kunne kontrollere situasjonen på flyplasser. I Avinor har vi testet flere systemer for deteksjon og sporing av droner, men maktutøvelsen er det bare politiet og Forsvaret som kan håndtere, sier Johansen.

Les også: Slik skal politiet hindre droneangrep

Sikkerhetssjefen opplever at det generelt er en god utvikling i antidrone-arbeidet, og at Avinor har et godt samarbeid med politiet.

– Vi har erfarings- og meningsutveksling rundt hvordan eksisterende og fremtidige trusselbilder bør håndteres. Vi har også gått gjennom hvordan det juridiske rammeverket kan utvikles, og avstemt denne type vurderinger sammen med politi og luftfartsmyndigheter, sier Johansen, som påpeker at droner kan være en trussel både som en plattform for ondsinnede handlinger, og i tilfeller hvor droneoperatøren ikke forstår eller kjenner til regelverket.

Spriker i alle retninger

For et par år siden begynte Avinor å registrere alle dronehendelser, samt observasjoner som gjøres av bakketjenesten, lufttrafikktjenesten, fly og publikum. I 2019 var det rundt 100 rapporterte dronetilfeller. Denne informasjonen deles med sentrale aktører som politi og flyselskap.

Jeg har tro på den retningen politiet går i , sier Johansen.

På den internasjonale arenaen samarbeider Avinor med mange land, og veldig tett med noen få.

– Når det gjelder europeiske land generelt, spriker tilnærmingen og løsningene i alle retninger. De velger forskjellige teknologier, og har forskjellige løsninger for hvem som skal håndtere de ulike truslene. Det er ingen internasjonalt koordinert  tilnærming, alle aktører leter etter egne optimale løsninger. I Norge har vi brukt litt mer tid, og slik jeg kjenner situasjonen, så er de løsningene norsk politi etablerer nå både bedre og mer robuste enn i mange andre land, sier Johansen, som ikke vil gå i detalj på disse løsningene.

– Er ikke hele poenget med EASA at det skal være en samkjørt tilnærming?

– Det kan du si, men EASA håndterer kun det generelle flysikkerhets-perspektivet. Det som går på sikringstiltak (mot en potensiell trusselaktør) ligger utenfor byrået, hos EU-kommisjonen i Brüssel. Justis- og politisektoren er trolig ikke den mest koordinerte sektoren i EU-systemet.

– Hva forventer du innen antidrone-arbeidet i nær fremtid?

– Jeg har tro på den retningen politiet går i nå, ved å etablere en kapasitet som kan håndtere slike hendelser. Det som egentlig var et litt umodent og teknologisk sprikende marked, er blitt litt mer konsolidert. I begynnelsen famlet nok mange aktører på dette feltet, men det har utviklet seg mye siden hendelsene i England. Dette er en type virksomhet som blir stadig mer integrert i den daglige driften av infrastrukturen vi drifter. Vi tar utfordringen på aller største alvor.