Dronesuksess hos Statens vegvesen – Nå vil de øke bruken

Statens vegvesen har brukt droner siden 2014, og de to siste årene i stort omfang. Fredag arrangerte de i samarbeid med UAS Norway et webinar som satte fokus på fremtidig bruk av droner, deltakere var ledere fra hele organisasjonen til Statens vegvesen.

Vegvesenet har samlet all dronevirksomhet under én paraply i organisasjonen, og planlegger nå å utvikle en digital plattform for denne virksomheten. Deretter vil de utvide bruken.

– Vi ser for oss å gjøre anskaffelser av nye droner i nær fremtid. Vi håper å få til rammeavtaler for å sikre at vi får godkjente leverandører og support. Sikkerhetsperspektivet i forbindelse med anskaffelse av droner er veldig viktig, sier Tore Magnus Follinglo, som er ansvarlig leder for dronevirksomhet i Statens vegvesen.

Dronebilder er viktig i forbindelse med ulykkesanalyser, og vil bli enda viktigere i fremtiden. Foto: Statens vegvesen (Fra webinaret).

6000 broer

Dronevirksomheten i Statens vegvesen er definert innen fem fagområder:

• geodatafangst (kartgrunnlag, DTM, geomatikk)
• geofag (kartlegging/beredskap av skredområder, rådgivning)
• trafikkulykker (UAG, beredskap)
• kommunikasjon (visualisering og informasjon)
• bruinspeksjon (inspeksjon vedlikehold)

Med 6000 broer i Norge, utgjør det siste punktet en stor del av dronevirksomheten i Vegvesenet.

I 2019 var det rundt 130 aktive piloter i organisasjonen, i dag er det noen færre på grunn av regionreformen. Vegvesenet bruker både fixed wing-droner og multirotordroner til ulike operasjoner.

Follinglo ser for seg at så fort den digitale plattformen er på plass, vil Vegvesenet ta neste steg. Dette vil trolig skje allerede i løpet av året. Follinglo anser ulykkesanalyser, bru-inspeksjon,  utbygging og anleggsprosjekter som de områdene hvor de kan få størst utbytte av nye droneanskaffelser.

Trygt og sikkert

Gevinsten av dronebruk oppsummerer Vegvesenet slik under webinaret:

• Effektivisering
• HMS
• Økonomi
• Innovasjon

– Effektiviseringen ser vi i stor grad. Fra et geomatikk-perspektiv innebærer det at man kan dekke områder som tidligere tok fem timer til fots, på ti minutter. Når det gjelder HMS kan vi nå bruke droner til trygg og sikker dokumentasjon, mens vi før måtte klatre i bratt terreng eller stå på lastebiltak for å få oversikt, utdyper Follinglo.

Gulleik Vatnebryn fra trafikant- og kjøretøyavdelingen, med en DJI Mavic 2 – dronen Vegvesenet bruker mest i dag. Foto: fra webinaret

Trafikksikkerhet og fremkommelighet

Veidirektør Ingrid Dahl Hovland påpekte i webinaret en ting som hun mente ofte er underkommunisert i forbindelse med dronebruken i Vegvesenet.

– Det å knytte teknologien opp mot behovene på veiene, er noe vi kan bli enda flinkere til. Droner kan også bruke med tanke på å forstå trafikkbildet ute på veiene våre. De kan gi god oversikt over trafikksituasjonen til enhver tid, slik at vi for eksempel kan skilte omkjøring hvis det er forsinkelser. Det bidrar til god flyt for trafikantene. Det er viktig at alt som gjøres på teknologisiden ses opp mot trafikantene: trafikksikkerhet og fremkommelighet. Alt vi gjør, handler om å skape trygghet og forutsigbarhet for dem, sa hun, og understreket også verdien av samspill med leverandører og utviklere.

Bildet tatt med drone av Junkerdalselva i Saltdal kommune viser hvordan et skred blokkerer elva, noe man ikke ville sett fra veien. Foto: fra webinaret

– Det er viktig at vi får med oss gode leverandører som kan bringe oss fremover. Et godt samarbeid ut i det private markedet er viktig for å bygge opp gode pilotprosjekter.

Stort mulighetsrom

Veidirektøren snakker også med Dronemagasinet LIVE denne uken, hvor hun omtalte fredagens webinar som «veldig vellykket» og «en eye-opener».

– Det er et sært tema, men et bredt tema, for mulighetsrommet er så stort, konstaterer hun.

– Det er stor interesse for dette faget hos oss. Vi er også opptatt av at vi klarer å koble på eksterne miljøer, leverandører og brukere, og andre aktører som er viktig inn mot luftfart. En tett dialog med leverandørindustrien er viktig for oss, for å utvikle den beste teknologien for trafikanten, sier Dahl Hovland.

I Dronemagasinet LIVE er også Morten Goodwyn, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har en doktorgrad i kunstig intelligens. Han slår fast at større datamengder også gir større mulighetsrom.

DRONEPRAT: Veidirektør Ingrid Dahl Hovland og Morten Goodwyn (med doktorgrad i kunstig intelligens) i samtale med UASN-leder Anders Martinsen (t.v) under Dronemagasinet LIVE denne uken.

– Det som skjer når man har store datamengder, for eksempel i forbindelse med inspeksjon av veier, rekkverk eller fjellområder hvor det er rasfare, er en prosess som er vanskelig og tidkrevende for mennesker. Da kan kunstig intelligens hjelpe til, og for eksempel finne ut hvor det er fare for skred. For å få det til, må programmene trenes opp med data. Jo flere bilder man får inn, jo bedre blir algoritmene. Og siden teknologien går så fort, og den fordrer store mengder data, må man samle inn data og hele tiden utforske hvor langt teknologien har kommet, og utnytte det. Droner er et av de eksemplene hvor man virkelig kan spille sammen med en algoritme, for eksempel til å hente inn data, forklarer han.

For Statens vegvesen er det nå et viktig fokus å bli gode på stordata-håndtering.

– Mye av læringen og teknologien i Statens vegvesen, sett fra mitt ståsted, har frem til i dag vært å samle inn og ha oversikt og lære i egen organisasjon. Vi har vært lite flinke til å bruke det i analyser for sluttbrukeren, som er trafikanten. Da er vi over på et helt annet fokus, når det gjelder det å stå forstå kundens behov og skape forutsigbarhet for trafikanten, både når det gjelder trafikksikkerhet og framkommelighet. Det er det vi jobber for hver dag, sier Dahl Hovland.

Trenger bidrag fra bransjen

Hva kan så dronebransjen gjøre for å møte Statens vegvesens behov?

– Å forstå hva dataen egentlig er, er en fagspesifikk forståelse som vi ikke kommer utenom. Dronebransjen kan forstå hva slags data som kan samles inn, og hvordan de kan brukes til å trene opp algoritmer, og hvor man må ha mennesker inn i bildet. Når man forstår den prosessen, forstår men også hvordan droner kan samle inn data sånn at vi kan få en nytte for de som faktisk trenger det, sier Goodwyn.

Illustrasjon av hvordan kunstig intelligens for eksempel kan vise skader i veien. Foto: fra webinaret.

Veidirektøren samtykker.

– Det er et stort sprang for oss å jobbe med stordata i en helt annen skala enn tidligere. da trenger vi det gode eksemplet fra industrien, leverandørleddet og dronemiljøet for å utvide vår egen kompetanse på å anvende data og bygge kunnskap for fremtiden, sier Dahl Hovland.

– Det går på mulighetsrommet for å anvende data, hvordan skal vi bruke dette for å bygge algoritmer for å gi gode analyser av trafikksituasjoner. Til slutt handler alt om bruken av veien. Dette skal være hjelp til å drifte og drive veinettet vårt på best mulig måte for samfunnet, konstaterer hun.

Innkjøpskompetanse

Even Birkeland er flyoperativ inspektør i seksjonen for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, og deltok også i webinaret fredag. Han påpekte viktigheten av innkjøpskompetanse i en organisasjon.

– Droner som redskap blir ofte undervurdert. Ressursene som skal inn blir undervurdert, og man har kanskje ikke den kompetansen man burde ha på innkjøpssiden. Man må definere rammer på innkjøp som skiller seriøse aktører fra de mindre seriøse. Mitt beste tips er å ikke gå for det billigste, men verifiser kvalitet på leveranse og kultur hos leverandøren, sa Birkeland, og oppfordret til å ta en prat med Luftfartstilsynet ved behov.

Birkeland understreket også at droneaktiviteten må integreres i den øvrige virksomheten, og ikke være en boble på utsiden. Han oppfordret dessuten til å bygge et miljø internt som har kultur for erfaringsutveksling.

– Når dere og andre skal kjøpe dronetjenester og/eller implementere droner i egen virksomhet, må dere sette av nødvendige ressurser til at ansvarspersonene kan gjøre jobben sin skikkelig og at pilotene får tilstrekkelig tid til å trene, slik at dere får en sikker dronevirksomhet som er integrert i selskapets øvrige drift.