Droner til onde formål: Slik skal politiet stoppe dem      

Dronerevolusjonen de siste årene har en bakside. Mennesker med onde hensikter har tatt i bruk droner til blant annet terrorhandlinger, smugling, overvåking og aktivisme.

Regjeringen var i sin dronestrategi i 2018 tydelig på at samfunnet må beskyttes mot ulovlig droneaktivitet. Felles enhet for nasjonale bistandsressurser (FNB) fikk samme år i oppdrag av Politidirektoratet å kartlegge politiets behov for en antidrone-kapasitet.

– Dette oppdraget er nå utført og man har i dag et tilstrekkelig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for hvordan man kan beskytte samfunnet mot droner, forteller Jan Otto Johansen, som er prosjektleder for mottiltak mot droner i FNB.

– På samme måte som politiet har behov for en viss grad av kontroll på bakkenivå, har de også behov for å kunne ha tilstrekkelig grad av kontroll i lufta. Det behovet blir stadig større, parallelt med utviklingen av droneteknologi. Får man for eksempel en dronehendelse på Gardermoen, må politiet kunne håndtere det. Selv om det er i lufta, er det fortsatt innenfor vårt samfunnsoppdrag. Vi har også en tett dialog med andre relevante samfunnsaktører, dette er ikke en utfordring som kan løses av politiet alene, sier han.

Les også om PRIO-forskernes rapport om dronetrusselen

Ingen enkel løsning

Markedet for antidrone-teknologi har blitt betydelig de siste årene, og grovt sett kan de tilgjengelige tiltakene deles inn i to segmenter: deteksjon og uskadeliggjøring.

Jan Otto Johansen (tv) jobber tett med Jørgen Lunde Rogne som leder Politiet droneprosjekt. Nå i høst skal droneprosjektet som Lunde har ledet evalureres, samtidig jobbes det med å øke ressursene til politiets anti-drone satsning. Foto: Anders Martinsen

– Trusselen er ikke nødvendigvis eliminert idet man har en observasjon, og heller ikke idet dronen er tatt ned på bakken. Det må avgjøres om det er noe spesielt med dronen, og eventuelt sørges for at den blir ufarliggjort. Da vil det også være behov for å finne ut hvem som har flydd den. Litt av utfordringen er at det er krevende å avgjøre om det var uvettig bruk eller onde hensikter som lå bak, forklarer Johansen.

Antidrone-systemer utfører deteksjon, sporing og identifikasjon blant annet ved hjelp av radiofrekvenser, visuelle signaturer, varmesignaturer og akustikk. Når det gjelder uskadeliggjøring er jamming det vanligste, altså at man forstyrrer signalet mellom drone og operatør. En rekke antidrone-systemer benytter også en kombinasjon av ulike metoder. Politiet ønsker ikke å kunngjøre hva slags teknologi de besitter, men man kan lese mer om tilgjengelige systemer i PRIO-rapporten Countering the Drone Threat.

– Det finnes ingen systemer som fungerer i alle sammenhenger og det er derfor gjerne nødvendig med flere ulike type sensorer. Man trenger også prosedyrer og rutiner for operasjonell drift av systemet man anskaffer. Hvilke type systemer som er best egnet i hvert enkelt tilfelle vil være avhengig av en rekke faktorer. Vi finner mange gode tanker og ideer på markedet, men det er en sammensatt problemstilling, og det fins ikke én enkel løsning, forteller Johansen.

Utsatt for dronetrussel? Enkelte mener at det i Oslo er flere områder som bør skjermes for dronebruk, et slikt område kan være området rundt Stortinget og Slottet. Foto: Anders Martinsen

Juridiske utfordringer

I september 2019 ble det utført droneangrep mot to oljeanlegg i Saudi-Arabia, det ene ofte omtalt som verdens største og viktigste. Ti droner med eksplosiver ble da brukt i et koordinert angrep som førte til en rekke branner og store skader. Saudi-Arabias oljeproduksjon ble ifølge rapportene halvert.

Hendelsen førte også til debatt om norske forhold. Daværende justisminister Jøran Kallmyr skrev i etterkant dette, på spørsmål fra Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet om sikring av norsk sivil infrastruktur mot droneangrep:

– Politiet har per i dag begrensede muligheter til å detektere droner. Når det gjelder reaksjonsmidler for å ta ned ulovlige droner, har politiet et nært samarbeid med Forsvaret, som bistår med relevante kapasiteter til løsning av konkrete situasjoner uten at jeg kan gi detaljert informasjon om samarbeidet.

PRIO-forsker Andra Silkoset har tidligere forklart at det juridiske kan være en utfordring for politiet i antidrone-arbeidet, og at politiets adgang til jamming er begrenset til nødrettssituasjoner. Det er imidlertid blitt gjort analyser fra politiets side, for at lovverket skal kunne endres og tilpasses den teknologiske utviklingen. Politidirektoratet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om regelverksutvikling på området.

– Vi har nå politilovens paragraf syv, hvor det fremgår at politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, samt å avverge eller stanse lovbrudd. I slike tilfeller kan politiet gripe inn på ulike måter, blant annet ved å regulere ferdsel eller ta gjenstander i forvaring, sier Johansen, og legger til:

– Det er viktig med et regelverk som også gir alle aktører muligheten til å henge med i droneutviklingen, slik at man ikke ender opp med å forby det man ikke liker eller kan nok om.

Så er spørsmålet: Hvordan skal antidrone-aktiviteten organiseres i politiet fremover?

– Det er vanskelig å se inn i glasskula , men på kort sikt er det lagt til FNB. Erfaringer gjort i andre land tilsier at dette kan være en hensiktsmessig måte å organisere en slik kapasitet på. Måten man håndterer enkelte radiokontrollerte eksplosiver på er ikke ulik måten man håndterer en drone på, og dessuten er det mulighet for at droner kan bli brukt som plattform for eksplosiver. Dagens organisering gjør det mulig å operere antidronearbeidet som et helhetlig konsept og dermed oppnå både økt innsatsevne og bedre ressursutnyttelse. Antidronetiltak er en kontinuerlig lærings- og utviklingsprosess som følge av droneteknologiens raske utvikling, og det stilles derfor store krav til spesialkompetanse. Man må begynne et sted, så får vi heller se om det er behov for å skalere opp over tid, sier prosjektlederen.

En ny type trussel

At konsekvensene kan være store dersom en hendelse først inntreffer, så vi på Gatwick i 2018, hvor manglende evne til å normalisere situasjonen fikk alvorlige følger. Flyplassen ble stengt i flere dager etter en droneobservasjon, og 140 000 passasjerer ble berørte. Droneoperatøren ble aldri funnet, men etter det Dronemagasinet erfarer antas den ulovlige flyvningen å være utført med onde hensikter.

Vi har også sett at tallet dronehendelser i Norge har vært økende de siste årene.

– Selv om det er flere vesentlige forskjeller på droneangrepene i Saudi-Arabia og hendelsen på Gatwick er det ingen tvil om at droner utfordrer vår tradisjonelle måte å tenke sikkerhet på. Når det gjelder potensielle angrep mot folkeansamlinger og flyplasser, er droner bare én mulig plattform. Men den er relativt ny, og den kommer luftveien. Det gjør det til en annen type trussel, selv om det trolig fins andre og enklere måter å oppnå det samme på. Vi er et åpent samfunn, og vi har ikke mange låste dører eller piggtråd mellom befolkningen og statsoverhoder, sier Johansen, som mener at det per i dag er uvettig bruk som representerer den største utfordringen med droner.

– Selv om piloten ikke har onde hensikter, kan dronen likevel utgjøre en trussel, konstaterer han.

Les også: Kan gi 20 000 i bot og fengselsstraff

Reglene for bruk av droner finner du her

Dronemagasinet følger opp antidrone-temaet