Advokat ut mot reaksjoner for droneovertredelser: - Reaksjonene står ikke i forhold til overtredelsenUnødvendig streng straff for et bagatellmessig forhold

– Utvisningene jeg har hatt er grovt uforholdsmessige, og dermed i strid med Utlendingsloven. Utvisningene er en unødvendig streng reaksjon for et bagatellmessig forhold, sier advokatfullmektig Mathias Helseth hos advokatfirmaet Elden.

Klientene sier også at de opplever å bli lurt til å akseptere bot, uten å forstå at det betyr at de vil blir kastet ut av hele Schengen-området i årevis.

– Flere av våre klienter sier de trodde saken var ute av verden da de skrev under på forelegg. Så blir de overrasket over å bli kastet ut av hele Schengen-området. Jeg sier ikke at de blir lurt av norsk politi, men flere opplever det slik, sier Helseth.

– Det er alvorlig

Han har bistått amerikaneren Sergio Jesus Suarez, etter at han ble vedtatt utvist fra Norge vinteren 2024 etter å ha vedtatt forelegg.

– Det er alvorlig når de får valget om å skrive under på forelegg mens de sitter på glattcelle. Det er fort gjort å tenke at «nå må jeg bare få signert dette, så jeg blir sluppet ut igjen og kommet meg videre med livet», sier Helseth.

Mange som har fått presentert forelegget fra Politiet forteller at de oppfatter dette som en endelig avslutning av saken. Men er de ikke-Schengen borger risikerer de også utvisning fra Europa i inntil 2 år hvis også UDI fatter et forvaltnignsvedtak på bakgrunn av saken. Faksimile: Forelegg i tilsvarende sak

Millioner av kroner i bøter

Tall Dronemagasinet har hentet inn viser at Norge fra høsten 2023 har iverksatt særdeles strenge reaksjoner overfor personer som blir tatt for ulovlig flygning med drone.

Utstyret blir rutinemessig inndratt og destruert. Folk får stort sett bøter mellom 10.000 og 14.000 kroner. Millioner av kroner er inndratt til fordel for statskassen for slike saker de siste årene.

Kritikkverdig håndtering

I tillegg til Suarez, har Helseth bistått to andre menn. En thailender satt 13 timer i varetekt i fjor sommer, og fikk siden meldeplikt, og fikk utvisningsvedtak etter å ha godkjent forelegg.

En annen amerikaner satt drøyt ti timer på glattcelle og utvist, etter å ha fløyet en minidrone noen meter i lufta over Opera-bygget. Han har spansk kone. De besøkte Oslo i fjor sommer. 15. juli sendte han dronen opp seks minutter fra Operastranden. Tv2.no intervjuet mannen etterpå. Like etter ble han stoppet av politiet og satt på glattcelle. 

Den videre reisen og billetter ble verdiløse. 

Advokatfullmektig Mathias Helseth viser til de tre sakene, og mener reaksjonen mot flygning med en drone under 250 gram, er ut av alle proporsjoner. Han kaller det relativt uskyldige forseelser.

– Håndteringen fra norske myndigheter i slike saker er kritikkverdig, sier Mathias Helseth.

– En uforholdsmessig reaksjon

Han mener dronene ble fløyet i god avstand fra andre mennesker, og viser til at formålet med straffebestemmelsen er å «trygge mot farer og ulemper», slik det heter i Luftfartsloven paragraf 14-13.

– Det er ett av flere momenter som tilsier at det ikke er tale om noen fare eller ulempe av betydning. Utvisning og innmelding i SIS innebærer i praksis et innreiseforbud for hele Schengen, og er en grovt uforholdsmessig reaksjon. 

SIS er Schengens felles informasjonssystem.

Han viser til egen uttalelse i en klage for å illustrere:

«[Det] dreier seg om en minidrone på under 250 gram som ble flydd lavt over vannet, langt borte fra andre mennesker. [Klienten] […] tok bare bilder av turistattraksjoner, og bildene viser at dronen aldri var ute av syne. Disse forholdene innebærer at farepotensialet og faren for ulemper var minimal, og tilsier dermed at forholdet må anses som bagatellmessig.»

Bør heller informere bedre

– Jeg mener de blir møtt med uforholdsmessig reaksjon. Det naturlige ville være å fortelle at dette var ulovlig, og be vedkommende pakke sammen. Så burde man informere turistene bedre om hva som er greit. I stedet bruker man samfunnets ressurser med glattcelle og utvisning fra hele Schengen mot turister som bare skulle kose seg, sier Helseth.

Den nevnte amerikanske statsborgeren opplevde seg lokket i en felle. For da han skrev under boten, fikk han via tolk muntlig oversatt det norske dokumentet:

«Det er frivillig å vedta forelegget. Forelegget er et tilbud om å gjøre opp straffesaken uten behandling i retten. Hvis du vedtar forelegget, betyr det at straffesaken blir endelig avgjort.»

Muntlig oversatt uten diskusjon

Det han ikke fikk med seg etter muntlige oversettelse uten advokat, var at boten nettopp ikke var slutten på saken. 

Helt på slutten av dokumentet heter det også at du kan bli utvist fra Norge:

«Vedtaket om forelegget kan medføre bort- eller utvisning fra Norge. Vedtakelse kan også få konsekvenser for retten til permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Dersom du ikke er EØS-borger og blir utvist fra Norge, kan du bli innmeldt i Schengen Information System (SIS). Det innebærer at du kan nektes innreise til hele Schengen-området.»

 – Utvisning aller mest alvorlig

– Å sitte på glattcelle og få et forelegg er så sin sak. Men utvisning for hele Schengen oppleves som det mest alvorlige for turistene, og skaper mye problemer med billetter, reiser videre, sier Helseth.

Foruten problemer med billetter, og videre reiser, vil det kunne gjøre det umulig for turisten å bo med sin forlovede, og det går utover turistens levebrød ved å utelukke jobbreiser i Schengen, sier Helseth.

Han reagerer særlig på det han opplever som en manglende vurdering av forholdsmessighet, altså en vurdering om utvisning er nødvendig i tilfellene.

– Mitt inntrykk er at Utlendingsdirektoratet mer eller mindre automatisk fatter utvisningsvedtak mot ikke-europeere i sakene de får fra politiet, sier Helseth. 

Saksgangen

Når en utlending vedtar boten, sendes saken over til Politiets utlendingsenhet. 

Det er nemlig slik at Luftfartslovens paragraf 14-13 sier at den ulovlige flygningen kan medføre fengsel inntil 2 år. 

Har du vedtatt et forelegg for dette, er du ilagt en straff. En utlending som er straffet for et forhold med 2 års strafferamme, kan etter Utlendingslovens paragraf 66 utvises etter bokstav c: «når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff». 

For Helseth er det et stort «men» i sakene:

– Det er ikke adgang til å utvise dersom det utgjør et «uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen». Problemet er at UDI ikke gjør en konkret forholdsmessighetsvurdering, sier Helseth.

Ett døgn på å forklare seg

I saken fra juli, fant Helseth at politiet allerede dagen etter forelegget opprettet utvisningssak, og sendte denne videre til Utlendingsdirektoratet. 

Utlendingen fikk rundt ett døgn til å uttale seg.

At politiet ser alvorlig på saken, fremgår av utvisningsvarslet politiet sendte, som i dette tilfellet til den amerikanske statsborgeren:

«Droneflyvning med mål om etterretningsinnhenting er en av de største truslene mot staten Norge i 2023 og 2024, spesielt sett i lys av verdensbildet vi lever i. Politiet ser særlig alvorlig på slike overtredelser, og anser overtredelsen som grov.» skrev politiet.

Helseth reagerer kraftig på dette, fordi amerikaneren ikke var anklaget for dette, og setningen fremsto som helt grunnløs for saken.

– Dette er veldig merkelig, det var aldri snakk om noe sånt, han var ikke mistenkt for det, og ble ikke straffet for det, sier Helseth.

Mini-drone-flygningen ble kronet med utvisning og innmelding i SIS. I vedtaket fra UDI heter det blant annet:

«Droneflygning i restriksjonsområder uten nødvendig tillatelse er et alvorlig og tiltakende samfunnsproblem. Regelverket rundt det å operere droner er de siste årene blitt innskjerpet for å regulere bruken av droner både for luftfartssikkerhet og for beskyttelse av skjermingsverdige objekter av nasjonal interesse.»