Drone og helikopter jobbet side om side:Slik ble flysikkerheten opprettholdt i redningsarbeidet etter Gjerdrum-skredet

Redningsaksjonen etter leirskredet i Gjerdrum er første gang droner og helikoptre har operert sammen i et så stort omfang for å redde liv. I Dronenytt onsdag fortalte de forskjellige aktørene hvordan så mange ulike luftfartøy kunne operere i et begrenset område, uten at det gikk på bekostning av sikkerheten.

La oss gå tilbake til starten på tragedien.

Alarmen gikk klokken 04 natt til 30. desember. I underkant av en time senere ankom den første maskinen Gjerdrum. Det var et politihelikopter med pilot Lars Ribe-Aakre bak stikkene.

To av politiets helikopter var i operasjon i forbindelse med raset i Gjerdrum. Med en unik sensorkapasitet kunne maskinen til fartøysjef Lars Ribe-Aakre tidlig lokalisere personer som trengte hjelp i rasområdet. Mens det ennå var mørkt opererte både Sea King fra Rygge og Heli30 side om side for å redde så mange som mulig. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Beredskapstroppens drone kom kjapt i lufta, men ble etter hvert tatt ned på grunn av værforholdene.

Kommunikasjonen i begynnelsen skjedde ved hjelp av samband.

– Vi er vant til å jobbe slik at vi har ansvar for egen separasjon til andre luftfartøy. Det fungerer stort sett veldig greit, og det gjorde også den første natta der oppe, forteller Ribe-Aakre.

Les også: Norges største droneoperasjon i Gjerdrum

Pilot i politiet, Lars Ribe-Aakre var først i luften over skredet i Gjerdrum. Sammen med Seakingen fra Rygge jobbet de tett for å redde liv etter raset gikk kort tid tidligere. Foto: Politiet

Forsvaret tok kontroll

Politiet benyttet sin hjemmel til å etablere et restriksjonsområde over Gjerdrum. Det betyr at all flyvning var forbudt, med unntak av medisinsk transport, søk og redning, militære og politi.

I løpet av formiddagen kom det på plass en ressurs fra forsvarets personell på Rygge – JTAC, som kontrollerte og styrte all lufttrafikk inn og ut av området. JTAC kontrollerer til vanlig lufttrafikk i militære sammenhenger og har nødvendig kompetanse på området.

– Når vi ankommer ser vi at det kan bli en god del aktivitet i lufta og vi må sørge for at ingen som ikke har noe der å gjøre kommer inn, og at alle som kommer dit blir organisert og sortert. Vi linket opp med politi fra Beredskapstroppen, som hadde startet en prosess. Men politiet har ingen som er godkjent for luftromskontroll, det er folk med erfaring fra luftfarten som skal organisere slik trafikk, forklarer Gunnar Bekkemellem, liaisonoffiser i Luftforsvaret, og bindeledd mellom JTAC og andre aktører i Luftforsvaret i Gjerdrum.

– Vi har slike folk i beredskap til enhver tid. Det var de som ble kontaktet og bedt om å møte opp. De kom til Gjerdrum og overlappet sammen med politiet i en periode. De hadde da kontakt med samtlige aktører som var i luftrommet. Ingen droner fløy igjen før ut på ettermiddagen, etter at initielle søk med helikopter var gjennomført, forteller han.

Slik så det ut på idrettsplassen like nord for rasområdet i Gjerdrum på morgenen 30. desember 2020. Tre helikopter jobber tett sammen mens droner har begynt å rigge seg til på vestsiden av raskanten, alt klargjøres for at de skal kunne jobbe sammen i rasområdet. Foto: Jil Yngland / NTB

Les også: Slik ble dalmatineren Zajka funnet med drone

Unik situasjon i luften

I løpet av det første døgnet var flere ulike helikoptre på plass, det samme var droneoperatører fra politiet, forsvaret og Nedre Romerike brann- og redningsvesen, samt en sivil aktør: Andøya Space Unmanned. En hendelse med så mange ulike luftressurser i et begrenset område, er unik i Norge.

Jurn Van Der Bovenkamp var besetningssjef på det første Sea King-helikopteret som ankom Gjerdrum fra 330 Skvadron på Rygge. I Dronenytt forteller han om hendelsesforløpet 30. desember.

Her er fartøysjef Jurn Van Der Bovenkamp på Sea King helikopteret og hans fem kolleger i gang med rednignsarbeidet i Gjerdrum. På det tidspunkt redningshelikopterer ankom hadde Heli30 fra politiet allerede lokalisert flere personer som trengte hjelp. Totalt reddet Jurn og hans kolleger 13 personer denne natten i tett samarbeid med politihelikopteret. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi får en melding om at det er gått et stort jordras i Gjerdrum, og at det er mulig at hus er tatt. Deretter får vi fortløpende informasjon om flere nødmeldinger, og situasjonen eskalerer fort. Vi plukker med oss ekstra katastrofeutstyr og setter kursen oppover. Når vi ankommer skadestedet trekker politiets helikopter ut og gjør plass til oss. Når vi da begynner å heise og operere stasjonært, kommer de inn igjen og fortsetter søket. Det fungerer veldig greit når vi er etablert i området, fordi helikoptrene beveger seg lite, og det er lett å holde kontroll på hvor de ulike ressursene er, spesielt når de rapporterer hver gang de gjør en endring i posisjon eller utfører en handling som kan påvirke de andre aktørene, forteller besetningssjefen.

Lars Ribe-Aakre var koblet opp mot tårnet på Gardermoen, men trafikken over Gjerdrum var så lav at det ikke oppsto noen utfordringer.

– Vi operer trygt, i et rolig tempo. Og vi har god kontroll på hvor de andre enhetene er, sier piloten.

Se Dronemagasinets dronebilder fra skredområdet i Gjerdrum 

Dronebilder ga bedre situasjonsforståelse

Utover dagen ble de ulike droneressursene samlokaliserte på ett sted – et grep som viste seg å være effektivt. Politiet tok kommandoen her, og koordinerte opp mot JTAC for å sørge for at dronene vek unna når bemannet luftfart skulle inn i området.

Slik ble luftrommet koordinert. Enkelt og manuelt. Fra venstre HLZ (Heli Landing Zone), AB (Air Borne) og På bakken. Kommunikasjon gikk via nødnettet til alle aktører og lufttrafikken ble styrt av JTAC og blant annet Gunnar Bekkemellom fra Forsvaet på Rygge. Foto: Anders Martinsen

–  Selve styringen av droneressursene ble rett og slett gjort på god,, gammeldags muntlig måte ved at man sto ved siden av hverandre med utsikt mot rasgropa. Primæroppdraget var å overvåke raskanten, i forbindelse med at mannskap skulle inn i gropa, forteller Jørgen Lunde Ronge, som er fagansvarlig for politiets droneprosjekt.

En annen viktig oppgave for droneoperatørene var å strømme video til innsatsledelsen, som befant seg på en annen lokasjon i området – uten direkte innsyn mot rasområdet. Disse bildene gjorde at alle aktørene som var involvert fikk en god situasjonsforståelse i samtid.

– Dette med samlokalisering viste seg å være en avgjørende faktor. Både for å få ut effekten av dronene, men også sikkerhetsmessig. Vi hadde ingen hendelser, alt forløp veldig trygt og sikkert, sier Lunde Ronge.

Etter hvert ble det mindre helikoptertrafikk over rasområdet – og mer dronetrafikk. Andøya Space Unmanneds pilot Nicholas Caprino Newhouse forteller i Dronenytt at han var imponert over kommunikasjonen, og håndteringen av luftrommet.

– Det var mange kokker, men ikke noe søl. Skillet mellom ubemannet og bemannet var tydelig. Med god kommunikasjon fra lederen i droneteltet, hadde vi ingen problemer. Vi visste alltid hva som foregikk.

Dronepilot Nicholas Caprino Newhouse var pilot for Andøya Space Unmanned. Her fotografert under operasjon ved det tragiske raset i Gjerdrum. Bak fra venstre Kenny Åserud og Jonas Amundsen fra Nedre Romerike Brann og redning. Tilsammen utførte de mer enn 110 timer i luften over rasområdet. Foto: Anders Martinsen

Se Dronemagasinets dronefilm fra skredområdet i Gjerdrum 

For rigid JTAC?

Fartøysjefene på henholdsvis Sea King og politihelikopteret sier i Dronenytt-sendingen at JTAC-ressursen var nødvendig for å holde oversikt. De stiller imidlertid spørsmålet om den kunne vært mer effektiv.

– For vår del er det ingen problem å jobbe over en drone, og ligge på 800 fot. Det er uproblematisk, og da kunne vi fått doblet effekten. Det er første gang jeg har jobbet med en JTAC-funksjon, og jeg opplevde det som et forsinkende ledd. Men etter hvert så jeg helt klart nødvendigheten av at noen holder i tråene og styrer en slik operasjon.

– Utfordringen ligger kanskje i at en JTAC blir for rigid, altså at vi ikke kan bruke alle kapasiteter effektivt samtidig. Kanskje er det der det største utviklingspotensialet ligger. Hvordan kan vi operere disse plattformene side om side, trygt, for å få mest mulig effekt på kort tid?  Vi trenger ikke argumentere for de forskjellige kapasitetene lenger, dronene har sin plass her – helt klart. Men hvordan kan vi få dette til å spille sammen på best mulig måte, sier Jurn Van Der Bovenkamp, som understreker at JTAC foreløpig er det beste verktøyet tilgjengelig.

– Men det kan videreutvikles, konstaterer han. Og får støtte av politipilot Ribe-Aakre.

– For vår del er det ingen problem å jobbe over en drone, og ligge på 800 fot. Det er uproblematisk, og da kunne vi fått doblet effekten. Det er første gang jeg har jobbet med en JTAC-funksjon, og jeg opplevde det som et forsinkende ledd. Men etter hvert så jeg helt klart nødvendigheten av at noen holder i tråene og styrer en slik operasjon.

Bekkemellem sier at dette skal evalueres.

– I det lille området her, med den andre koordineringen som var, er det kanskje litt «overkill» med en JTAC. Når vi snakker større geografiske områder med mindre oversikt, må det være noen som sørger for at inn- og utflyging blir koordinert.

Etter at droner har vært i lufta mer eller mindre kontinuerlig i flere uker, kan politiets Jørgen Lunde Ronge konstatere at erfaringene i Gjerdrum har gitt mye læring.

– Historien her er at de totale lufteressursene vi har tilgjengelig i samfunnet fikk spilt på hverandre på en veldig bra måte med sine komplementære kapasiteter. Det vi skal gå videre på nå, er å finne ut hvordan samspillet kan bli enda bedre.