Advarsel: Ikke bruk drone for å fotografere dette skipet

Forbudsområdet, som i NSM sitt språk heter et sensorforbudsområde, gjør det forbudt å bruke alle typer luftbårne sensorsystemer.

Forbudet gjelder også foto og video, uansett om kameraet sitter på en drone, helikopter, fly eller for den saks skyld en luftballong.

Ikke er det straffbart å fotografere skipet med drone, men også å publisere materiale som er tatt i forbindelse med et sensorforbud. I praksis betyr det at også utgiver av et nettsted, publikasjon eller lignende kan bli holdt ansvarlig for å offentliggjøre denne type materiale.

Samme forbudsområde som ved hangarskipet

Dette er samme type forbudsområde som NSM etablerte rundt det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman da det var på besøk i Oslo i oktober.

NSM sitt sensorforbudsområde kom da i tillegg til restriksjonsområdet som Luftfartstilsynet etablerte, som gjorde det ulovlig å fly i nærheten av hangarskipet. I Horten er det ikke noe område med flyforbud.

Skjermdump fra kartløsningen til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Dronemagasinet har spurt NSM om dette helt ferske forbudsområdet er midlertidig, og om det er etablert fordi Marjata nå ligger i dokk på området til Horten Skipsreparasjonar AS. Vi fikk dette svaret:

– NSM kan ikke bekrefte hva som er skjermingsbehovet på stedet du viser til, eller hvem som har meldt det inn, skriver avdelingsdirektør Anniken Beyer Fjeld i en e-post.

Hun redegjør videre for at NSMs oppgave er å opprette og forvalte sensorforbudet når det er meldt inn til dem.

Også forbudt utenfor området

– Det er forbudt med bruk av alle typer luftbårne sensorsystemer i området, inkludert foto/video fra alle luftbårne sensorplattformer, som fly, helikopter, droner etc. Det er også forbudt å benytte luftbårne sensorer utenfra og inn mot sensorforbudsområdet.

Fjeld skriver videre at «relevant informasjon som publikum trenger får man ved å gå inn på den elektroniske kartløsningen på nsm.no.»

– Forbudsområdet vil fjernes fra kartløsningen når forbudsområdet opphører, skriver hun avslutningsvis.

Norges to etterretningsfartøy, populært kalt spionskip, gamle Marjata, som nå heter Eger (t.v.) og Marjata (t.h.) lå i flere måneder vinteren 2015-16 og tidlig på våren 2016 ved det tidligere marineverftet i Horten. FOTO: Hans O. Torgersen

PST ber om tips

NSM er altså svært ordknappe i sine kommentarer og tar ikke en gang navnet Marjata i sin munn. Der har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en annen oppgave.

– Marjata tiltrekker seg stor oppmerksomhet, og vi har fokus på å avdekke og forhindre eventuelle trusler som f.eks etterretningsaktivitet i samarbeid med Forsvaret og politiet, sier politiinspektør Arnfinn Ellefsen, PST-sjefen i Sør-Øst politidistrikt, til lokalavisen Gjengangeren.

PST vil gjerne ha tips fra lokalbefolkningen.

– Så lenge Marjata ligger inne ber vi folk melde fra om de ser aktivitet som virker unormal, sier Ellefsen.

Marjata fikk, som det første av de norske spionskipene, våpenskjoldet til Forsvarets Etterretningstjeneste på skorsteinen. FOTO: Hans O. Torgersen.

Ble satt i drift i 2016

Marjata kalles av Forsvaret for etterretningsskip. Da hun ble satt i drift i 2016 var hun det sjette norske spionskipet. Siden 1966 har alle hatt samme navn, men tidligere kalte norske myndigheter dem for forskningsfartøy.

I 2016 valgte man å bekrefte det åpenbare og stemplet nye Marjata som etterretningsskip.

Forsvaret har også en artikkel om Marjata på sine nettsider.