Slik brukes drone i leteaksjoner: Vi ble med på øvelse

Savnet: Mann i 40-årene, 175 centimeter høy, ikledd svart treningsbukse og blå overdel.

Det er de harde fakta når fagleder Thomas Dønnestad i Vest-Agder Røde Kors sender ut et lag for å lete, og politibetjent Christian Ekra fra Vest Agder politidistrikt fyrer opp sin Matrice-drone mot himmelen.

Klargjøring i løpet av få minutter. Det tar ikke mange minuttene før dronen er i luften. Samtidig gjør Røde Kors seg klar til søk fra bakken.

Vi er på øvelse, og stedet er Sørlandsparken utenfor Kristiansand. Intensjonen er å vise samspillet mellom drone og menneskelige ressurser under søk- og redningsaksjoner.

Gjennomtenkt

Denne gangen er den «savnede» UASN-leder Anders Martinsen, og han har nå gjemt seg et eller annet sted i skogholtet. Det er en spektakulær vårdag i Kristiansand, med alle sørlandske klisjeer: sol, blå himmel og plenty med varmegrader.

Når Røde Kors-laget går ut på leting er det ikke på måfå. Dønnestad har gitt kvartetten all nødvendig informasjon som er tilgjengelig for politiet. Alder, kjønn, beskrivelse av medisinsk tilstand og omstendigheter rundt forsvinningen.

– Det er nøye gjennomtenkte metoder som ligger til grunn for et søk. En jogger eller en jeger har et annet adferdsmønster enn en bærplukker eller enn en turgåer, en som er mentalt syk har et annen bevegelsesmønster enn en som er frisk – og så videre. Vær og terreng kan også til en viss grad ha noe å si. Det vi først og fremst skiller mellom er om det er utmark eller urbant område, forteller Dønnestad til Dronemagasinet

Se video fra øvelsen – og mer dronestoff – i Dronemagasinet LIVE

Vanskelige forhold

Politibetjent Ekras Matrice er på vei inn i skogen, hvor vår mann befinner seg.

Noen meter unna ham står droneoperatør Ekra med øynene festet på kontrolleren. Dronen er blitt et effektivt verktøy for politibetjenten. Det tar fem minutter fra han ankommer åstedet, til Matricen er i lufta. Utfordringene ligger i det administrative.

– Det er et strengt regelverk, og man må være sertifisert. Vi har dialog med flyplass og luftambulansen for å forhindre ulykker. Og så kan naturligvis vær og vind være krevende. Vi har støtt på problemer med sterk vind noen ganger. Da får vi en advarsel på skjermen, og må gjøre en vurdering om vi skal fortsette eller avbryte, sier Ekra.

Det varme sørlandsværet er helt sikkert til glede for mange i landsdelen, men for droneoperatøren med termisk kamera er det en utfordring.

– Det er vanskelige forhold. Det er tett med trær, og de har omtrent samme temperatur som den savnede, sier politibetjenten som fikk betydelig oppmerksomhet for tre uker siden, da han ved hjelp av Agder-politiets drone bidro til å finne en savnet kvinne i Mandal.

SE MER: Politiets droneprosjekt 

Tro på dronen

I tillegg til brann, helse og politiets egne ressurser, fins det en rekke frivillige organisasjoner som kan involveres i en leteaksjon. Politiet har også redningshelikoptre og eget helikopter som mulige ressurser, men disse er underlagt en prioritering og ikke alltid tilgjengelige. Da kan dronen være et godt alternativ. Thomas Dønnestad har allerede vært med på et par oppdrag hvor drone har vært involvert. Han tror det blir mange flere.

– Jeg har veldig tro på dronen som verktøy. Den kommer fort opp i lufta, får hurtig overblikk, og dersom temperaturforholdene tillater det vil det termiske kameraet kunne gi mye god informasjon ovenfra, sier Røde Kors-faglederen.

Organisasjonen hans har over 40 000 frivillige i Norge, og hjelper årlig mer enn 1000 mennesker som har gått seg bort eller skadet seg på tur. Dønnestad har vært med i Røde Kors i snart 20 år, og har deltatt i mange leteaksjoner.

– Det å være med på en slik aksjon er først og fremst givende, og noen ganger kan man være med å bidra til å redde et liv. Av ulike grunner kan det naturligvis være tøft også, men det er en grunn til at jeg har holdt på med dette så lenge.

Funn

Christian Ekra er svært konsentrert mens han tolker bildene han ser på kontrolleren. I en reell leteaksjon ville både innsatsleder og operasjonssentral kunnet følge med på dronens datafangst på en nettside.

Ser du den savnede? Dette er bildet droneoperatøren må vurdere underveis. Fasit lenger ned i saken.

Nå er ikke lenger den summende lyden fra Ekras Matrice hørbar i vår posisjon. Maskinen er et godt stykke ute i skogen når Dønnestad får beskjed over radioen:

– Nå har mannskapet mitt funnet en person som passer beskrivelsen av den «savnede».

Martinsen er lokalisert, etter å ha gjemt seg under en trestamme.

I en reell situasjon ville neste steg for Røde Kors-laget vært pasientkontakt.

– Vi stiller kontrollspørsmål for å kunne bedømme tilstanden, og agerer deretter. Så vurderes transport – eventuelt ambulanse, som kan ta personen til sykehus, forteller Alexander Øen som er en av de som har deltatt på Røde Kors-laget.

– Dette var en artig oppgave, og det var interessant å få sett samspillet i praksis. Personen lå under en gammel råtten trestamme som hadde veltet, så han var trolig godt skjult fra lufta, men for oss var det ingenting som skjulte ham, sier Øen.

Artig oppgave

Da Ekra hører at Røde Kors har gjort et funn, snur han dronen for å komme i posisjon.

– Letemannskapene var i bevegelse, og dermed lettere å få øye på. Da skrudde jeg over til vanlig kamera og fikk zoomet inn, og da så jeg den «savnede». Han lå under en trestamme som gikk i ett med kroppen hans. Selv nå som jeg vet hvor han er, er det vanskelig å skille ham fra trærne med det varmesøkende kameraet. Effekten er bedre om natten og i kalde årstider. Da får vi i større grad utelukket de de ulike elementene i naturen, sier han.

Her er fasiten fra bildet over. Som vi ser er det mange varmesignaturer for droneoperatøren å ta hensyn til. Den savnede ligger fortsatt under en trestamme når han blir lokalisert av Røde Kors-mannskapet.

Dronen kan fortsatt ha en funksjon i området, selv når den savnede er lokalisert.

– Når en av ressursene har gjort et funn, opereres det først og fremst fra bakken. Men dronen kan henge over området og gi en sanntidsforståelse av hva som skjer der ute. Bildene og dataen kan deles internt i politiet, og dronen er et øye på sidelinjen. Da kan den jo også være en god veiviser hvis vi man skal ha inn supplerende hjelp, sier Dønnestad.

Mange bruksområder.

Den savnede er kommet ut av skogen, og er i svært så god behold. Deltakerne i dagens øvelse slår fast at «samspill» er et nøkkelord. Droner og andre ressurser skal utfylle hverandre. Ofte vil det være naturlig at dronen leter der det ikke er hjelpemannskaper, ikke minst rundt skrenter og høye fjell. Hvorvidt en droneoperatør blir tilkalt i en leteaksjon, kommer an på flere faktorer.

UASN-leder Martinsen (t.v) er funnet av Røde Kors-mannskapet. Fra høyre Audun Hattrem-Berge, Alexander Øen og Connie Breivik(delvis skjult).

– Det er ofte tilgjengelighet det går på, men dersom det er fare for liv og helse er det ikke noe problem å kalle ut ekstra mannskap, sier Ekra.

Agder politidistrikt er, sammen med Troms og Trøndelag, en del av et pilotprosjekt i Politiet, hvor droner er blitt testet ut som verktøy siden høsten 2019. Ekra hadde ingen erfaring som dronepilot før prosjektets oppstart i fjor.

– Prøveperioden har gått veldig bra så langt. Jeg ser flere og flere bruksområder for politiet. I leteaksjoner kan den bidra til å redde liv, men den kan for eksempel også gi situasjonsforståelse under brannslukning og brukes til å isolere bygg i forbindelse med pågripelser – og frigjøre mannskap som skal inn, sier Ekra.

Mer positivitet

Politibetjenten opplever at en viss skepsis til droneprosjektet innad i politiet, har snudd.

– I starten så kanskje ikke alle hvilke muligheter dronen kan gi, men etter at man har fått sett bildene live, så har dette blitt mer og mer positivt mottatt. Dronen gir et unikt overblikk, og det er vanvittig god kvalitet på bildene, forteller droneoperatøren.

Politibetjent Ekra har ikke rukket å få så lang erfaring som droneoperatør, men han har allerede opplevd å finne en savnet med drone. Og han er spent på fortsettelsen for Politiets droneprogram.

Droneprosjektet skal i utgangspunktet evalueres høsten 2020. Målet er å bygge ut prosjektet til å innbefatte ytterligere politidistrikt. Ekras vellykkede oppdrag i Mandal i april var et viktig steg på veien.

– Det var veldig gøy med så mye oppmerksomhet rundt den operasjonen. Det var et voldsomt løft for prosjektet. Forhåpentligvis kan vi ta i bruk droner på enda flere områder fremover. Jeg er spent på hva som skjer i løpet av året, sier Ekra.