Reddet 77 rådyrkalver med drone – fløy over 550 km før førsteslåtten

Det blir stadig et hetere tema: Bruk av droner med termisk kamera til å redde rådyr fra å bli drept av slåmaskiner. Siden Dronemagasinet skrev om Pål Sindre Svae, som sammen med sine medhjelpere reddet åtte rådyrkalver med drone på én morgen i juni, har responsen vært stor. Både fra media og interesserte som ønsker å bruke den samme metoden.

Totalt i sommer har Svae og de to andre pilotene som har deltatt i prosjektet i sommer, Bjørn Einar Lier og Roy Halden, flydd 550 kilometer, over 20 000 dekar med gress. Total flytid er 70 timer, og aller viktigst: 77 rådyrkalver er funnet. Det er utrolige tall på så kort tid og viser hvilket potensial som kan utnyttes med droner til dette formålet.

– Det tallet er jeg veldig godt fornøyd med, konstaterer Svae. Han er vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune og begynte på droneprosjektet i fjor sommer. Da fant han i overkant av 30 rådyrkalver.

Svae forteller at mange har tatt kontakt med ham de de siste ukene.

– De spør hvordan vi startet med dette, og hvordan de selv kan sette i gang. Det er stor interesse over hele landet, og vi har fått et tjuetalls henvendelser bare i år, både fra kommuner, jeger- og fiskeforeninger, bønder og grunneierlag fra Trøndelag og ned til Sørlandet, forteller han.

– Dette virker å være en av de tingene alle brukergruppene som har interesser for vilt og dyrevelferd har til felles. Det er fint å se at alle vil dra i samme retning, sier Svae.

Les også: Vil du bruke drone for å redde rådyrkalver? Slik går du frem

Den mest effektive metoden

Det termiske kameraet kan skille en rådyrkalvs varmesignatur fra bakken. Her ser vi en drone i arbeid, mens kameraet har identifisert et dyr i enga som blir båret ut av en medhjelper. Foto: Anders Martinsen

Bruk av termisk kamera på droner gjør at man kan skille kalver fra omgivelsene fra lufta – over et stort område. Dermed kan man fjerne dyrene fra jordet før slåmaskinen kommer. Mange tiltak er forsøkt tidligere, men dette har vist seg å være det klart mest effektive – noe blant annet viltforvaltnings-nestor Vidar Holthe har slått fast. Han anslår også at 10 000 rådyrkalver blir drept av slåmaskiner under slåtten hver sommer – opp mot 20-30 prosent av alle nyfødte rådyr.

Se DRONENYTT, hvor vi ble med Pål Sindre Svae og hans medhjelpere på jobb i Indre Østfold.

Kommunen har bidratt med midler i Indre Østfold, men dronesatsingen har også krevd innsats fra en rekke andre aktører: frivillige i jeger- og fiskerforeninger, lokale dronepiloter og ildsjeler som har jobbet mange timer uten å tjene en krone.

– De gjør dette fordi de synes det er givende. I tillegg har bønder og grunneiere stått opp klokka 04 for å være med oss ut på jordet og hjelpe til. I fjor var det nok en del som tvilte litt, da vi begynte å snakke om å bruke drone til dette formålet. Men nå har vi fått en del oppmerksomhet, og man ser at det fungerer i praksis. Og jungeltelegrafen er noe av det viktigste man har. Vi har hatt med oss bønder som har sett effekten, og da sprer det seg fort i lokalmiljøet, forteller Svae, som også har hatt demonstrasjoner av teknologien ved landbruksskoler i Viken – for å lære opp fremtidens bønder.

Seminar til høsten

Jeger og ildsjel Asbjørn Ness (t.v.) er blant mange frivillige som har hjulpet Svae. Her har de funnet én av mange rådyrkalver i sommer, mens dronen fortsatt henger i lufta. Foto. Anders Martinsen

I 2020 skrev Dronemagasinet om Averøy kommune som startet et prøveprosjekt med droneteknologi til søk etter rådyr. Prosjektet viste at metoden var effektiv, og det ble utarbeidet en brukerveiledning for gjennomføring av lignende prosjekter.

Pål Sindre Svae mener det neste steget nå vil bli å informere ytterligere om hvordan man kan komme i gang med å bruke droner, og hvordan man skal gjøre det etter regelverket.

– Det er blant annet planlagt et seminar i regi av UAS Norway til høsten, hvor de ulike aktørene skal kunne samles og man kan få en veiledning til hvordan man kommer i gang. Dette trenger ikke koste masse penger, det kan gjøres med et spleiselag. Mange jegerorganisasjoner, bondelag og grunneierlag kommer til å starte med dette neste vår, det er jeg overbevist om, sier Svae, som nå har vært med på å finne over 100 rådyrkalver de siste to somrene.

– Det er veldig givende arbeid. Både det å redde kalver og det å oppleve reaksjonene fra bønder som har forsøkt mange tiltak, men ikke fått god effekt før vi kommer med dronen. Det kan være slitsomt å stå opp grytidlig hver dag i flere uker, men det er verd det.