Dronereglene i nasjonalparker: – Gjerne strengere for turister, men vi proffe må ha det enklere
71-grader nord-produsent Eirik Hamre vil ha enklere regler for la profesjonelle fly drone i nasjonalparker. I dag tvinges han til å bruke helikopter, som han mener støyer mer.– Fordi det er enklere å få tillatelse med helikopterflyging 300 meter over bakken, tvinges vi noen ganger til å bruke slike miljøfiendtlige løsninger i stedet for stillegående droner. Slik bør det ikke være, sier Eirik Hamre (28) i Nordisk Film TV AS.
Sammen med TVNorge eier Nordisk Film TV det populære tv-konseptet 71 grader nord, som i en årrekke har vært en suksess for TVNorge.
– Vi er helt på linje med dem som vil ha strenge regler for å ta vare på nasjonalparker. Lovverket kan gjerne bli strengere for turister, men bør være noe annerledes for profesjonelle aktører, sier Eirik Hamre.
Tidkrevende prosess
Få kjenner til den store tidsbruken produksjonsselskapet må sette av for å kunne få oversiktsbilder fra naturopptakene.
Les også – Førti nasjonalparker – førti regler
– Jeg har opplevd å få avslag og godkjenning på den samme søknaden til samme nasjonalpark, bare i ulikt tidsrom. Da blir det fryktelig vanskelig for oss å planlegge og filme til tv-produksjoner, sier Hamre.
Som Dronemagasinet har vist, er det 3200 verneområder og førti nasjonalparker i landet, alle med ulike forvaltningsregler, styrer og godkjenningsordninger.
– Vi forstår svært godt behovet for regler, og restriksjoner. Det finnes mange norske og utenlandske turister som burde få redusert tillatelse, men de rigide reglene vi har straffer profesjonelle aktører som oss. Vi ønsker å gå i dialog med verneområdene for å tilpasse oss behovene lokalt. I stedet må vi bruke enormt med tid for å skrive søknader, klagebrev og jobbe politisk opp mot Nasjonalparkstyrenes medlemskommuner. Arbeidet stjeler mye ressurser fra både dem og oss, sier Hamre.
Mener droner blir politikk
Han opplever også at droner blir behandlet nærmest politisk i noen tilfeller. Som i området Store Skagastølstind i Hurrungane i Jotunheimen. Her er guiding av turister et levebrød for en rekke mennesker. Samtidig finnes det sterke motstandere av økt aktivitet. Denne grupperingen styrer avslagene, og slik havner produksjonsselskapet mellom barken og veden, mellom de som ønsker oppmerksomhet og publisitet for området, og de som ikke gjør det. Dermed har det vært gitt tvert avslag for tv-produksjoner, men tillatelser til de som flyr i annet informasjonsarbeid, som fremmer «deres sak», sier Hamre.
– Du mener avslagene brukes politisk?
– Ja, man bruker forskriftene rundt droner for å begrense markedsføringen av området, og ber oss slik å helle flytte produksjonen til et annet område, sier Hamre.
– Men at verneområdene og Miljødirektoratet sier nei for å hindre presedens og mer flyving er kan hende forståelig?
– Ikke når samme søknader får ulike svar. Vi forstyrrer ikke. Når vi filmer for 71 grader nord vil vi være alene, og er ikke interessert i å plage andre. Vi blir rubrisert som motoriserte modellfly, men små droner støyer vesentlig mindre, ja det er stort sett som prating og roping i naturen. Da er det rart at vi blir tvunget til å ta inn helikopter, når vi skal ha oversiktsbilder fra naturen.
– Hvorfor det?
– Der er lov å fly helikopter i områdene, hvis man holder seg 300 meter over bakken. Men det er ingen tvil om at helikopter støyer mer over lengre avstander enn en drone 25 meter over bakken. Bruk av helikopter fremfor utslippsfrie droner som får plass i ryggsekken ønsker ingen, sier Hamre.
Dronemagasinet har forelagt kritikken for seksjonsleder Knut Fossum i Verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet.
– Miljødirektoratet har behandlet en klage fra Nordisk Film om bruk av drone i Jotunheimen nasjonalpark, etter avslag fra nasjonalparkstyret. Vi har ikke funnet grunn til å overprøve styrets skjønn i denne saken. Styret har lagt vekt på presedensvirkningen av å tillate bruk av drone til slike formål, sier Fossum.