Andøya Space i Gjerdrum:170 flyvninger. 70 timer i lufta og 24000 bilder

Det er 3. januar og fem dager etter det tragiske skredet i Gjerdrum. En av Andøya Spaces dronepiloter Nicholas Caprino Newhouse – gjerne omtalt som Nico – er på jobb under svært krevende omstendigheter sammen kolleger i Gjerdrum. Det har han vært siden han ble ringt opp på formiddagen 30. desember, få timer etter raset i Gjerdrum var et faktum. Raskt satte han seg i bilen og kjørte mot Gjerdrum. Oppgaven? Raskest mulig  levere sanntids dronedata til innsatsledere og andre relevante aktører på stedet  I tillegg produserer de 3D modeller til bruk i søk- og redningsarbeidet, også fra termiske bilder. Det skulle vise seg å bli en lang og krevende øvelse. Når Dronemagasinet møter Nico og hans dronekollega Roy Terje Halden 14. januar er operasjonen i Gjerdrum enn i gang.

Til høyre dronepilot Nicholas Caprino Newhouse fra Andøya Space i planlegging med Kenny Åserud og Jonas Amundsen fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen. De har fått et oppdrag fra politiets helikopter om å undersøke et område sør for raset. Kommunikasjon mellom aktørene går på nødnettet – det har vært helt sentralt for kommunikasjon mellom aktørene i luften og på bakken. Foto: Anders Martinsen

Det er en svært hektisk i droneteltet på vestsiden av rasområdet i Gjerdrum hvor dronepilotene har samlokalisert seg når Dronemagasinet for første gang møter noen av pilotene bak Norges største droneoperasjon. Flere droneoperatører har brukt droner i sitt arbeid, men det er Andøya Space som sammen med Nedre Romerike brann- og redningsvesen som dominerer innsatsen med droner.

Når vi skriver 16 januar har de to aktørene tilsammen utført over 110 timer i luften i Gjerdrum og mer enn 270 flyvninger er utført. Til tross for aktørene ikke har samhandlet i luften i et og samme område område tidligere er det ingenting i deres kommunikasjon som tyder på dette, tvert i mot fremstår det hele som meget organisert og koordinert. Det må det også være, for skal man kunne operere droner i et innsatsområde hvor det over en lang periode er et flyforbud med mindre du operere i dialog med innsatsledelsen krever det koordinasjon og god dialog mellom partene.

– Vi har delt bilder, kart og 3D-modeller med alle enheter som trenger det, blant annet geologer, som har vurdert hvordan skredet har utviklet seg og hvor trygt det er å sende inn folk. Liv har stått på spill og derfor så har vi prøvd å få det til å gå så fort som mulig. Vi har flydd opptil tre droner samtidig, med to forskjellige oppdrag. På det mest hektiske var det seks droner i luften over området. Det ene er å jobbe fort og det andre er å jobbe detaljert, sier Nico, som har jobbet med 3D-modellering i lang tid, mens han foretar et et raskt batteribytte – dronen er aldri slått av og er under et minutt senere i luften igjen, klar til å overvåke det kritiske arbeidet i håp om å redde flere liv etter skredet.

– Vi har delt bilder, kart og 3D-modeller med alle enheter som trenger det, blant annet geologer, som har vurdert hvordan skredet har utviklet seg og hvor trygt det er å sende inn folk. Liv har stått på spill og derfor så har vi prøvd å få det til å gå så fort som mulig. Vi har flydd opptil tre droner samtidig, med to forskjellige oppdrag. På det mest hektiske var det seks droner i luften over området.

Eksempel på kart som ble produsert av droner underveis i droneoperasjonen. Kort tid etter opptak kunne man produsere både kart og 3D modeller og dermed dokumentere endringer i landskap. Samtidig kunne man også ved hjelp av annen digital informasjon bidra til at dronedata ble benyttet for å koordinere mer presis søk- og redningsinnsats. Frem til 16. januar tok Andøya Space over 24.000 bilder av rasområdet i Gjerdrum. Foto: Anders Martinsen

– Etter å ha utforsket det lenge har vi klart å få til 3D-modeller med termiske bilder. Og takket være slike termiske bilder, fikk vi et kart fra den første natten etter vi kom hit, forteller dronepiloten i Andøya Space, som er en av Norges største droneoperatører og leverer dronesystemer og -tjenester til en rekke beredskapsetater over hele Norge.

Umiddelbart etter mange av flyvningene ble bildene fra opptakene lastet opp i prioriterte skytjenester som prosesserte 3D modeller og kart til bruk. Ved enkelte kart var produksjonen nede i 15-20 minutter etter opptak før den man hadde ferdig en høyoppløselig modell til bruk i søk- og redningsarbeidet. Nøkkelen som i mange andre innsatsoperasjoner var å levere ferdig prosesserte data og ikke rådata til innsatsledelsen.

Iskald operasjon i mange dager. Med temperaturer ned mot 15 minusgrader og 6-7 sekundmeter med vind var det krevende forhold for både piloter og utstyret som ble brukt. Her en DJI Matrice 300 på vei inn for landing. Foto: Anders Martinsen

Operasjonen etter raset er den største droneoperasjonen innenfor beredskap selskapet noen gang har utført. Totalt sett har et tjuetallspersoner vært involvert i operasjonen fra Andøya Space alene. I tillegg kommer innsatsen fra andre, blant annet Nedre Romerike brann- og redningsvesen som pr 16. januar hadde flydd rett over 40 timer tett på 100 oppdrag alene. Det krever et helt lag for å holde en så omfattende og krevende operasjon i luften over så lang tid.

Se Dronemagasinets dronefilm fra skredområdet i Gjerdrum 

Streamet direkte bilder til innsatsledelsen og NVE

Nedre Romerike brann- og redningsvesen er av etatene som opererer under Andøya Space, og det var de som kontaktet Andøya Space etter skredet natt til 30. desember for bistand. Andøyas egne piloter var på plass i 17-tiden på ettermiddagen. Raskt var dronene i luften og på det mest hektiske opererte opptil seks droner i luften samtidig for å utføre alle oppdrag som kom fra innsatsledelsen. Tidvis har det vært tøffe utfordringer med kulde og snø, men jobben med å skaffe oversikt var helt avgjørende.

– Det er viktig at vi får et godt overblikk over situasjonen. Alt blir streamet direkte til KO, og gjort tilgjengelig i opptak, forteller Nico mens hans klargjør en av Andøyas DJI Matrice 300 som har blitt brukt som primærmaskiner for oppdraget. Utstyrt med både optiske og termisk sensor kunne drone operere døgnet rundt.

At omstendighetene er dramatiske, forsøker han å ikke tenke så mye på.

– Jeg prøve å bare holde snuten ned i skjermen og se på bildene om vi finner noe varme. Vi flyr på grid, og får sett hver eneste millimeter av hele området, så når vi finner et varmetegn, tilkaller vi flysjefen og flyr ned for å sjekker. Deretter vil eventuelt et Sea King-helikopter komme, forteller Nico.

Overvåkning av raskanten var sentralt i mange dager for dronene. Inne i bebyggelsen som ikke var berørt av skredet foregikk det undersøkelsen av geologer og dronene ble benyttet for å holde raset under oppsikt så man raskt kunne varsle ved endringer eller bevegelser. Foto: Anders Martinsen

Se Dronemagasinets dronebilder fra skredområdet i Gjerdrum 

Tidlig planlegging

Alle beredskapsetater i innsatsområdet i Gjerdrum har brukt dronedata fra Andøya Space. Tallene 16. januar viser omfanget av droneoperasjonen:

• 170 flighter utført
• 70 timer i lufta
• Minst 16 3D-modeller produsert
• 24  000 bilder til kart
• 12 personer involvert direkte fra Andøya Space, totalt opptil 20 personer.

Mats Mikalsen Kristensen er VP Unmanned ved Andøya Space og gjør, to uker etter at operasjonen i Gjerdrum startet, en foreløpig oppsummering til Dronemagasinet.

Mats Mikalsen Kristensen, VP Unmanned i Andøya Space. Foto: Privat

– Vi har jobbet med dette i en årrekke, men dette er den første store nasjonale krisen hvor vi er en direkte ressurs. Det har vært en arbeidsbelastning som vi har vært forberedt på, men ikke opplevd tidligere. Systemene har fungert, og det at vi tidlig tok alvoret innover oss og gjorde vurderinger rundt hvordan vi kunne bidra inn mot de ulike instansene, har gjort at vi har klart å løse dette oppdraget og levere kontinuerlig. Tidlig ressursplanlegging har vært nøkkelfaktoren for oss, sier Kristensen, som er takknemlig for alle som har stilt opp døgnet rundt, også på helligdager.

– Det har naturligvis vært svært motiverende for oss å se at datafangsten vår har en reell verdi i det viktige arbeidet som har blitt gjort etter denne tragedien, sier han.

Kultur for samarbeid 

– Det har vært mange aktører i området, som har jobbet sammen for å få gode resultater. Hvordan har det fungert?

– Det har krevd god kommunikasjon, åpenhet og samarbeidsvilje, og det ble det satt en kultur for fra dag én, slik jeg har opplevd det. Både blant ressursene som har vært i feltet og de som har prosessert data videre. Man har utnyttet hverandres kompetanse og bygget hverandre gode, sier Kristensen, som har tatt mye lærdom fra operasjonen i Gjerdrum.

– Vi sitter igjen med viktige erfaringer lokalt hos oss, om hva en slik krise krever av ressurser, og hvordan vi kan bidra. Vi sitter også med erfaringer som vi må følge opp. Det gjelder ikke minst dataflyten. Ikke fra dronepilot til prosessering, det går fort, men derfra til å bli integrert i etatenes ulike systemer. Der er det fortsatt en vei å gå. Det blir en stor jobb for fremtiden.