Historien bak de unike dronebildene fra Gardermoen
Koronakrisen går hardt utover luftfartsbransjen, noe UAS Norway kan dokumentere med unike dronebilder fra Oslo lufthavn forrige uke. Operasjonen krevde mye forberedelser og omfattende planlegging.28. april 2020. Koronatiltakene har vart i mange uker, og det er en spesiell tid for oss alle. Det bærer også Oslo lufthavn preg av. Normalt er det 80 000 passasjerer på Gardermoen i løpet av et døgn. I dag er tallet 4000. Normalt er det 800 flybevegelser. I dag er det 150. 95 prosent av kommersiell flytrafikk er kansellert.
Det er en trist og helt spesiell situasjon. Fotograf og UAS Norway-leder Anders Martinsen ønsket å dokumentere den for ettertiden ved hjelp av droneteknologi.
– Luftfarten er hardt rammet av koronapandemien. Da vi hørte at fly var parkert og passasjertrafikken stoppet opp, ønsket vi å dokumentere denne alvorlige situasjonen. Med droner kan vi ta bilder fra unike vinkler og posisjoner, og komme til fra steder som er umulig med tradisjonelt kamera, sier Martinsen.
SE DEN UTROLIG DRONEFILMEN HER
Komplisert oppdrag
UAS Norway tok kontakt med Oslo lufthavn 10. april, for å presentere ideen om å ta dronebilder av flyplassen. Responsen var god. Partene hadde deretter et møte, hvor også Stian Kavli i Avinor Flysikring deltok. Kavli er flygeleder og supervisor i kontrolltårnet på Oslo Lufthavn.
– I utgangspunktet sitter det langt inne å godkjenne en slik operasjon, sier han.
Det var ønskelig å tillate flyvningen for å få dokumentert hvordan situasjonen er i denne spesielle tiden
– Grunnen til at vi kunne tillate det nå, er at trafikkbildet er sterkt redusert, og det er lengre perioder uten flytrafikk. Det var også ønskelig å tillate flyvningen for å få dokumentert hvordan situasjonen er i denne spesielle tiden, forteller flygelederen.
Kavli, UAS Norway og flyoperativ avdeling på Oslo lufthavn ble enige om premissene for flyvningen.
– Vi besluttet hvilke soner man kunne fly i, hvilke høyder som kunne tillates og hvilke områder som måtte unngås. Forsvaret har noen anlegg som ikke skulle berøres, og i tillegg er det noen innflyvnings-hjelpemidler som kan bli påvirket av radiosignaler hvis man kommer for nær. Det ble også laget en risikoanalyse for tiltak i forbindelse med flyvningen. Mitt fokus var å unngå at dronen skulle komme for nær flytrafikken og at et eventuelt tap av kontroll av dronen ikke skulle få alvorlige konsekvenser, sier han.
Risikoreduserende tiltak
Oppdraget krevde omfattende planlegging fra UAS Norway sin side. Droneflyvning på flyplass er en sjelden øvelse, med verdier for flere milliarder parkert på bakken. UASN søkte derfor bistand hos Morten Raustein, som er operativ leder for sivil flyplassdrift ved Ørland flystasjon, og jobber med risikoanalyse i det daglige. Hans innspill gikk blant annet på valg av tidspunkt, type drone, utstyr på dronen og aktuelle områder å fly i.
– Dette er Norges største flyplass, og risikoanalysen som gjøres forut for flyvningen er helt avgjørende, konstaterer Raustein.
Som ansvarlige operatører må vi ivareta sikkerheten uansett
– Flyvningen skulle gjøres på et tidspunkt med lite aktivitet på Gardermoen, og det i seg selv var jo et risikoreduserende tiltak som bidro til at operasjonen var gjennomførbar. I tillegg ble det gjort flere konkrete vurderinger om rutevalg for å unngå potensiale skader på personell og materiell. Det ble også etablert varslingsprosedyrer for å informere de som kunne bli eksponert for risiko ved overflyvning, og tilrettelagt for koordinering med lufttrafikktjenesten – som også var helt avgjørende for at operasjonen kunne utføres, forteller han.
Det ble bestemt at det utendørs ved behov kunne man bruke droner med fallskjerm, som var sertifiserte og godkjente for flyvning over mennesker. Innendørs skulle det brukes en Mavic Mini med beskyttelse for propeller.
– Den er under 250 gram, og det i seg selv er et risikoreduserende tiltak. Vi så dessuten bort fra at flyvning innendørs ikke er omfattet av særskilte regler. Som ansvarlige operatører må vi ivareta sikkerheten uansett, og vi bestemte å utføre flyvningen med de samme sikkerhetstiltakene som om det skulle vært utendørs, forteller Raustein.
Trist og spesielt
Etter nesten to uker med planlegging, blir flyvningen gjennomført 27. og 28. april. Det er begynt å bli kjølig i hovedstaden når operasjonen starter på tidlig kveld. Anders Martinsen har med seg Hans Torgersen, til vanlig dronefotograf i Aftenposten som co-pilot for UAS Norway, og Stian Kavli tar seg av kommunikasjonen med kontrolltårnet under flyvningen.
– Vi hadde vedvarende dialog med tårnet. Flyvningen ble tilpasset trafikkbildet, slik at vi fikk ti minutter i enkelte perioder, og litt lengre tid dersom det ikke var noen fly på vei ut eller inn. Det gikk veldig greit. Og det jeg har sett av bildene ser veldig bra ut, sier Kavli, som tidvis opplever at droner kan være en bekymring, når det flys ulovlig i nærheten av flyplasser. Denne gangen ble de brukt med et godt formål. Etter ønske fra Avinor er UAS Norways bilder fra Gardermoen også tilgjengelig for fri redaksjonell bruk.
– Det vil være interessant å ha dokumentert hvordan situasjonen er i denne krisen. Det er veldig spesielt og trist å oppleve den reduserte aktiviteten på lufthavnen, og hvilke følger det får for flyselskapene og de ansatte. Disse bildene kommer veldig tett innpå, og man får et godt innblikk i hvor mange fly som står parkert og hvor lite virksomhet det er på Gardermoen, sier Kavli.
Historisk flyvning
Flyvningen varte til nærmere midnatt, og Anders Martinsen nøler ikke med å beskrive operasjonen som historisk.
Jeg har vært fotograf i 30 år, og for meg fremstår dette som noe av det sterkeste jeg har gjort
– Meg bekjent har ikke en slik flyvning vært utført i et slikt omfang tidligere. Målet vårt er å spre kunnskap i det flyoperative miljøet, og at også aktører som Avinor opplever at droner kan ha en funksjon i forbindelse med drift, inspeksjon, vedlikehold og sikkerhet. Det vil hele bransjen ha interesse av, sier han.
Martinsen kunne på nært hold se hvor sterkt luftfarten preges av koronasituasjonen. UASN-lederen slår fast at det er første gang han har sett avgangshallen på Gardermoen med så få passasjerer at han kunne navngi hver eneste en av dem.
– Det var spesielt, og veldig trist. Vi som jobber med droner er en del fremtidens luftfart, og vi kan bare håpe at ting normaliserer seg snart. Jeg har vært fotograf i 30 år, og for meg fremstår dette som noe av det sterkeste jeg har gjort. Bildene snakker for seg selv. De forteller en veldig tydelig historie, sier han.