«Droner og miljø» på Svalbard:Miljøvernministeren: – Dronebransjen driver innovasjon i et rasende tempo

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn åpnet UAS Norway-seminaret «Droner og miljø» torsdag. Statsråden konstaterte at droneutviklingen er svært spennende, både i et teknologiperspektiv og når det gjelder miljøforvaltning.

– Når vi driver miljøforvaltning er vi avhengige av å skaffe oss godt overblikk over miljøverdier, og ikke minst hvordan utviklingen i naturen er, enten det handler om utvikling hos viktige og sårbare dyrebestander, skog eller erosjon. Så vi trenger kunnskap. Det er kunnskap vi frem til nå har hentet mye ved bruk av helikopter, snøscooter og ferdsel til fots, som både er krevende, dyrt og kan ha betydelige konsekvenser opp mot både dyreliv og naturverdier. Så jeg ser veldig positivt på bruk av droner. Det kan gjøre ting billigere og mer effektivt, det kan gi oss mer kunnskap og sørge for en bedre miljøforvaltning, sa Rotevatn.

Droner i Svea

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn. Foto: Venstre.

Et av seminarets hovedfokus er miljøoppryddingen i Svea, hvor det tidligere gruveområdet skal tilbakeføres til naturen. Dette er et gigantisk prosjekt, som det brukes rundt to milliarder kroner på. Også her er droner en del av verktøykassa.

– Avviklingen av Svea er en voldsom beslutning, som både er krevende og som koster mye penger, men som er viktig og riktig å gjøre. I forbindelse med oppryddingen har man brukt mye droner for å dokumentere Svea-samfunnet før og etter opprydding, og for å dokumentere kulturminner, som er viktig å ta vare på når man skal fjerne infrastruktur og bygninger. Det er et eksempel på at man har tatt i bruk droneteknologi med gode resultater, sa Rotevatn.

Som Dronemagasinet har skrevet om flere ganger, har Sysselmannen på Svalbard hatt et prøveprosjekt med droner siden 2017. Teknologien brukes både til miljø- og politiarbeid.

– Jeg synes det er bra at Sysselmannen er fremoverlent, og tar i bruk ny teknologi. Det er en utrolig krevende oppgave å være sysselmann på Svalbard, med enorme områder man skal forvalte og passe på. Jeg tror droneteknologi kan bidra til en bedre forvaltning, og gjøre at vi får mer kontroll og forhåpentligvis enda bedre politikk mot hele Svalbard, sa Rotevatn til programleder Rune Schlanbusch.

Trenger kunnskap

Schlanbusch ville også vite hva statsråden ønsker fra dronebransjen – og hvilke oppgaver som kan løses med privat/offentlig samarbeid.

– Jeg tror neppe det er realistisk at hvert enkelt forvaltningsorgan skal sitte og bygge opp masse in-house-kompetanse på bruk av droner. Jeg tror det er nyttig at det private jobber for å tilby pakkeløsninger til det offentlige, som leveranser av droner, programvare, piloter og kanskje også analyse av data. Jeg tror dette er et område hvor det er godt tilrettelagt for et offentlig/privat samarbeid. Jeg oppfatter at dronebransjen er «på» og driver innovasjon i et rasende tempo, så jeg tror at det å tilby pakkeløsninger til det offentlige er klokt. Det vil mange offentlige forvaltningsorganer dra stor nytte av, hvis man får et godt tilbud og det blir oppfattet som trygt og grundig, og også at det blir god konkurranse, slik at vi får drevet innovasjonen enda mer fremover – og slik at vi kan holde kostnadene nede, av hensyn til skattebetalerne, sa klima- og miljøvernministeren, og påpekte at det også er utfordringer med droner.

– Innen klima- og miljøforvaltning er det en rekke oppgaver hvor droner kan komme til nytte: kartlegging, dyretelling og dokumentasjon av naturverdier og kulturmiljøverdier. Og selv om det er veldig mye positivt med droner, så kan også droner bidra til å forstyrre dyreliv – det har vi en del dokumentasjon på etter hvert, og det må vi unngå. Så det er viktig at også dronepiloter har god kompetanse og kunnskap om hvordan vi skal bruke droner til for eksempel å drive overvåkning av dyrebestander, samtidig som man ikke forstyrrer dem på unødig vis. Det krever god kunnskap om bestandene, godt opplært mannskap, dyktige piloter, og det er jeg sikker på at vi skal klare å løse i et godt samarbeid fremover.