Unikt konsept: Plantevernmidler sprøytes med drone

 – Teknologien er nå blitt moden nok til å ta i bruk droner til mer enn bare kartlegging i landbruket. Vi ser stor nytteverdi i det å frakte større last med droner, sier Atilla Haugen, daglig leder i Steinkjer-selskapet Biodrone AS, som nå leverer sprøyting, gjødsling og såing som dronetjeneste.

Ifølge Haugen er han førstemann i Norden som har tatt i bruk DJIs «sprøytedrone» Agras T16. Biodrone har også fått dispensasjon fra forskriftene som sier at det er forbudt å bruke luftfartøy til å spre plantevernmidler.

Haugen forklarer at tjenesten vil ha størst nytteverdi for bønder som driver med grønnsaker og bær, såkalt radkultur, fordi verdiene per dekar er store. Den vil også være et godt supplement til tradisjonelle metoder for kornbønder.

– Vi har stort fokus på at dronen er et supplerende verktøy. Det er få områder hvor man kan erstatte de tradisjonelle metodene fullstendig, sier Haugen.

Presisjonslandbruk

Når det gjelder sprøyting i kornåker er den tradisjonelle metoden traktor og åkersprøyte.

– Man kan ha opptil 30 meter sprøytebom og 2000 liter væske, mens dronen kan frakte optimalt 16 liter væske, så der har vi lite å stille opp med. Men hvis man bruker verktøyene sammen på ulike bruksområder, vil summen bli et veldig godt resultat. Med drone får man presis behandling, ingen kjørespor og liten dødtid mellom sprøytingen – det tar 15 sekunder å skifte batteri, forklarer Haugen.

Enkelt skifte av både batteri og påfyll av plantevernmiddel.

Nøkkelbegrepet i denne sammenhengen er presisjonslandbruk, altså en individuell tilpasning av behandlingen etter det ulike behovet på området.

– Man kan kartlegge et stort område og finne masse små felter som trenger tiltak. Da er det ineffektivt og lite praktisk å bruke traktor. Da kan man heller bruke droner til å punktsprøyte, -gjødsle eller -så. Det krever mindre plantevernmiddel og betyr færre kjørespor. Dermed blir det mer avling og bedre økonomisk resultat, forklarer Biodrone-gründeren.

Et annet potensielt stort marked for selskapets dronetjenester, er skog.

– Når det gjelder skog, er det vanlig å gå med en ryggtåkesprøyte for å spre plantevernmidler. Det er en vanskelig jobb. Man står med maske og det er varmt og klamt, og det innebærer en HMS-risiko å bevege seg i bratt terreng med sånt utstyr. En drone navigerer rundt eventuelle hinder, og punktsprøyter mens den flyr. Et regnestykke viser at to mann bruker cirka 100 timer på 150 dekar, mens en sprøytedrone kan ta i gjennomsnitt 50 dekar i timen, forteller Haugen.

Positiv bonde

Haugen forteller om en viss skepsis blant bønder før utstyret kom på plass. Etter hvert er han blitt møtt med mye positivitet. I forrige uke var Dronemagasinet med på en demonstrasjon hos bonde Hermod Fledsberg på By gård i Trøndelag. Her får Haugen konkrete tilbakemeldinger om hva som fungerer og hva som bør utvikles ytterligere.

– Det så veldig spennende ut. Jeg har troa på metoden, spesielt i ulike nisjer hvor tradisjonelt utstyr ikke er tilstrekkelig. For min egen del er det en del beiter hvor jeg ikke kommer frem med traktor, og hvor det det er lite praktisk å gå rundt med en sprøyte på ryggen. I disse områdene kommer jeg til å bruke dronetjenester, hvis det blir prismessig overkommelig. Jeg holder på å lage nytt beite et par plasser, hvor det ikke går å bruke traktor på grunn av stubber etter tømmerhugging. Der tenker jeg at Haugen skal sprøyte for å få bort ugress, og deretter bruke et frøapparat på dronen for å så beitet, forteller Fledsberg.

Bonde Hermod Fledsberg ble tydelig begeistret for kapasiteten og mulighetene som droner kan gi landbruker fremover – bare prisen er rett, sier han.

Han er positiv til anvendelse av sprøytedronen, men har også gitt tilbakemeldinger om at enkelte justeringer må gjøres før man er i mål med tjenesten.

– Sprøyting er strengt, og man skal bruke så lite sprøytemiddel som mulig. På grunn av vindstrømmer fra propellene, blir spredningen litt ujevn. Her er det en del trening og kalibrering som må gjøres, slik at han får dette godkjent. Da vil det bare være fordeler. Jeg tror alle bønder kunne tenke seg å få åkeren sprøytet uten å bruke traktoren. Utfordringen er naturligvis at det kan bli dyrt, sier Fledsberg.

Mottatt støtte og stipend

Haugen sier at kostnaden på tjenesten ikke er avgjort, men at den skal leveres for en pris som markedet aksepterer. Når det gjelder nøyaktighet og effektivitet, har Haugen startet et testprosjekt sammen med bioøkonomi-instituttet NIBIO.

– Vi skal måle dette på utstyret og få det svart på hvitt i en forskningsrapport, slik at vi kan utvide tillatelsene våre. Det går blant annet på å utvide spekteret på type plantevernmiddel, og innsnevre sikkerhetsavstander til vassdrag og lignende, forklarer Haugen, som er allerede er operativ, og med bookede oppdrag i kalenderen.

Biodrone har mottatt 700 000 kroner fra Innovasjon Norge i kommersialiseringstilskudd, samt et sparebankstipend på 250 000 kroner fra Sparebank 1. Samarbeidspartnere er Scandinavian Drone, Airsens, Allskog, NIBIO, T:lab, Norsk landbruksrådgiving og Mære landbruksskole.

– Vi ser på muligheten for å skalere opp med flere fartøy og flere piloter neste år. Vi skal også tilby rådgivning til bønder som vil komme i gang med kartlegging og annen bruk av droner, forteller Haugen.

Fra Mattilsynet

Dronemagasinet har henvendt seg til Mattilsynet med spørsmål om hva som kreves for å få dispensjon fra forbudet mot å spre plantevernmiddel med luftfartøy.

Mattilsynet har svart følgende per e-post:

For å få dispensasjon for å kunne bruke drone til forskningsformål, må man søke både om tillatelse til å bruke plantevernmiddel i ikke godkjent bruksområde til forskningsformål og tillatelse til spredning fra luftfartøy (annen spredning fra luftfartøy enn helikopterspredning).

Søknaden skal inkludere dokumentasjon som inneholder alle tilgjengelige opplysninger for at det skal være mulig å foreta en vurdering av mulige virkninger på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet.