Droner redder liv i Norge – og skaper internasjonal oppmerksomhet

Ti mennesker mistet livet i leirskredet i Ask i Gjerdrum 30. desember. Over 1600 mennesker ble berørt av tragedien. Etter skredet ble det gjennomført en omfattende redningsaksjon, som blant annet besto av Norges største droneoperasjon noen gang – og en av de største i Europa.

Dronepiloter jobbet tidvis døgnet rundt, og var en viktig ressurs gjennom hele redningsarbeidet.

– Det er inspirerende å se hvilke løsninger som ble skapt gjennom et sterkt ønske fra beredskapsetater og frivillige om å redde liv, sa Erick Razon i DJI til Dronemagasinet i mai etter at DJI Europe skrev en artikkel om droneoperasjonen i Gjerdrum.

Alltid droner i lufta

Droner var i lufta nærmest i strekk i to uker, i det som var norgeshistoriens største droneoperasjon i Gjerdrum. Foto: Anders Martinsen

Etter skredet var det behov for omfattende bistand fra en rekke redningsressurser, deriblant flere som ville bruke luftrommet. Innledningsvis var det utelukkende bemannet lufttrafikk, men gradvis ble også droner inkludert i søk- og redningsarbeidet.

Utrykningsleder og basesjefpilot Morten Helgesen i Nedre Romerike brann og redningsvesen forklarer at droner har vært en veldig viktig del av innsatsen etter skredet, fordi det gir en felles situasjonsforståelse for de som sitter og leder operasjonen.

Droneansvarlig for Nedre Romerike Brann og redning, Morten Helgesen foran skredgropa på Gjerdrum. Foto: Anders Martinsen

– Sammen med politi og forsvar byttet vi på å fly, slik at det alltid var droner i lufta. Når det var en operasjon gående var det hele tiden noen som monitorerte raskanten, mens andre dokumenterte redningsoperasjonen. En annen ting vi har lært etter å ha jobbet tett med politi og Sea King i redningsfasen, er at det er mulig å jobbe tett med helikopter så lenge man vet hva man driver med og holder dronen på riktig side, sier han i Dronemagasinets sak.

Stadig mer utviklet

Evalueringsrapporten «Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum» ble tidligere i sommer publisert av Justisdepartementet.

Her står det at droner stadig blir mer utviklet og i større grad en viktig ressurs også i redningstjenesten.

«Det er viktig å utvikle en trygg og effektiv måte å utnytte disse sammen med bemannede luftfartøy», heter det i rapporten.

Mats Mikalsen Kristensen, VP Unmanned ved Andøya Space.

Mats Mikalsen Kristensen er VP Unmanned ved Andøya Space, som er en av Norges største droneoperatører og sto bak store deler av droneoperasjonen i Gjerdrum. Kristensen håper at droner og dronedata nå vil bli en del av planverket for denne type hendelser.

– Droneressursene som raskt ble involvert på Gjerdrum var lokalisert sentralt på Østlandet. Dersom dette hadde skjedd andre steder i Norge ville vi nok ikke sett samme raske respons eller utnyttelse av droner som verktøy. Jeg håper droner nå vil inngå som en del av planverket for søk- og redningsledelse, slik at bruk og dataflyt blir mer kjent og standardisert, sier han.

Redder liv

Droner brukes til søk og redning av flere brannvesener i Norge, og politiet satser stort på teknologien fremover.

I 2020 ble en savnet kvinne funnet i Mandal, av politibetjent og dronepilot Christian Ekra og hans DJI Matrice-drone utstyrt med termisk kamera. Det var det første eksemplet i Norge på at droner kan bidra til å redde liv, og dette var en del av et vellykket pilotprosjekt som gjorde at politiet i Norge og Sverige nå bruker 160 millioner kroner på droneanskaffelser. Alle de norske politidistriktene vil kunne nyte godt av dette.

Varmesignaturen av den savnede kvinnen i Mandal, idet hun blir funnet av politibetjent og dronepilot Christian Ekra. Foto: Politiet

– Det er besluttet å videreføre dronebruk i politiet, og vi skal utdanne opptil hundre dronepiloter totalt de kommende atten månedene. De ulike politidistriktene kan gjøre avrop på denne avtalen etter å ha utdannet sine piloter, sier Jørgen Lunde Ronge, leder av politiets droneprosjekt.