Mangler rutiner for rapportering og arkiveringAvinor har ikke oversikt over droneflyvning
Ti år etter at droner ble allemannseie, vet ikke Avinor hvem som har flydd når og hvor innenfor kontrollsonen.Selv om flyplassene i Norge står høyt på listen over kritisk infrastruktur, mangler Avinor en sentral oversikt som viser hvem som har fått tillatelse til fly i nærheten av dem med droner. Slik har det vært i mer enn 10 år.
Avinor forvalter tilgangen til luftrommet ved de 43 flyplassene hvor de drifter lufttrafikktjenesten.
-Det journalføres ikke noen oversikt over hvem/ når det er flydd med droner innenfor 5KM. Vi kan derfor heller ikke svare på antall søknader som er blitt avslått, sier ansvarlig for droneprogrammet i Avinor, Mats Gjertsen, til Dronemagasinet.
Det er derfor heller ikke mulig å sjekke om dronepiloter kan ha hatt spesiell interesse for å fly nær flere flyplasser med høy, militær aktivitet:
-Tillatelser til droneaktivitet utstedes med hensyn til øvrig trafikk rundt lufthavnen. Dette gjelder også ved for eksempel Bodø, Ørland og Andøya lufthavn, skriver Gjertsen i en e-post.
Ved 17 norske flyplasser er NINOX-portalen tatt i bruk. Her kan droneflygere søke lufttrafikktrafikktjenesten om tillatelse, men heller ikke opplysninger herifra er blitt lagret sentralt og er tilgjengelig for å se hvem fikk tillatelse når og i hvilket område det ble flydd i.
Flygeleder avgjør
Det er nå ti år siden DJI «Phantom» kom, og gjorde droner til allemannseie nærmest over natten.
I dag finnes det trolig mer enn 500.000 droner i Norge, men bare 25.000 har registrert seg som brukere. Det har også gjort at det er et stort antall droner på markedet som ikke er knyttet til en registrert bruker, og som dermed er anonym og ikke har et serienummer knyttet til en bruker.
Mens det er strenge regler for loggføring av alle fly og helikoptre som beveger seg rundt en lufthavn, finnes det ingen tilsvarende oversikt for droner. For øvrig luftfart publiserer Avinor blant annet denne statistikken
Det er altså den lokale flygelederen på vakt i det lokale tårnet som sier “ja” eller “nei”når det kommer en henvendelse fra en dronepilot, enten via telefon, i enkelte tilfeller mail eller som hovedregel via NINOX.
Dronemagasinet har fått flere henvendelser fra dronepiloter som opplever at det siden i vinter er blitt vanskeligere å få tillatelse til å fly innenfor 5km, da spesielt Oslo Gardermoen.
Bransjen reagerer
Få har fulgt utviklingen tettere enn Anders Martinsen, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen UAS Norway.
Han er overrasket over at Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Luftfartstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ikke har reagert:
-Når i praksis hvem som helst kan be om å få fly innenfor 5km på så kritisk infrastruktur som våre viktigste flyplasser oppfattes det som alvorlig når man ikke sparer på historiske data. Når vi ikke har en logg har vi heller ikke mulighet til å utføre en kontroll, også opp mot vurderinger av flysikkerheten og utnyttelsen av luftrommet. Det utgjør et problem for såvel security som safety. For dronebransjen er det et stort problem når man mister tilgang til luftrom og man ønsker å ettergå beslutningsgrunnlaget for avslagene på et senere tidspunkt, sier Martinsen. Han mener Avinor mangler prosedyrer og systemer på et overordnet nivå.
-Vi kjenner ikke til at Avinor i dag har en felles prosedyre, rutine for rapportering og lagring av flyvelogger av droner som benytter luftrommet innenfor 5KM på landets flyplasser, det er bekymringsfult, spesielt ettersom dette fremstår som noe som har pågått over så mange år, mener Martinsen.
5KM SONEN: Slik ser den ut, 5km sonen rundt Trondheim Lufthavn. Skal du fly her må du ha tillatelse fra lufttrafikktjenesten. Men Avinor sparer ikke på data som viser hvor du har flydd, når eller hvor lenge du hadde tillatelsen. Foto: Skjermdump Avinor
-Manglende arkivering og rammeverk for håndtering av droneflyvning blant mer enn 25.000 registrerte dronepiloter bør bekymre oss, spesielt når man har bruk for dataene, slår han fast.
