Droner til alle skip i Kystvakten

– Kystvakten har opparbeidet seg mye erfaring i operering av små skipsbaserte droner. Dette har ført til at vi ønsker å utruste resten av Kystvaktflåten med lignende kapasitet, opplyser kommandørkaptein Torill Herland, kommunikasjonssjef for Sjøforsvaret i e-post til Dronemagasinet.

Forsvaret har lyst ut et anbud for leasing av droner til Kystvakten med frist 29. oktober.

INNTIL 20 DRONESYSTEMER: Kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret sier erfaringen med droner i Indre kystvakt har ført til behov. – Vi ønsker å utruste resten av Kystvaktflåten med lignende kapasitet, opplyser Herland.

– Utlysningen er en rammeavtale med en innkjøpsramme på inntil 20 system. Hvor mange system som faktisk anskaffes gjennom avtalen, vil tiden vise, sier Herland.

Vil lease, ikke eie

De fem fartøyene i Indre kystvakt har fra før droner om bord, gjennom et samarbeidsprosjekt med Kystverket og andre instanser.

Den kommende kontrakten innebærer at de store fartøyene som KV «Svalbard», KV «Harstad» og den større flåten i Nordkapp og Barentshav-klassen får dronekapasiteter.

Anbudet gjelder inntil fire år, og har en økonomisk ramme på 25 millioner kroner.

Forsvarskontrakten gjelder sivil flygning, og det åpne anbudet har gått ut til hele Europa via Ted-systemet.

«Hensikten er å inngå en rammeavtale for leasing av Remotely Pilotes Aircraft System (RPAS) med tilhørende sensorer for bruk i mange av kystvaktens sivile oppdrag, for eksempel å gi støtte til andre myndigheter som Tollvesenet og fiskeridirektoratet. RPAS vil først og fremst bli brukt som et verktøy for å støtte kystvaktens forberedelse og implementering av operasjoner, samt å dele informasjon om beslutningsinformasjon og dokumentasjon knyttet til dette, for eksempel sikring av bevis.» heter det i utlysingen.

To på fulltid med droner

Ingen av de nevnte etatene Tollvesen eller Fiskeridirektoratet er involvert i anskaffelsesprosjektet.

Forsvaret eller Kystvakten ønsker ikke la seg intervjue om anskaffelsen. Kommunikasjonssjef Torill Herland har svart på spørsmål skriftlig.

Hun forteller at Kystvakten nå har to personer som arbeider fulltid med dronekapasitet i stabsfunksjoner.

Dronene man nå ønsker er tiltenkt fartøyene som ikke har dronene i samarbeidet med Kystverket. Samtidig sier Herland at de to prosjektene ikke har noe med hverandre å gjøre.

Dronene skal ikke ha noen militær funksjon.

– Kystvakten opererer på sivil lises godkjent av Luftfartstilsynet for Kystvaktens sivile oppdrag. Kystvakten har ingen planer om å anskaffe eller benytte dronene i militær sammenheng.

SLIK KAN DET GJØRES: Fartøyene i Indre kystvakt har i flere år hatt et prøveprosjekt med droner, og dette bildet tok Kystvaktens egen droneoperatør 28. november 2018 av KNM «Helge Ingstad», sunket i Hjeltefjorden Foto: Sjøforsvaret/Kystvakten.

Ønsker ikke å eie

Forsvarets innkjøp gjelder altså leie, gjennom en leasing-avtale.

– Utviklingen innen droneteknologi går svært raskt. Etter en helhetsvurdering har vi derfor konkludert med at det denne gangen er mer hensiktsmessig å lease, fremfor å kjøpe droner. Ved å lease fremfor å eie vil vi være med på den teknologiske utviklingen og vil kunne holde et høyt nivå både på dronekompetanse og på teknologi over tid. Leasing er også hensiktsmessig sett opp mot service og vedlikehold. Kystvakten vil etter endt kontrakt ha opparbeidet seg mye verdifull kunnskap og kompetanse som vil legge grunnlaget for en eventuell ny utlysning. Derved kan Kystvakten kontinuerlig tilpasse sin dronekompetanse og materiell til gjeldende behov, skriver Herland.

Tøffe krav

Kravene til systemene er tøffe, viser detaljene fra utlysningen:

«RPAS skal operere i noen av verdens mest ugjestmilde havområder, utsatt for stormer, iskulde, tåke og nedbør. RPAS vil bli operert fra fartøyer i tung sjø og vind. RPAS må derfor kunne ta av og lande med bevegelse (pitch and roll) fra fartøyet. Flytid for RPA er avgjørende for operasjoner. Absolutt minimum flytid er 30 minutter med dobbel nyttelast. Flytid opptil 45 minutter er å foretrekke.»

Dronen må ha maks takeoff-vekt på 10 kg. Den skal ikke være håndholdt, men må kunne ta av og lande på dekk eller egen plattform. Den må tåle minimum 15 sekundmeter vind.

Med bruk av to sensorer samtidig må den kunne fly i 30 minutter.

Den må være sammenleggbar, og kunne klargjøres på fem minutter.

Dronen må kunne fly på terreng og kart, og ikke bare via satellitter.

Den må kunne levere live bilder og videoer til eksterne mottakere, som telefoner og nettbrett, og også helt andre steder.

Det må leveres sensorkapasitet med infrarødt kamera og optisk kamera med minimum 10xzoom med mimumum 1920×1080 pixlers oppløsning.

I tillegg ønsker Forsvaret at leverandøren leverer skred-sensor, sensorer til livredning, kjemiske stoffer og atomstråling.