Dronekjøpet i politiet – sjekket ut kinesisk risiko
Høyre vil stoppe 100-millioners-kjøpet av kinesiske politidroner. Men politiet sjekket minst sju slike rapporter, og mener Høyre nå blir del av politisk kampanje mellom USA og Kina.– Ingen av rapportene peker på avvikende sikkerhetsutfordringer knyttet til bruk av DJI-droner. Man har fortløpende vurdert de ulike medieoppslagene som har kommet ut om bruk av DJI produkter til å være knyttet til pågående politiske prosesser mellom Kina og USA, heter det i politiets egne vurderinger om dronekjøpet.
– Ingen av rapportene peker på avvikende sikkerhetsutfordringer knyttet til bruk av DJI-droner. Man har fortløpende vurdert de ulike medieoppslagene som har kommet ut om bruk av DJI produkter til å være knyttet til pågående politiske prosesser mellom Kina og USA, heter det i politiets egne vurderinger om dronekjøpet.
Dronemagasinet kan her avdekke noen av politiets vurderinger, og rapportene politiet blant annet lener seg på.
Her er noen av rapportene som politiet vurderte da både risiko og bruk av droner ble vurdert av politiet. Foto: Faksimile rapporter
Storkjøp av droner til politet
16. desember omtalte Dronemagasinet politiets storstilte satsing på droner, da etaten gikk ut med kjøpet av droner til norsk og svensk politi til 100 millioner kroner.
Les også: Kjøper droner til norsk politi for 100 millioner kroner
Torsdag gikk Høyre ut og ba justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) stoppe kjøpet, etter et brev fra Uighurkomiteen, Hongkongkomiteen og Tibetkomiteen til justiskomiteen på Stortinget, ifølge NRK. Årsaken var at deres droner skal ha blitt brukt i overvåking av kinesiske uigurer, ifølge BBC.
– Vi kan ikke ha kinesiske droner i norske politipatruljer hvis dette er en sikkerhetsrisiko, sier Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland til NRK.
Dronemagasient var fredags formiddag i kontakt med Stensland.
– Vi har prøvd å finne ut hva som ligger i påstandene, men ikke funnet noen ting. Da er min vei som folkevalgt å gå til statsråden og spørre, sier Høyres stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
Torsdag overleverte han et formelt spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl, som senere vil svare i Stortingets spørretime.
Stensland kjenner ikke til rapportene politiet viser til.
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland fra Høyre vil ha mer informasjon om det planlagte dronekjøpet til politiet. Foto: Stortinget
– Nei, jeg kan som stortingsrepresentant ikke ringe politiet, jeg må gå til departementet.
– Men det er jo din forrige justisminister Monica Mæland som har stått for denne prosessen?
– Jeg får kvalmefornemmelser hver gang noen snakker om tidligere statsråders ansvar. Det er politiet som gjør anskaffelser. Da vi fikk brevet, bestemte vi oss umiddelbart for å få sjekket dette, sier Stensland.
– Hvor dyp er din bekymring for at det er hold i påstander om sikkerhetsrisiko knyttet til DJI-droner?
– Jeg går ikke rundt og er bekymret. Alt jeg har bedt om er en fot i bakken. Hvis DJI-droner ikke vurderes som sikkert nok av amerikanere eller briter, bør dette avklares også for Norge, sier Stensland.
Dronemagasinet kjenner ikke til at DJI skal være vurdert som ikke sikkert av britiske myndigheter.
– Kommer med en risiko
Politidirektør Benedicte Bjørnland sier fredag til NRK at kjøpet av kinesiske droner kommer med en risiko.
– Etterretningstrusselen er kjent for dem som har deltatt i prosjektet med dronene. Det vi har kjøpt av teknologi fra kinesiske myndigheter kommer med en risiko. Derfor er vi svært opptatte av hvordan vi bruker utstyret, sier Bjørnland til NRK.
Hun møtte fredag formiddag justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som ønsket en redegjørelse.
Politidirektøren skal i nye samtaler med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om dronene, melder NRK.
– Det er grunn til ny dialog nå, fordi vi har fått ny informasjon fra amerikanske sikkerhetsmyndigheter. Den informasjonen bakes inn i vår dialog med NSM. Det for å sikre at vår bruk av dronene er forsvarlig, sier politidirektøren til NRK.
Ingen ny problemstilling
Dronemagasinet kjenner til at politiet ikke var ukjente med problemstillingen under anskaffelsen: er kinesiske droner en sikkerhetsrisiko?
Det norske politiet er nemlig ikke alene om å satse på kinesiske droner. Politiet i Norge har gjort som blant annet alle andre nordiske politietater – de har valgt droner fra den kinesiske produsenten DJI.
Det samme har politiet i Nederland, Tyskland og Italia gjort.
Ifølge politiets egne notater og kilder Dronemagasinet har vært i kontakt med, ville politiet ha svar på hvordan man skulle stille seg til de kinesiske dronene før de gikk videre med den nasjonale satsningen på droner.
Fra 2017 flommet det amerikanske markedet over av kinesiske droner. Da Donald Trump ble president, stilte administrasjonen spørsmål om kinesiske droner representerte en sikkerhetsrisiko.
Diskusjonen om Huawei og påståtte koblinger mellom private forbruksvarer og kinesisk overvåking aktualisert diskusjonen om droner og «landrisiko».
En av rapportene som ligger til grunn for politiets vurdering er gjort av rådgivnings- og sikkerhetsekspertene i det amerikanske selskapet Booz Allen Hamilton. I deres deres rapport ble blant annet en av dronene som politiet i dag bruker testet, DJI Mavic 2 Pro Enterprise. I deres konklusjon står det blant annet:
I den ene rapporten som polititet refererer til har sårbarhet for ikke ønsket deling av data, uautorisert overtagelse av dronen, og manipulering av datalink vært vurdert. Foto: Faksimile fra rapporten til Booz Allen
Videre står det i oppsummeringen fra Booz Allen: “….similar vulnerabilities are consistent on other platforms, and not specific to any individual manufacturer.”
“….similar vulnerabilities are consistent on other platforms, and not specific to any individual manufacturer.”
Og det er nettopp dette som DJI og andre kinesiske produsenter har trukket frem når de har svart på anklagene siden 2017. De hevder at sårbarheten som droner og DJI representerer ikke er større enn annen elektronisk teknologi som benytte av blant annet politiet, selv om hele eller deler av produktet er laget i Kina.
Politiets vurderinger ligger i det som omtales som landrisiko, hvor det trekkes frem en rekke rapporter:
«Politiske prosesser mellom Kina og USA»
«Landrisikoen knyttet til markedssituasjonen har vært et tema som har blitt diskutert og vurdert opp igjennom prosessene med pilotering og utrulling av droner. I vurdering av om det foreligger akseptabel risiko har man lent seg på ulike white papers og 3.parts revisjonsrapporter som har vært offentlig tilgjengelig, herunder:»
Deretter lister politiet opp seks navngitte rapporter, den siste oppdatert så sent som desember 2021.
«Da ingen av disse rapportene peker på avvikende sikkerhetsutfordringer knyttet til bruk av DJI-droner, har man fortløpende vurdert de ulike medieoppslagene som har kommet ut om bruk av DJI produkter til å være knyttet til pågående politiske prosesser mellom Kina og USA.»
«Da ingen av disse rapportene peker på avvikende sikkerhetsutfordringer knyttet til bruk av DJI-droner, har man fortløpende vurdert de ulike medieoppslagene som har kommet ut om bruk av DJI produkter til å være knyttet til pågående politiske prosesser mellom Kina og USA.»
Rapportene politiet viser til
Her følger rapportene politiet selv viser til, med hyperlenker.
Risk assessment – Detailed Report and Mitigation Plan (Booz Allen Hamilton, 2019, oppdatert 2020)
System security – DJI System Security White Paper (DJI, 2020). (Har ikke lenke, red. anm.)
NOAA Technical Memorandum – Network Traffic Study of a DJI S-1000 Small Unmanned Aircraft System (sUAS) (National Oceanic and Atmospheric administration, 2017)
UAV Data Transmission & Storage (Kivu Consulting, 2018)
Flight Test and Technical Evaluation Report, (U.S. Department of the Interior, 2019)
Analysis of two Da Jiang Innovations (DJI) drones, US Department of Defence (via oppslag i “The Hill”, 2021).
